Vold, opptøyer og død: Studie viser blodig effekt av Trumps sjokkordre
Da USA kuttet støtten til verdens største bistandsorganisasjon, ble det kraftig økning i vold og død i Afrika. Dansk forsker kaller hullet etter USA for et «krater».
Trump-administrasjonen stengte ned sin egen bistandsorganisasjon – USAID – i 2025. Det har fått dramatiske konsekvenser for Afrika.(Foto: Evan Vucci/AP/NTB)
Se for deg at skolen, helsetjenestene og offentlige tjenester stengte fra den ene dagen til den andre. Fordi pengestrømmen plutselig ble stoppet. Som om noen skrudde av en vannkran.
Nettopp dette skjedde i store deler av Afrika i januar 2025. Da bestemte den ferske Trump-administrasjonen seg for å stenge ned bistandsorganisasjonen USAID – verdens største.
En ny studie viser nå at beslutningen har hatt en voldsom pris: protester, opptøyer og blodige kamper har økt dramatisk i Afrika.
– Det er oppsiktsvekkende data som viser en tydelig og klar tendens bredt fanget opp på tvers av kontinentet, sier Steven L. B. Jensen, seniorforsker ved Institut for Menneskerettigheder i Danmark og ekspert på global helse og bistand, til Videnskab.dk.
Under én uke etter at den andre Trump-administrasjonen ble satt inn, ble det utstedt en stoppordre som umiddelbart stengte ned USAIDs arbeid i over 100 land.
I Afrika betydde det at mat, medisiner, støtte til skoler og lokale myndigheter forsvant nærmest over natten.
Større tap, mer vold
Forskerne bak den nye studien har undersøkt konsekvensene.
Ved å se på hele 870 regioner i Afrika fant de et tydelig mønster: Jo mer avhengig en region var av amerikansk bistand, jo mer vold ble det etter at pengene forsvant.
I områdene som mottok mest hjelp, var det totalt 10,6 prosent økning i konflikter.
Sannsynligheten for protester og opptøyer steg med 10 prosent.
Antallet væpnede sammenstøt økte med 6,9 prosent.
Og antallet kamprelaterte dødsfall steg med 9,3 prosent.
– Studien viser at den plutselige stoppen, hvor man fra den ene dagen til den andre fjerner bistand, bryter avtaler og lar de lokale sitte igjen med konsekvensene, har en signifikant effekt på konfliktnivået, sier Jensen, som har lest studien for Videnskab.dk.
Forskningen, som er publisert i det videnskapelige tidsskriftet Science, er den første som undersøker konsekvensene av en så massiv og plutselig stans i utviklingsbistand på lokalt nivå.
Dette gjorde forskerne
Den internasjonale forskergruppen bak studien analyserte 870 mindre regioner i Afrika.
De koblet to enorme databaser: GODAD, som viser hvor USA har brukt penger, og ACLED, som registrerer voldelige hendelser i Afrika.
Forskerne sammenlignet deretter områder som mottok mye bistand, med områder som mottok lite bistand – både ti måneder før og ti måneder etter den brå nedstengningen.
Bruken av geokoding, hvor forskerne knytter data til geografiske steder, gjorde at forskerne kunne analysere konsekvensene av USAIDs nedleggelse med høy presisjon på lokalt nivå.
Ved å se på lokalt nivå kunne forskerne dessuten utelukke nasjonale faktorer som ellers kunne påvirke resultatene, som landsdekkende kriser eller nasjonale valg. Dermed kunne de vise at det faktisk var bistandsstoppen som utløste volden lokalt.
Lokale områder som Kibale, som mottok 0 dollar per 1.000 innbyggere i amerikansk bistand, fungerte som en slags kontrollgruppe for områder som Kayunga, som mottok 251 dollar per 1.000 innbyggere.
Begge områdene ligger i Uganda og er underlagt de samme nasjonale lovene, presidenten og økonomiske svingningene.
Forskjellen i voldsutviklingen etter januar 2025 kan derfor direkte tilskrives hvor mange USAID-dollar de mistet. Forskerne kunne dokumentere årsakssammenhenger – såkalte kausaliteter – som regnes som forskningens viktigste oppgave.
Forskerne bak studien kaller det et kvasieksperiment, fordi den plutselige nedleggelsen av USAID skapte en situasjon der de kunne observere årsak og virkning nesten som i et kontrollert laboratorieforsøk.
