Frivillige fjernet kråkebollene. Det som vokste tilbake, bekymrer forskerne

Tidligere har resultatene vært tydelige: Når kråkebollene forsvinner, vender tareskogen tilbake.

Nakne steinbunner blir igjen dekket av store tareplanter som skaper liv og skjul for fisk og andre organismer.

Men nå skjer det noe nytt.

På flere av stedene vokser det ikke først og fremst tare. I stedet dekkes bunnen av et tett lag av hurtigvoksende trådalger – såkalt lurv.

– Dette er ikke det vi forventet å se, sier Delphin Ruché i Rissa Citizen Science, en medlemsorganisasjon for frivillige naturvernere.

Dette kan tyde på endringer i miljøet

Lurv er et kjent problem som først ble dokumentert i Sør-Norge og seinere på kysten av Midt-Norge opp til Lofoten, der den flere steder har dekket til og også erstattet tareskog.

Dette henger trolig sammen med høyere temperaturer, mer næringssalter og endringer i næringsnettet.

Men i Nord-Norge har situasjonen tradisjonelt vært annerledes. Her har hovedproblemet vært kråkeboller.

Naken sjøbunn og lite liv

Kråkeboller har beitet ned enorme tareskogområder og etterlatt seg det som kalles «kråkebolleørkener» – områder med naken sjøbunn og lite liv, men med høy tilstedeværelse av kråkeboller.

Samtidig har dette «enkle» økosystemet gitt grunn til optimisme for restaurering:

Når kråkebollene fjernes, har taren som regel kommet raskt tilbake.

– Det har vært et viktig argument for restaurering. Økosystemet har vært der, klart til å hente seg inn igjen, forklarer Camilla With Fagerli, forsker ved NIVA.

Sprer problemet seg nordover?

Forskere peker på flere mulige årsaker til utviklingen. Økende temperaturer i kystvannet gir bedre vekstbetingelser for hurtigvoksende alger.

Samtidig bidrar tilførsel av næringssalter fra blant annet avløp og fiskeoppdrett til økt produksjon av lurv.

Flere rapporter de siste årene har vist at mengden næringssalter langs deler av norskekysten har økt.

Kombinasjonen av varmere vann og mer næring gir lurv et konkurransefortrinn over tare.

Negativ utvikling

– Dette er mekanismer vi kjenner godt fra Sør-Norge. Spørsmålet er om vi nå begynner å se lignende prosesser også i nord, sier Hartvig Christie, forsker ved NIVA.

Kråkebollene har tidligere holdt vekst av tare og andre alger nede, men når beitetrykket forsvinner vil lurven få gode vilkår dersom miljøtilstanden er i ferd med å endre seg, forteller Christie.

Funnene reiser dermed nye spørsmål.

– Hva gjør vi hvis det ikke lenger er nok å fjerne kråkebollene? spør Ruché.

Forskerne understreker at det er for tidlig å trekke klare konklusjoner. Tareskog kan bruke tid på å etablere seg, og utviklingen varierer mellom områder.

Likevel kan observasjonene være et tidlig tegn på en negativ utvikling for det marine livet langs kysten også nord for Lofoten.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?

• 

  Norske elver skjuler ukjente arter av grønnalger

• 

  – Funnene fra havbunnen i Tromsø gir oss håp, sier forsker

• 

  Giftige alger inntar Oslofjorden

• 

  Det er store mengder mikroplast i brøytesnøen. Nå vil forskere finne måter å beskytte fjorden på

• 

  Hva er disse hvite mattene på bunnen av Oslofjorden?

• 

  Raskere, billigere og mer human metode for å evaluere nye PFAS-stoffer

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER