Kritisk tenkning var krevende nok før dagens digitale mediehverdag.
Nå møter vi daglig et enormt antall budskap, aktører og agendaer i sosiale medier og på digitale plattformer.
Forskere mener dette gjør kildekritikk stadig vanskeligere, særlig for barn og unge.
Kunstig intelligens og algoritmestyrte plattformer har gjort mediebildet enda mer komplisert.
Podcast: Drukner de unges kildekritiske evner i feeden?
Hvordan står det til med barn og unges kildekritiske evner?
I samtalen: Ingrid Lossius Falkum, professor i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, og professor Marte Blikstad-Balas, ekspert på lesing, skriving, digitale medier og klasseromsforskning. Begge ved Universitetet i Oslo (UiO). Programleder er Jorunn Kanestrøm.
Du finner episoden av Universitetspodden nederst i denne artikkelen.
Vi er født kritiske, men hva hjelper det?
Grunnleggende intuitive evner til å tenke kritisk ligger naturlig i oss, helt fra småbarnsalderen.
Det forteller Ingrid Lossius Falkum, professor i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Lenge trodde man at barn er svært godtroende, og at de stoler blindt på alt som blir sagt til dem. Men forskning viser at det er ikke sånn. De er kildekritiske på ganske avanserte måter, allerede fra to års alder, sier hun.
En en rekke eksperimenter har vist at barn har kognitive filtre som gjør dem i stand til å vurdere utsagn og personen som hevder noe uten å bli lurt helt opp i stry.
De er relativt gode til å avvise påstander og utsagn som strider mot hva de allerede opplever som sant, så lenge personen som sier det fremstår som nøytral.
Kildekritikk må læres
Hva betyr dette i møte med et stadig mer komplekst mediebilde, der kunstig intelligens og innhold i sosiale medier påvirker barn og unge?
– Det er lovende at også svært små barn har evne og vilje til å vurdere hvem de bør stole mest på i ulike situasjoner, mener Falkum.
Det mener også professor ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO, Marte Blikstad-Balas.
Blikstad-Balas understreker at hun likevel ikke har tro på teorier eller syn hvor barn og unge beskrives som «digitalt innfødte» og «globalt digitalt innfødte», i den betydning at de behersker å navigere kildekritisk i dagens globale mediekultur.
At den nye generasjonen mediebrukere har helt andre medievaner enn eldre generasjoner innebærer ikke at de automatisk eller intuitivt tilegner seg gode kildekritiske ferdigheter, understreker hun.
Kritisk medieforståelse er helt nødvendig
Kritisk medieforståelse er, ifølge Medietilsynet, kunnskaper og ferdigheter vi trenger for å ta gode og informerte valg om medieinnhold vi konsumerer, deler og lager.
Blikstad-Balas understreker at kompetanse om hvordan mediene fungerer er svært viktig når tilgangen til informasjon er enorm, mens mye av det ikke er riktig eller troverdig.
Det kan være faktafeil, rykter, svindel eller politisk motivert desinformasjon.
– Jeg får pulsen opp hver gang noen sier at barn og unge er digitalt innfødte. Det er så vidt jeg kan se ikke empirisk belegg for å hevde at generasjoner av barn får høy digital kompetanse eller økt forståelse for digitale medier av å usettes for det. Det stemmer rett og slett ikke, sier hun.
De kan bli teknisk svært flinke og skjønne hvordan ting virker, men de mangler dyp kompetanse, mener hun.
Man kan lett bli passiv og nummen
Professoren advarer også mot å blande sammen det å være teknisk uredd med det å ha kompetanse.
Ifølge rapporten «Fanget i feeden» fra Medietilsynet i 2026 er det ikke uvanlig at ungdom ser opp til 40 videoer per dag på TikTok. Noen ser flere hundre i løpet av en dag.
– Å vurdere kritisk alt innholdet som flommer mot dem på nett og i sosiale medier er en nærmest uoverkommelig oppgave. Jeg vet ikke om det er mulig. Ingen kan være kritisk hele tiden, man kan lett bli passiv og nummen, mener Blikstad-Balas.
Ifølge professoren forteller unge at de synes det er vanskelig å navigere i all informasjonen.
Algoritmene og innhold frembragt av KI eller av aktører med svært ulike agendaer gjør det veldig krevende. Rapporten fra Medietilsynet bekrefter dette.