– Det er et eksperiment i sanntid, bekrefter seniorforsker Steven L. B. Jensen. Han sier at studiens detaljrikdom og design er overbevisende og roser den som solid og tankevekkende.
Volden økte mest i områdene som var mest avhengige av USAs bistand.
Et eksempel fra Uganda viser at volden steg markant i regionen Kayunga, som fikk mye bistandspenger fra USA.
Mens konfliktnivået holdt seg stabilt i Kibale, en region som ikke mottok amerikansk hjelp.
Uganda er et av landene hvor forskerne har målt en direkte effekt av de amerikanske sparekuttene. Her patruljerer soldater gatene i Kampala etter valget i januar 2026.(Foto: Brian Inganga/AP/NTB)
Men studien viser også store forskjeller i områdene som fikk mye bistand fra USA. Svake politiske institusjoner i et område betydde at volden eskalerte.
– Er det sterke lokale eller nasjonale institusjoner, så kan de bedre dempe effekten, forklarer Jensen.
Annonse
Forskerne bak studien har også en annen forklaring på hvorfor volden økte mer noen steder enn andre.
Når lovlige jobber og tilbud til innbyggerne som bistanden har skapt, forsvinner, kan det bli mer lønnsomt for folk å velge vold i kampen om godene fra de gamle bistandskronene. Fordi innbyggerne ikke lenger har noe å tape, skriver forskerne i studien.
Jensen peker på at det disse årene også har vært en utvikling i Europa der givere som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Sverige har redusert bistanden sin.
Årsaken er i høy grad at landene i stedet prioriterer å bruke penger på opprustning.
Nedskjæringene har ifølge Jensen hatt konkrete effekter, men de er ikke i nærheten av så omfattende og systematiske som dem nedleggelsen av USAID har ført til det siste året.
Kina ser sitt snitt
USAs sjokkstopp og mangel på glidende overgang har etterlatt mottakerlandene i et «systemisk sjokk», som Jensen kaller det.
– Det har skapt ikke bare et hull, det har skapt et krater, sier han.
Et krater som andre givere verken kan eller vil fylle på så kort varsel, fordi USAs bidrag har vært så store at de for eksempel finansierte rundt 40 prosent av den humanitære bistanden globalt.
Dette gjør ifølge Jensen at Kina kan se sitt snitt til å øke sin innflytelse i Afrika enda mer gjennom bistand.
– Med åpenbare geopolitiske konsekvenser i årene fremover, påpeker menneskerettighetsforskeren.
Annonse
Det var motstand og demonstrasjoner mot beslutningen da Trump-administrasjonen valgte å legge ned USAID. Her er demonstranter i gatene i Washington i februar 2025.(Foto: J. Scott Applewhite/AP/NTB)
Kan ramme som en bumerang
Hva de langsiktige effektene av USAs plutselige bistandsstopp blir, kan ikke studien si noe om, siden den bare har sett på data fra de første ti månedene etter at pengene fra USAID ble stoppet.
Studieforfatterne skriver likevel at økningene de ser i vold og konflikt, er sterkt bekymringsfulle for framtida.
De skriver at den nåværende eskaleringen øker risikoen for at regioner havner i såkalte konfliktfeller, hvor volden blir en selvforsterkende spiral av ustabilitet som er vanskelig å bryte ut av.
Det er Steven L. B. Jensen enig i. Men han peker også på en rekke andre langsiktige konsekvenser:
Migrasjon og fordrivelse som følge av destabilisering.
Virusutbrudd og økt risiko for pandemier som følge av at etablerte helsetilbud og kompetanse undergraves i en rekke land.
– Konsekvenser som på sikt kan ramme Vesten og også USA selv som en bumerang, sier Jensen.
Han sier at USAs offisielle forklaring på nedleggelsen av USAID er at mottakerlandene skal bli mer bærekraftige og selvforsynte.
– Det er et retorisk forsøk på å sminke sitt eget lik. Atferden deres gjør dette utsagnet totalt utroverdig, mener forskeren.
– Man har vært – det må du gjerne sitere meg på – hamrende likegyldige til mottakerne og dem som var ansvarlige for å administrere og forvalte bistanden, sier Jensen.
