Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.

Digitalisering skaper splittelse i dette yrket

Lærere står i et vanskelig krysspress. De skal være kritiske og samtidig raskt ute med nye digitale verktøy. 

Digitaliseringen i skolen utfordrer læreryrket innenfra, viser en ny studie.
Publisert

Debatten om skjermbruk i den norske skolen raser. Samtidig viser en ny studie hvordan digitaliseringen utfordrer læreryrket innenfra.

Skoleforsker Fred Rune Bjordal har undersøkt ulike forhold: Mellom politikk og lærere. Mellom lærere. Mellom lærere og digitale verktøy.

I arbeidet med doktorgraden sin har han analysert 16 utdanningspolitiske dokumenter og intervjuer med 15 lærere i ungdomsskolen. 

Forskningen hans viser at lærere med interesse for digitale verktøy finner sammen i nye faglige fellesskap. De deler erfaringer, utvikler undervisningsopplegg og inspirerer hverandre.

Utviklingen skaper samtidig forskjeller. Ikke alle lærere er like positive eller trygge på det digitale. 

Ja til kritiske spørsmål

Forskeren ser et tydeligere skille. Noen omfavner digitaliseringen. Andre er mer kritiske eller usikre.

Skal lærerne selv bidra til å utvikle læreryrket og pedagogisk praksis? I så fall bør et mangfold av meninger bli dyrket, mener Bjordal.

Han tror det vil være bedre å dyrke de negative røstene like mye som de positive.

– Dersom de kritiske røstene dempes eller blir borte internt i lærerprofesjonen, vil det heller ikke bli stilt like kritiske spørsmål til det nye som kommer, sier han.

Fred Rune Bjordal har undersøkt hvordan lærere opplever digitaliseringen.

Lærerne tilpasser seg verktøyene, ikke omvendt

Dette er kunnskapskildene for mange lærere: Sosiale medier, andre digitale verktøy, samt kollegaer som deler erfaringer i sosiale medier og på personalrommet. 

Noen lærere føler at de må holde seg oppdatert på bruk av digitale verktøy i undervisningen. 

De prøver å henge med på de raske endringene. Noen gjør det også for å beholde en form for underholdningsverdi for elevene.

Forskeren mener det dermed kan være en fare for deprofesjonalisering. Det kan skje på grunn av manglende oppdatering og utvikling av akademisk kunnskap. 

Forskeren sier at samfunnets tillit til læreryrket er basert på at kunnskapen bygger på et spesialisert og akademisk grunnlag.

Lærernes tilnærming til det digitale har imidlertid også en slags oppside.

– Den fortløpende digitale oppdateringen gjør at lærerprofesjonen klarer å opprettholde en tett relasjon til samfunnet, forklarer Bjordal.

Elever forventer underholdning i klasserommet

Lærerne står overfor flere utfordringer. Digitaliseringen av samfunnet skjer raskt. Mange elever har forventinger om underholdning i klasserommet. 

Dette skaper spenning. Må lærerne holde seg oppdatert på digitale muligheter? 

– Dette er et dilemma. Lærerne er opptatt av å ha et kritisk og bevisst forhold til dette, noe som krever tid til å stoppe opp og stille spørsmål. Samtidig ønsker de å møte forventningene blant annet for å engasjere elevene i undervisningen. Dette krever igjen hurtig og hyppig uttesting av det nye, sier Bjordal.

Lærerne klarer ikke alltid å tilpasse og utvikle verktøyene på egne premisser til egen undervisning. De må heller innordne seg rammene for de digitale verktøyene.

– Det digitale gis derfor en dominerende rolle i læreres måter å planlegge og gjennomføre undervisningen på, sier forskeren.

Han mener det er behov for å mer innsikt i erfaringer fra lærerne som ikke er interessert i det digitale. Dette bør sammenlignes med studier fra andre land.

Referanse:

Fred Rune Bjordal: Teacher professionalism and digitalisation - Digitalisation as a nexus of teacher professionalism. Doktoravhandling ved OsloMet - storbyuniversitetet, 2025.

Powered by Labrador CMS