– Når vi som forskere snakker med barn og unge om dette, så svarer de gjerne at det er viktig å være kritisk og ikke la seg påvirke. Men så vet vi at de lar seg påvirke allikevel, sier Blikstad-Balas.
Tekster er aldri nøytrale
En vitenskapelig artikkel skrevet av Linda Undrum ved Universitetet i Sørøst-Norge, beskriver hvordan elever sliter med å vurdere Instagram-tekster skrevet av influensere.
Ungdommene synes det er vanskelig å forstå hensikten med tekstene og hvilke interesser de tjener.
Ingrid Lossius Falkum forteller at tekster aldri er nøytrale, men uttrykker holdninger, verdier og ideologier.
Hun peker også på at utviklerne bak kunstig intelligens har egne agendaer som kan påvirke innholdet KI skaper. Samtidig tror mange feilaktig at KI har egne intensjoner, slik mennesker har.
– Å tillegge dem vi kommuniserer med intensjoner er en helt naturlig tilbøyelighet mennesker har. Vi tillegger KI menneskelige egenskaper også, ubevisst og uten at vi nødvendigvis ønsker det, forteller hun.
Språkmodeller produserer bullshit
I den vitenskapelige artikkelen «ChatGPT is bullshit» fra 2024 hevder forskerne Hicks, Humpries og Slater ved University of Glasgow at språkmodeller produserer bullshit.
De mener modellene ikke skiller mellom sant og usant og heller ikke forsøker å gi korrekt informasjon.
I stedet genererer de innhold uten egentlig intensjon eller mening, uavhengig av om det som skrives er riktig eller feil.
– Å vurdere innhold frembrakt av KI krever mye kompetanse. Å skulle være på vakt hele tiden for muligheten for å bli feilinformert setter våre kildekritiske evner under sterkt press. Det er enormt ressurskrevende kognitivt, sier Falkum.
Hun understreker likevel at språkmodellene er fantastiske verktøy, og det er bra om man finner gode måter å bruke dem på som også stimulerer til læring.
Jusprofessor kritisk til aldersgrense i sosiale medier
Medietilsynet har nylig tatt til orde for at myndighetene må sette tydelige grenser for hva barn skal møte i digitale tjenester.
De anbefaler blant annet å redusere risiko ved å begrense tilgangen.
Regjeringen ønsker 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier, noe både Falkum og Blikstad-Balas ønsker velkommen.
Forslaget har imidlertid møtt kritikk fra flere hold, også fra forskere.
En av dem er Stian Øby Johansen, som nå er professor ved Det juridiske fakultet ved UiO.
Han leverte i oktober 2025 et personlig høringssvar til forslaget til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier.
– Min konklusjon er at forslaget bør legges i en skuff
Her hevder han at den foreslåtte lovens formål om å beskytte barn og unge mot skadevirkninger ved bruken ikke er egnet til å nå formålet.
Han mener også for at lovforslaget er i strid med ytrings- og informasjonsfriheten til både barn og voksne, samt tilbyderne av sosiale medier.
– Vi bør heller gjennomføre tiltak som gjør barn trygge i det digitale miljøet enn å utestenge dem fra det, sier han.
Johnsen hevder videre at blant annet e-handelsdirektivet, som er en del av EØS-avtalen, forbyr Norge fra å lage særnorske reguleringer av hvordan utenlandske selskaper tilbyr informasjonstjenester over landegrensene.
– Min konklusjon er at forslaget bør legges i en skuff, skuffen låses og nøkkelen kastes, sier Johansen.
Hør episoden i lenken under:
Referanser:
Fabrice Clément: To Trust or not to Trust? Children’s Social Epistemology (sammendrag). Rev.Phil.Psych, 2010. Doi.org/10.1007/s13164-010-0022-3
Hicks, M.T., Humphries, J. og Slater, J.: ChatGPT is bullshit. Ethics Inf Technol, 2024. Doi.org/10.1007/s10676-024-09775-5
Linda Victoria Moland Undrum: Kritisk tilnærming til tekster i sosiale medier. - En studie av influenseres tekster på Instagram og unges utfordringer i møte med dem. Acta Didactica Norden, 2022.
«FANGET I FEEDEN». Rapport fra Medietilsynet, 2026.
Høring av forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier - regjeringen.no
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
