Norsk institutt for vannforskning (NIVA)Norsk institutt for vannforskning(NIVA)
Publisert
Da forskerne Martin Helseth og Morten Munthe i Marea sendte over bilder av disse hvite mattene til sine kollegaer i Norsk institutt for vannforskning (NIVA), var NIVA-forskerne ikke i tvil.
Det hvite belegget som dekket sjøbunnen i deler av Hvervenbukta i Oslofjorden, lignet en klassisk ansamling av svovelbakterien Beggiatoa.
Og lukten i området – skarp og vond som råtne egg – styrket mistanken. Men mistanke er ikke nok. Forskerne bestemte seg for å undersøke saken nærmere.
En bakterie som elsker det alle andre hater
Beggiatoa er ingen vanlig bakterie. Den trives der de fleste andre organismer ikke overlever. Det vil si i oksygenfattige sedimenter der organisk materiale brytes ned og giftig hydrogensulfid dannes.
Der andre organismer kveles, blomstrer Beggiatoa. Den bruker nemlig hydrogensulfid som energikilde. Den kan klare seg med ekstremt lite oksygen.
De karakteristiske hvite mattene kan dekke store deler av sjøbunnen. Inne i bakteriecellene lagres små svovelkorn. De er biproduktet fra omdanningen til hydrogensulfid. Sett i mikroskop ligner celletrådene perlekjeder fylt med glinsende kuler.
Slik ser Baggiatoa ut under mikroskopet.(Foto: Wenche Eitrem / NIVA)
I områder nær kysten og under oppdrettsanlegg er Beggiatoa-matter et velkjent faresignal.
Tett med hvite matter betyr som regel én ting. Det betyr at sjøbunnen er såkalt økologisk forringet. Det er ofte et resultat av overgjødsling.
Samlet inn prøver
I februar dro et team fra NIVA sammen med Alexander Nordahl fra Sunstone Institute ut for å undersøke området nærmere.
Forskerne Janne K. Gitmark og Anette Engesmo samlet inn sediment- og vannprøver. De målte også temperatur, saltholdighet og konsentrasjonen av oksygen gjennom vannsøylen.
Forsker Janne Kim Gitmark tar prøver av Oslofjorden.(Foto: Aleksander Nordahl)
Forskerne filmet dessuten sjøbunnen med undervannskamera for å kartlegge hvor utbredt belegget var.
Tilbake på laboratoriet undersøkte NIVA-forsker Wenche Eikrem prøvene i mikroskopet. Svaret var klart og bekreftet mistanken: Det hvite belegget var dannet av Beggiatoa.
Oksygen på overflaten, krise på bunnen
Undersøkelsene ga et sammensatt bilde. I selve vannsøylen var oksygenforholdene i Hvervenbukta faktisk relativt gode. Det var rundt 85 prosent oksygenmetning ved bunnen.
Men de omfattende Beggiatoa-flekkene forteller en annen historie: Nede i selve sedimentet er forholdene dårlige. Lukten av hydrogensulfid hang over området. Og det selv når bunnen ikke ble rørt under prøvetakingen.
Det er et tegn på at produksjonen av gass er betydelig.
Annonse
En viktig brikke i puslespillet er at det var såkalt dypvannsfornyelse i hele indre Oslofjord i løpet av mai 2025. Det inkluderte Bunnefjorden.
Nytt, oksygenrikt vann strømmer inn og presser det gamle bunnvannet oppover. Det gir en midlertidig bedring helt nede ved bunnen – men det oksygenfattige vannet sprer seg til nye områder.
Forholdene er nå spesielt dårlige innerst i fjorden. Det er ved Bjørvika, Hovedøya, Paddehavet og i Bekkelagsbassenget.
Hva er årsaken til de store mengdene hydrogensulfid?
Forskerne peker på organisk materiale som brytes ned på bunnen. Trolig er det algevekster fra fjoråret. Det ligger nå og råtner i sedimentene.
Et levende laboratorium under press
Ifølge forskerne er det nå ekstra viktig å følge opp området hvor belegget ble funnet. Hvervenbukta er nemlig ett av de planlagte «levende laboratoriene» i prosjektet NB Oslofjord.
Det er en satsing som skal utvikle og teste naturbaserte løsninger for å bedre tilstanden til Oslofjorden.
De mener at det at stedet viser tegn til alvorlig forringelse av forholdene på havbunnen, understreker både utfordringens omfang – og nødvendigheten av prosjektet.
Forskerne anbefaler at bunnforholdene i området undersøkes nærmere. Slik kan de bedre forstå hva som skjer og sette inn riktige tiltak.
Saken ble først omtalt i Aftenposten.
Prosjektet NB Oslofjord
NB Oslofjord ledes av seniorforsker Eli Rinde ved NIVA. Forskerne er i gang med å samle aktører som driver med småskala restaureringstiltak. De skal teste ut løsninger og utvikle kunnskap om hvilke tiltak som virker hvor.
Målet er å samordne effektive tiltak i en helhetlig plan for å fremme marint liv i Oslofjorden.
Prosjektpartnere er Oslofjordens friluftsråd, Fjordskole AS, Marea, Urban Ocean AS, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten i Oslo kommune, Oslo Havn KF, Elin T. Sørensen/Urbant HAV, Fjordtunet frivillighetssentral, Statsbygg og Institutt for Produktdesign ved Oslo Met.
