– Vi er for naive når det gjelder hvordan sosiale medier påvirker pasienter som er i behandling.
Det hevder professor Therese Fostervold Mathisen. Vernepleier Emilie Alexandra Schei er enig.
De to står bak en fersk studie. I den intervjuet de deltakere med en erfaring med spiseforstyrrelser. Forskerne spurte om hvordan de opplevde sosiale medier (SOME) da de var syke.
Mangel på bevissthet blant innholdsprodusenter
Studien antyder at personer med spiseforstyrrelser i liten grad håndterer påvirkningen av sosiale medier godt nok alene.
Studien peker også på mangel av bevissthet blant produsenter av innhold om hvordan budskapet deres faktisk tolkes.
Funnene viser et sterkt behov for kunnskap om hvordan en bruker sosiale medier og hvordan algoritmer fungerer.
Deltakerne i studien ønsket også mer kunnskap om hvordan de kunne bli bedre rustet til å takle triggende innhold. Videre hvordan de kan ta grep for å skjerme seg fra uønsket innhold.
– Jeg har alltid vært opptatt av å inkludere studenter på ulike nivå i min forskning, sier professor Therese Fostervold Mathisen.(Foto: Høgskolen i Østfold)
Kontinuerlig eksponering av kroppsidealer
Tidligere studier har vist at opptil 96 prosent av ungdommer bruker internett daglig. Halvparten forteller at de er pålogget nærmest konstant.
For spiseforstyrrede pasienter kan dette bety kontinuerlig eksponering av kroppsidealer, matinnhold og sammenligning. Dette skjer også uten at de aktivt oppsøker dette selv.
Schei og Mathisen tar til orde for tiltak som kan gi pasientene økt kontroll over hverdagen i sosiale medier og begrense den negative effekten.
Slik opplæring trengs for både helsepersonel og for pasientene under behandling, mener Mathisen.
Sosiale medier utgjør en stor del av unges liv
– Helsepersonell trenger opplæring slik at de er kompetente til å veilede rundt dette og for å fremme mer effektiv behandling. Økt medieforståelse kan bidra til å motvirke normaliseringen av urealistiske kroppsidealer. Det er også noe som bør inn tidlig i skolehverdagen til barn og unge, sier hun.
Studien viser at sosiale medier har en sammensatt påvirkning på unge voksne med spiseforstyrrelser.
Erfaringene på sosiale medier kunne se ut til å ha sammenheng både med den utløsende årsaken til spiseforstyrrelsene og med hvilken fase av sykdommen pasientene befant seg i, forklarer Mathisen.
Personer med spiseforstyrrelser klarer ikke å håndtere påvirkningen fra sosiale medier godt nok på egenhånd, sier Emilie Alexandra Schei, vernepleier og tidligere HiØ-student.(Foto: Høgskolen i Østfold)
– Med utgangspunkt i tidligere forskning viser vår studie at sosiale medier utgjør en betydelig del av unges liv og hverdag. Og personer med spiseforstyrrelser klarer ikke å håndtere påvirkningen derfra godt nok på egenhånd, sier Schei.
Annonse
Bør være en del av miljøterapien
Forskeren mener kunnskap om sosiale mediers påvirkningskraft på pasientgruppen er viktig kunnskap for vernepleiere.
De og andre ansatte i helsesektoren kan ta det med seg inn i systematisk miljøterapi, mener hun. Der er det mulig å utforme målrettede tiltak for å styrke utfallet av behandlingen.
– I samarbeid med pasientene bør det reflekteres over hva sosiale medier brukes til. Det må også snakkes om hvordan bruken påvirker vedkommende følelsesmessig her og nå, sier Mathisen.
Videre kan de sammen utforske forskjellige grep som kan bidra til økt opplevelse av kontroll over egen SOME-feed til tross for sterke algoritmer, legger hun til.
Vi bør reflektere litt over hva sosiale medier gjør med oss
Kroppsbilde, egenopplevelse og idealisering av kropp var i søkelyset i studien. Hun peker på at SOME kan være en kilde til konstruktiv inspirasjon.
Det kan imidlertid også være en særdeles uheldig kilde til selvbilde og opplevd mestring, mener hun.
Og understreker at som brukere av SOME bør vi reflektere litt over hvordan vi føler oss etter å ha brukt dem.
– Så lenge du lukker feeden med et oppløftet og inspirert sinn, har du trolig en motiverende og positiv kanal. Men noen opplever nedstemthet, misunnelse eller misfornøydhet. Dette er et tegn på at langtidsbruk kan ha negativ innflytelse på egen helse og livskvalitet, sier professoren.
Enkle grep kan begrense skadepotensialet
Her er forskernes tips til hvordan du kan jobbe med å begrense det negative fokuset i hverdagen din:
Trykk «unfollow» på kilder som gir negativ innflytelse.
Styr din egen feed der det er mulig ved å selv ta aktive grep. Du kan for eksempel bruke mindre tid på gitte kanaler, tagger eller søk.
Bruk positiv psykologi. Start eller avslutt dagen din med å sette ord på tre til fem positive ting ved deg selv eller som du har fått til denne dagen.
Om du er i ferd med å snakke de selv ned: minn deg på det positive ved deg selv.
Gi positive kommentarer til andre rundt deg. Dette gir ofte en positiv feedback som også styrker ditt eget selvbilde.
Ifølge Mathisen og Schei finnes det også enkelte programmer som er utviklet for å fremme positivt selvbilde.
Det er også nylig lansert en ressurs for lærere i grunnskolen. Den kan bidra til mer reflektert og konstruktiv bruk og forståelse av sosiale medier blant unge.
Annonse
Kan forebygge spiseforstyrrelser
– Videre forskning bør undersøke hvordan systematisk refleksjon med pasienter om egen sosiale medier bruk kan oppleves som konstruktivt og positivt for behandlingen. Dette kan gjøres sammen med utprøving av konkrete og praktiske grep, sier Schei.
De påpeker at det også er aktuelt å undersøke om denne type tilnærming kan ha en forebyggende effekt dersom den systematiseres og settes i verk tidligere.
Dette kan for eksempel gjøres i skolen. Der finnes det nå svært begrenset systematisk opplæring i bruken av sosiale medier, mener hun.
– Dette er avgjørende forskning da vi vet at tidlig inngripen eller tiltak kan gi høyere sannsynlighet for bedring, sier Mathisen.
Forskeren samarbeidet med en student
De nye funnene er resultatet av et samarbeid mellom en forsker og en student.
– Jeg har alltid vært opptatt av å inkludere studenter på ulike nivå i min forskning, sier Mathisen.
Tidligere student og nå vernepleier Schei synes muligheten til å få gjennomføre en egen studie i arbeidet med bacheloroppgaven var spennende.
– Det å ha fått mulighet til å forske på denne type tematikk som en del av studiet har vært både meningsfullt og lærerikt. Temaet oppleves som relevant for meg som vernepleier. Arbeidet har gitt meg en dypere forståelse for hvilken påvirkning sosiale medier har på unge voksne med spiseforstyrrelser, forklarer hun.
