Simen Høvik (22) ble oppdaget tidlig. Allerede i barnehagen var det ansatte som fanget opp at noe ikke var som det skulle. Han fikk derfor raskt den hjelpen han trengte. I dag jobber han som anleggsarbeider og snakker åpent om sine språkvansker.

Men Simen er et unntak.

– Vi har dessverre sviktet disse menneskene overalt i hele verden. Og nå er det på tide at vi gjør noe med det. Vi har ikke noe mer tid å miste, sier Tamara Kalandadze, forsker ved Høgskolen i Østfold.

Vanligere enn autisme – men nesten ukjent

Utviklingsmessig språkforstyrrelse, eller Developmental Language Disorder (DLD),  forekommer hos én av 14 mennesker. 

Det innebærer betydelige vansker med å lære, forstå og bruke både skriftspråk og talespråk. Likevel er tilstanden nesten ukjent sammenlignet med for eksempel dysleksi.

– En hovedforklaring er at det har vært veldig mye uklarheter og uenigheter om hva tilstanden som vi i dag kaller DLD, skulle hete, og når diagnosen skulle settes, forklarer Kalandadze.

I den første norske studien av voksne med DLD basert på dybdeintervjuer, har Kalandadze og kolleger intervjuet 13 voksne mellom 20 og 32 år om deres opplevde erfaringer. 

Resultatene, som nylig er sendt inn til det vitenskapelige tidsskriftet Collabra: Psychology, tegner et tydelig bilde: DLD påvirker alle aspekter i livet.

Mobbing og utfordringer med psykisk helse

Deltakerne i studien beskriver forsinket eller feilaktig diagnostisering, mobbing, manglende støtte i skolen og konsekvenser for psykisk helse, utdanning og arbeid.

– Vi vet at mobbing er en vanlig opplevelse. Elever med DLD opplever det veldig ofte. Og så vet vi at det er en sammenheng mellom språkvansker og psykisk helse, sier Kalandadze.

Hun forteller at forskningen viser høy forekomst av angst og depresjon hos personer med DLD, men at forskerne ennå ikke vet nok om hvorfor det er slik.

Simen opplevde heldigvis et annet skoleløp. På Iddevang barneskole i Halden hadde han en liten klasse på 14 elever med et trygt miljø.

– På skolen var det veldig få som har klart å mobbe meg for språkvansker. Men det er fordi jeg er selvsikker i min språkvanske. Og det er fordi jeg har hatt en god oppfølging fra barnehagen til skolen til voksenlivet, forteller han.

Mangler grunnleggende kunnskap

En ny rapport fra Dysleksi Norge viser hvor lite kunnskap om DLD lærere får når de tar utdanning. Samtidig forskes det altfor lite på tilstanden, både internasjonalt og i Norge.

– Det er det vi er mest bekymret for. Men for å planlegge og gjennomføre et ambisiøst forskningsprosjekt, så trenger vi forskningsmidler. DLD-forskningen trenger finansiering, sier Kalandadze.

Forskeren mener kunnskap om DLD må inn allerede i barnehagelærer- og lærerutdanningen, slik at fagpersoner kan avdekke og finne de som trenger hjelp tidlig.

Vanskelig å forstå – og bli forstått

For Simen handler hverdagen ofte om å be folk gjenta seg.

– Med mine språkvansker må jeg ofte høre ting veldig mange ganger for å forstå det som blir sagt. Og da er det ganske vanskelig i en arbeidssituasjon når sjefen skal si det 80 ganger til deg for at du egentlig skal forstå det én gang, sier han.

Samtidig kan han selv si ting veldig direkte, noe ikke alle liker.

– Mange går rundt grøten for å si ting. Det gjør jo ikke jeg. Jeg sier ting rett ut til en person. For jeg klarer ikke å beskrive det som mange andre gjør.

Kalandadze understreker at dette handler om mer enn bare å lære personer med DLD å forstå oss andre som ikke har DLD.

– Kommunikasjon er en dialog. Alle som er involvert har ansvar for at kommunikasjonen skal lykkes. Det betyr at de som ikke har DLD, må prøve å forstå hva DLD innebærer, og tilpasse samtalestilen basert på det, sier hun.

Åpenhet som strategi

Studien til Kalandadze og hennes medforskere viser at voksne med DLD etter hvert lærer strategier for å mestre hverdagen. Noen velger åpenhet, andre utvikler andre teknikker.

Simen er tydelig på hva som har fungert best for ham:

– Vær åpen om det. Snakk med likepersoner eller folk som har samme utfordring som deg. Det hjelper vanvittig mye. Jeg har sett mange ganger at veldig mange som har språkvansker, de lukker seg inne og blir veldig redd for å snakke.

Men Kalandadze påpeker at åpenhet krever trygghet.

– For å være åpen om det, så må de føle seg trygge, understreker hun.

Stemmer som må høres

Den 17. oktober markeres den internasjonale DLD-dagen med temaet «Du kan ikke se DLD». 

Kalandadze håper dagen vil skape mer oppmerksomhet rundt tilstanden.

Hun fremhever også viktigheten av å involvere personer med DLD i forskningen.

– I forskerteamet vårt har vi en forsker som har DLD, og som er utdannet logoped. Det har vært helt avgjørende. De har en unik kompetanse og unike kunnskaper om hva DLD innebærer, sier hun.

For Simen handler det om å gi håp til andre.

– Jeg pleier å si, som Dag Otto Lauritzen sa: Det umulige er ikke umulig. Det umulige tar bare litt lengre tid. Det er viktig at du bruker den tiden som faktisk trengs. For det er ikke en quick-fix, dette her.

Podcast: Om språkvansker

Denne artikkelen er basert på en episode av podcastserien ForskningsPrek, der kommunikasjonsrådgiverne Ann Kristin Johansen og Nina Skajaa Fredheim har intervjuet Tamara Kalandadze og Simen Høvik.  

Hør episoden her.

Referanser:

T. Kalandadze mfl.: Developing with Developmental Language Disorder: An Interpretative Phenomenological Analysis (preprint). Center for Open Science, 2025. 

Kristian Emil Kristoffersen mfl.: Terminologi for vansker med språk hos barn og unge – en konsensusstudie. Norsk tidsskrift for logopedi, 2021.

DLD faktaark, oversatt av Elisabeth Øverland (UiO) og Tamara Kalandadze. 

Rapport: Kompetansestatus. Læreres kompetanse om lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Dysleksi Norge, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfold er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høgskolen i Østfold:

• 

  Når hvert minutt teller: KI kan ikke erstatte erfaring i ambulansen

• 

  Derfor sier avisleserne opp abonnementet

• 

  Løsningen for behandling av depresjon finnes kanskje bare et tastetrykk unna

• 

  Forskere bruker kunstig intelligens for å avdekke blodpropp

• 

  Krav til digitalisering setter barnevernsansatte i skvis

• 

  Hva skal til for å sette personer med både psykiske lidelser og rusavhengighet i stand til å leve et bra liv?

Les flere saker fra Høgskolen i Østfold her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER