Denne lille organismen har ingen hjerne og kan likevel læres opp
Hvordan kan en encellet organisme forstå at to hendelser følger etter hverandre?
Trompetdyret har en cellekjerne som ser ut som en perlesnor. Den lille organismen finnes trolig i ferskvann og sakteflytende bekker i Norge. Men ingen har undersøkt den grundig.(Foto: Flupke59/Wikimedia)
Avansert læring er noe vi forbinder med det å ha en hjerne. Det er noe flercellede dyr med egne nerveceller er i stand til.
Men kanskje oppsto evnen til å lære allerede før de flercellede dyrene dukket opp på jorda?
Stentor coeruleus – trompetdyr på norsk – er en encellet organisme som overrasker.
Noe langt mer komplisert
Alle dyr og også noen planter har evnen til det som kalles habituering.
Når det gjentatte ganger dukker opp nye lukter eller lyder i omgivelsene, forstår organismene sakte, men sikkert at dette er ufarlige greier. Sånn slipper de å være redde hele tiden.
Forskerne visste fra før at også lille Stentor coeruleus har denne evnen til habituering.
Men assosiativ læring– som å forstå at en hendelse følger etter en annen hendelse – er noe langt mer komplisert i dyreverdenen.
Har du hørt om Pavlovs hunder?
Du har kanskje hørt om eksperimentet med Pavlovs hunder?
I dette klassiske psykologiske eksperimentet viste Ivan Pavlov rundt år 1900 at hunder kunne koble lyden av en bjelle med at de skulle få mat. Når hundene hørte bjellen, forsto de at det kom mat.
I dag synes vi ikke det er overraskende at en hund har denne evnen til assosiativ læring. Mange av oss har erfart at det er slik.
Men at en veldig liten organisme som består av bare en celle og som ikke har noen hjerne, skal være i stand til noe tilsvarende – det er ganske overraskende.
For det er dette forskeren Sam Gershman og kollegene hans ved Harvard University, nå mener at de har klart å vise med bitte lille Stentor.
Når Stentor blir forstyrret, trekker den seg raskt sammen for å beskytte seg. Den blir til en rund kule.
– I denne perioden kan de ikke spise, så det er en økologisk fordel å ikke reagere slik for ofte uten grunn, sier Gershman til New Scientist.
Han og kollegene begynte eksperimentet sitt med å banke kraftig på bunnen av petriskåler som inneholdt noen titalls Stentor-celler.
Annonse
I starten trakk de fleste organismene seg raskt sammen. Men etter hvert som bankingen fortsatte hvert 45. sekund, var det stadig færre som reagerte.
Dette viste at Stentor-cellene hadde habituert seg til signalet.
Men Stentor kunne også lære
Deretter utsatte forskerne Stentor-cellene for noe annet, nemlig et svakt bank.
Da trakk færre celler seg sammen.
Så lagde de et svakt bank først og deretter et sterkt bank. Da trakk nesten alle cellene seg sammen som en beskyttelsesreaksjon.
Etter et antall ganger droppet forskerne på nytt det sterke banket. De lagde bare et svakt bank. Men da fortsatte mange av cellene å trekke seg sammen.
Dette mener forskerne tyder på at de encellede organismene kan ha lært den enkle sammenhengen: Svakt signal betyr at et sterkt signal kommer snart.
Cellene viste at de var i stand til assosiativ læring. Akkurat som Pavlovs hunder.
Og vi mennesker.
Hvordan er det mulig?
– Dette reiser spørsmålet om tilsynelatende enkle organismer kan ha former for kognisjon som vi vanligvis forbinder med langt mer komplekse, flercellede organismer som har hjerner, sier Gershman til New Scientist.
Annonse
Eksperimentet antyder også at assosiativ læring kan ha en svært gammel evolusjonær opprinnelse.
Kanskje oppsto denne evnen til læring hundrevis av millioner år før flercellede organismer med nervesystemer oppsto.
Det store spørsmålet nå er hvordan dette er mulig?
Hvordan kan en enkel organisme uten nerveceller og uten hjerne, faktisk være i stand til å lære?
Kilde og referanse:
New Scientist: «Single-celled organism with no brain is capable of Pavlovian learning», 13. mars 2026
Nhi Doan m.fl: «Associative learning in the protozoan Stentor coeruleus», bioRxiv, februar 2026. Sammendrag.
