Ny studie bekrefter: Dette hormonet er årsaken til svangerskaps­kvalme

Da Marlena Fejzo ble gravid med sitt andre barn i 1999, ble hun så dårlig at hun knapt fikk i seg mat og drikke.

Legen hennes trodde ikke på at det kunne være så ille som hun beskrev. Men hun fikk etter hvert diagnosen hyperemesis gravidarum – ekstrem svangerskapskvalme.

Fejzo havnet til slutt på sykehus, men de fikk ikke i henne mat eller drikke.

– Det var som en form for tortur, sa hun til CNBC for et par år siden.

Til slutt prøvde legene å få i henne næring med en sonde, men det var for sent.

Hun mistet babyen i andre trimester.

Så andre ikke skulle lide

Fejzo, som er genetiker ved University of Southern California, bestemte seg for å finne ut av hva som forårsaket svangerskapskvalme.

– Siden jeg mistet babyen min på grunn av dette i 1999, så har jeg jobbet utrettelig sånn at andre ikke skal måtte lide slik jeg gjorde, sier Fejzo til forskning.no. 

– Å faktisk være på punktet hvor tiår med forskning kan få en reell innvirkning på livene til gravide kvinner og familiene deres, er utrolig følelsesladet og spennende for meg.

Et uomtvistelig funn

For Fejzo fant svaret på gåten. 

I en studie fra 2024 slo hun og kollegaene fast at årsaken til svangerskapskvalme var et hormon ved navn GDF15.

Studien var gjort på mus og genetiske data fra flere tusen kvinner.

I en nylig publisert studie har Fejzo og kollegaene tatt for seg et enda større materiale.

– I denne artikkelen har vi samlet data fra hele verden. Det er den største studien på dette hittil, med nesten en halv million graviditeter, sier Marc Vaudel fra Universitetet i Bergen.

Han har hatt ansvar for den norske delen av den nye studien, som har brukt data fra den kjente MoBa-undersøkelsen.

Og funnet står seg.

– Vi viser uomtvistelig at GDF15 er den genetiske grunnen til hyperemesis gravidarum, sier Vaudel.

– Ingen kan diskutere og si at dette gjelder bare i Norge eller bare i Europa. Grunnen til alvorlig sykdom ligger i genetikken, og vi finner den hos kvinner i hele verden.

Spikeren i kista for psykiske teorier

– Dette er en game changer for ekstrem svangerskapskvalme, sier Hilde Erdal.

– Det er spikeren i kista for at svangerskapskvalme skulle ha noe med psykiske reaksjoner å gjøre, som har vært en føljetong i historien om dette.

Erdal forsker på svangerskapskvalme ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

I fjor disputerte hun med en doktorgrad om konsekvensene av ekstrem svangerskapskvalme i Norge.

– Det har vært mye snakk om dette med depresjon og svangerskapskvalme. Kvinner har blitt fortalt at det er normalt og at de må ta seg sammen. Men det er altså en fysiologisk mekanisme som er ute og kjører, sier Erdal.

– Man blir ikke kvalm fordi man er deprimert. Man blir deprimert av å være så kvalm i svangerskapet.

Mange må avslutte svangerskapet

Rundt en til tre prosent av gravide norske kvinner legges inn på sykehus hvert år med ekstrem svangerskapskvalme. Det utgjør omtrent 600 kvinner, forteller Erdal.

Halvparten av kvinnene i Erdals studie hadde hatt tanker om å avbryte svangerskapet fordi de var så syke. Så godt som alle følte seg nedstemte eller deprimerte.

Når de først kommer til sykehuset, får kvinnene den behandlingen som er tilgjengelig.

– Men vi ser at en del ikke har fått tilbud om noe før de blir innlagt, forteller Erdal.

– Jeg er bekymret for den gruppa som ikke er så dårlig at de må legges inn. De som går hjemme og er dårlige, men som burde få bedre behandling.

Dagens behandling består av ulike kvalmestillende medikamenter og å sørge for at den gravide moren får i seg nok næring og væske.

