I dag kan vi programmere kroppens egne celler til å finne og drepe kreftceller. Det kan hjelpe dem som ellers bare hadde hatt uker igjen av livet.

– Det virker. Immunterapi er en viktig behandling som kan kurere kreft én gang for alle, forteller forsker Hanne Haslene-Hox i Sintef.

Dessverre kan ikke behandlingen redde alle. Av 100 pasienter som får denne behandlingen mot blodkreft, er det kanskje 40 som blir friske. Den andelen vil forskerne øke.

Kroppens elitesoldater

Hun snakker om målrettet, cellebasert immunterapi. På fagspråket: CAR-T. Den bruker T-celler. Disse cellene er kroppens elitesoldater – de er en viktig del av det naturlige immunforsvaret i kroppen.

– Det vi gjør, er å sette inn et gen som gjør at T-cellen kjenner igjen kreftceller og fester seg til dem. Det er dét kroppen trenger for å si at «dette er en skurk – den skal vi ta», forteller Haslene-Hox.

Foreløpig kan ikke disse cellene stoppe en solid kreftsvulst. Men på blodkreft, der kreftcellene beveger seg rundt i kroppen, fungerer det veldig godt.

Får bare én sjanse

Forskerne og legene har bare én sjanse. De som får denne behandlingen, har så kort tid igjen å leve at hvis den ikke virker på første forsøk, så er det for sent å prøve en gang til.

Derfor er det viktig hva som skjer med cellene fra de er hentet ut av blodet til pasienten, til de sendes tilbake i kroppen igjen.

Forskere vet for lite om hvordan selve prosessen påvirker cellene. De er ikke sikre på hva den gjør med evnen deres til å overleve i kroppen og utføre oppdraget sitt.

– Kroppen er utrolig kompleks, men også veldig nøyaktig. Når kroppen sier at «denne celletypen vil vi produsere kjempemasse av», klarer den det. Men vi står der med en skål med celler der vi har laget like mye av alle typene og ikke vet hvilken som er den riktige, forklarer Hanne Haslene-Hox.

Enormt testarbeid 

Hva som virker, varierer fra pasient til pasient. I dag kan forskerne bare teste noen få forskjellige måter for å produsere de cellene som skal behandle en pasient. 

På laboratoriet er det mange hundre forskjellige tilsetningsstoffer, kombinasjoner og konsentrasjoner å velge mellom.

– Når vi tar ut celler fra en pasient, kan vi kanskje få ut 100 millioner celler. Så blir de dyrket på egne flasker, sier Haslene-Hox.

Det er vanligvis en manuell jobb: Det sitter lab-arbeidere og fordeler cellene på flasker og følger med på prosessen.

Roboter trener «elitesoldatene»

På Sintef bruker forskerne roboter. Da kan de cellene som vanligvis dyrkes i store flasker, heller dyrkes i brønner – det vil si små fordypninger i en plate.

I stedet for å fordele cellene på ti flasker kan forskerne da fordele de 100 millioner cellene på 1000 brønner. Da har de mulighet til å teste flere forskjellige ting i mange forskjellige kombinasjoner.

– Dette er det ingen som har gjort før. Målet er å finne de T-cellene som er de beste krigerne, sier Haslene-Hox.

Når det skal prøves så mange forskjellige ting samtidig, er det rett og slett ikke mulig å gjøre det manuelt lenger. 

Da må forskerne ta prøver, se på én og én prøve i mikroskop, analysere og dessuten bruke mange celler bare til prøvene. Jobben krever for mange mennesker og tar for lang tid.

Det eneste som virker

Roboten, derimot, kan ikke bare fordele cellene på tusen brønner i stedet for ti flasker. Den kan også analysere raskt. Da peker den ut noen få, lovende resultater, og så går det an å konsentrere seg om dem som sannsynligvis virker.

Så kan forskerne gi disse cellene det signalet som best forteller at her er det fare på ferde, så vi må lage mange celler.

– T-celleterapi er uhyre effektivt når det virker. Men det store flertallet av kreftpasienter har ikke tilgjengelige immuncelleterapier i dag. Vi må lage celleterapier som er best mulig rustet til å ta opp kampen mot kreften, sier Hanne Haslene-Hox.

Samarbeider med Radiumhospitalet

De virksomme ingredienser som forskerne finner gjennom den robotiserte screeningen, kan relativt raskt prøves ut på celleterapier som er under utvikling i dag.

Målet er å gjøre disse T-cellene så godt rustet som mulig til å lykkes med å behandle pasienter.

– Det er altså snakk om ny kunnskap som kan inngå i produktutviklingen som forskere på Radiumhospitalet allerede jobber med. Kunnskapen vil deretter bli en del av kliniske forsøk med ny T-celleterapi, forteller forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Tester gigantskip: Bruker fem kilometer på å stoppe

• 

  Slik kan boligdrømmen bli til virkelighet for flere

• 

  Derfor bør datamaskinene dyppes i væske

• 

  Her har studentene spart oss for 415 tonn med klimagass

• 

  Norske forskere utvikler et system som oversetter tegnspråk der og da ved hjelp av KI

• 

  Ny metode avdekker hittil ukjente utslipp

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER