– Gravide kvinner har høyere risiko for å bli innlagt på sykehus og alvorlige infeksjoner. Spesielt i andre og tredje trimester, forteller en av forskerne, Melanie Stecher.
Derfor anbefaler både FHI og Verdens helseorganisasjon at alle gravide bør ta denne vaksinen.
Melanie Stecher er epidemiolog og forsker ved Folkehelseinstituttet.(Foto: FHI)
− Overrasket da jeg så dette
Tallene i den nye studien er hentet fra influensasesongen 2023/2024. Siden det ikke fantes noen kontinuerlig overvåkning av vaksinering blant gravide, tok det tid å få på plass tallene, forteller Stecher.
Men det er ikke første gang forskere har vist at få gravide vaksinerer seg mot influensa. Lignende tall ble avdekket i en studie fra 2021/2022.
Allikevel stusset Stecher, som selv er fra Tyskland, over at så få gravide tar denne vaksinen.
– I Norge er det generelt høy tillit til helsemyndighetene, så folk pleier å følge anbefalingene. Så for meg som kom fra utenfor landet, var jeg overrasket da jeg så den lave dekningen, sier Melanie Stecher.
En tapt mulighet
Forskerne ved FHI kaller den lave vaksinasjonsraten for en tapt mulighet.
Påstanden er basert på en definisjon fra Verdens helseorganisasjon. De har som mål at barn og voksne som er aktuell for en vaksine, skal få tilbud om den i møte med helsevesenet.
Når dette ikke skjer, kaller de det en tapt mulighet.
Stecher påpeker at vaksinering er frivillig og bare en anbefaling.
– Men hvis de vil ha den, bør de ha enkel tilgang, sier hun.
– Erfaringer
fra andre land viser at dekningen øker når influensavaksinen integreres i
ordinær svangerskapsomsorg, tilbys uten egenbetaling og ledsages av god og
helhetlig informasjon om vaksinen.
FHI-forskerne mener at disse punktene bør forbedres i Norge.
Dette er studien
Forskerne ved FHI kombinerte informasjon fra to helseregistre, Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK).
Slik kunne de regne ut hvor mange av 50.000 gravide kvinner som vaksinerte seg mot influensa og covid-19 mellom oktober 2023 og mai 2024. Tidsforsinkelsen skyldtes både kvalitetssikring av data
i fødselsregisteret og at graviditeter må være avsluttet før de registreres.
De fant at 30 prosent vaksinerte seg mot influensa og bare 12 prosent mot covid-19, som fortsatt var en anbefaling på dette tidspunktet.
De yngste vaksinerer seg minst
Studien avslører også at gravide vaksinerer seg oftere noen steder enn andre.
Annonse
Mens 44 prosent av de gravide tok influensavaksinen i Oslo og 38 prosent i Vestland, var det bare 18 prosent som tok sprøyten i Finnmark.
Og de yngste vaksinerer seg minst. Gravide under 25 ligger nederst på lista, etterfulgt av 26−30-åringene.
Hedvig Marie Egeland Nordeng forsker på bruk av legemidler blant gravide ved Universitetet i Oslo.
Hun påpeker at registerstudier som denne ikke kan si noe om hvorfor gravide ikke vaksinerer seg. Likevel mener hun at studien belyser en generell utfordring med gravide og medisiner.
– Gravide overvurderer ofte den potensielle risikoen ved legemidler og vaksiner, samtidig som risikoen ved både akutte og kroniske sykdommer i svangerskapet undervurderes, skriver hun til forskning.no.
Hedvig Marie Egeland Nordeng er professor i farmasi ved Universitetet i Oslo.(Foto: Terje Heiestad / UiO)
Kontrast til en annen vaksine
De lave tallene for vaksinering mot influensa står allikevel i kontrast til en annen vaksine. Vaksinen mot kikhoste.
Denne sprøyten ble tilbudt alle gravide fra mai 2024 for å beskytte barnet. Og hele 84 prosent av gravide i Norge tok kikhostevaksinen i 2025, viser beregninger fra FHI.
Kanskje handler noe av dette om motivasjonen til å vaksinere seg, påpeker Nordeng. Tidligere forskning viser nemlig at gravide setter barnets trygghet først. De er mer opptatt av å ta vaksiner og medisiner som beskytter barnet enn seg selv.
Men det kan være flere grunner til at denne vaksinen har nådd ut så bredt, sier Melanie Stecher.
– Det var en veldig godt planlagt og implementert kampanje og hadde fordelen at vaksinen var gratis og integrert inn i svangerskapsomsorgen, forteller hun.
Altså får de gravide tilbudet om å ta vaksinen under rutinekontroller hos jordmor eller på helsestasjonen.
Influensavaksinen koster derimot penger. Og den må settes av en lege eller på et apotek.
UiO-forsker Nordeng mener derfor at de lave tallene i den nye studien viser at det finnes et potensial for å nå ut til flere.
– Jeg tror det handler om en kombinasjon av tillit, tilgjengelighet og tydelig kommunikasjon. Dersom vaksiner i større grad hadde blitt tilbudt gratis og integrert som en del av svangerskapsoppfølgingen, kunne trolig dekningen økt betydelig, kommenterer UiO-forskeren.
Melanie Stecher kan også fortelle at FHI har utviklet en ny metode som kontinuerlig overvåker hvor mange gravide som vaksineres.
Disse tallene gir bare et anslag, men vil gjøre det enklere å målrette vaksinekampanjer mot spesifikke grupper, påpeker hun.