Nesten 80 prosent av alle gravide kvinner opplever noe kvalme under svangerskapet. Mellom 0,3 og 10,8 prosent rammes av kvalme og oppkast som kan påvirke mor og foster, skriver Vaudel og kollegaene i den nye artikkelen.

Tilstanden er underdiagnostisert, ifølge Vaudel.

– Rundt ti prosent av dem som blir innlagt på sykehus, trenger å avslutte svangerskapet fordi det blir for farlig, sier han.

Flere gener spiller inn

Den nye genetiske analysen peker også på andre gener som kan spille inn – ikke bare GDF15.

Kanskje kan disse si noe om forskjellen mellom vanlig svangerskapskvalme og ekstrem svangerskapskvalme.

– Det kan være noe ut over GDF15 som gjør at dette blir verre for noen enn andre, sier Vaudel.

– Dette skal vi følge opp i senere studier.

For nå som årsaken til svangerskapskvalme er funnet, starter arbeidet med å finne ut hvordan det kan behandles bedre.

Morens produksjon av hormonet er viktigst

Tidligere har forskerne sett at den gravide kvinnen påvirkes både av egen produksjon av GDF15 og av fosteret eller morkakens produksjon.

De som har lite GDF15 i blodet før svangerskapet, blir mer påvirket av GDF15 som produseres av fosteret, mens kvinner som er vant til hormonet, ikke påvirkes i like stor grad.

I analysen av genetiske data fra norske kvinner fant Vaudel ut at det som spilte størst rolle, var morens egen erfaring med GDF15 fra før av.

Det betyr at det å utsette kvinner for GDF15 før de blir gravide, kan gi mindre sykdom, uansett hvor mye GDF15 morkaka produserer.

– Dette gir håp om at vi vil finne nye behandlinger, sier Vaudel.

– Og ja, jeg kjenner flere selskaper som jobber mot en kur, bekrefter han.

Kan en diabetesmedisin være løsningen? 

Både i USA, Canada og Danmark har studier vist at kvinner som får medisinen Metformin mot diabetes, i snitt blir mindre syke i svangerskapet enn de som ikke går på medisinen. Metformin gir litt økning av GDF15 i blodet, noe som altså kan gjøre at moren tåler GDF15 produsert av fosteret bedre.

– Dette er nok ingen mirakelkur, men det er lovende, sier Vaudel.

– Vi håper at det blir en løsning for kvinner som vil få barn, men som ikke kan på grunn av sykdommen.

Andre jobber med medisiner som kan tas under svangerskapet dersom moren blir syk.

For eksempel medisiner som vil dempe eller blokkere hormonet når det kommer ut av morkaken, forteller Vaudel.

– Det er store forhåpninger om at det kommer en kur, sier han.

– Mer forskning er nødvendig. Men kanskje vi har noe i løpet av de neste ti årene, anslår Vaudel.

– Virkelig et stort skritt

– Dette er veldig stort, sier overlege og professor Jone Trovik.

Hun er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.

– Det var stort da Marlena Fejzo først fant det, hun fortjente virkelig å bli utnevnt til en av Time magazines «women of the year» i 2024. Og så er det bare veldig kult at vi har et forskningsmiljø i Bergen som er med og jobber videre med dette, sier Trovik.

Trovik har ikke selv hatt ekstrem svangerskapskvalme, men forteller at det er påfallende mange av dem som forsker på temaet som selv har hatt det.

– Dette har i lang tid vært underforstått og ikke tatt på alvor, sier hun.

Selv har Trovik jobbet mye med å finne ut av hvordan man kan få i de syke mødrene mat, blant annet gjennom banebrytende studier av mating med sonde rett i magesekken.

– Både mor og foster kan dø hvis vi ikke får i dem mat eller dø av feilernæring, sier hun.

Trovik er usikker på om tilstanden har én stor årsak og én stor løsning.

– Oftest er det jo flere ting som spiller sammen.

– Men her er det noe å ta fatt i. For forskningen på hyperemesis så er det virkelig et stort skritt.

LES OGSÅ

Kvinner har fått smalere bekken

Gigantisk studie: Så lenge påvirker graviditeten kroppen til kvinner

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev