Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
Giftige alger inntar Oslofjorden
Den enorme tettheten av algene misfarger vannet brunt og gir enda dårligere levevilkår for fisken.
NIVA varslet om oppblomstringen allerede i begynnelsen av mars. Da ble det målt meget høye verdier av klorofyll-a, som er et mål for algebiomasse, ved iskanten i Bunnefjorden.(Foto: NIVA)
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)Norsk institutt for vannforskning(NIVA)
Publisert
Nærmere undersøkelser viste at det var vortepølsa som blomstret. Dette er en type mikroalge som kan forårsake fiskedød.
I begynnelsen av mars var fjorden fortsatt preget av vinter og store områder var dekket av is, men etter at isen trakk seg tilbake har algen bredt seg.
– I ukene etterpå har denne oppblomstringen tatt helt av og dominerer nå hele Oslofjorden, sier forsker Wenche Eikrem i NIVA.
Hun er ekspert på vannplanter og har fulgt med på algeoppblomstringer i mange år. Omfanget i år er en god del større enn det hun har sett tidligere.
Dette er Pseudochattonella / Vortepølsa
Pseudochattonella er en kiselflagellat som trives best i sjøvann med høy saltholdighet og mye nitrogen. Den beveger seg i vann, kan dykke ned under ferskere vannlag og svømme opp igjen.
Algen skader fisk ved å utskille et slags slim som setter seg fast i og ødelegger fiskens gjeller.
Forskerne følger utviklingen nøye
Den siste uken har NIVAs eksperter fulgt nøye med på den store algeoppblomstringen i Oslofjorden.
Kollegaer i Havforskningsinstituttet kan fortelle at oppblomstringen også strekker seg nedover langs Sørlandskysten.
– Vi sporer oppblomstringen både med tradisjonelle overvåkningstokt, der vi tar vannprøver og teller alger, og med vårt FerryBox-system. Det gir oss forskningsdata fra to av Color Line sine ferjeruter, sier Anette Engesmor, forsker ved NIVA.
Vi har målinger opp til rundt 75 milligram per kubikkmeter vann, forteller forskeren.
– For å si det enkelt: Dette er sinnssykt mye alger! sier Engesmo.
Den 23. mars målte NIVA at det var 18 millioner vortepølsealger per liter vann i Bærumsbassenget. Det er et veldig høyt tall.
Til sammenligning døde fisk i Kattegat i 2025 da det var 10 millioner per liter vann.
Slik kan Pseudochattonella se ut, her fra Sandefjordsfjorden i forrige uke. Algene mangler en fast ytre cellevegg, noe som gjør at de kan variere mye i formen.(Foto: NIVA)
Algen skader og dreper fisk
Når vortepølsa opptrer i store mengder, er det svært dårlig nytt for fisken. Den er en såkalt fiskegiftig art, dette betyr at den er giftig for fisk, men ikke for mennesker.
– Algen har spesialiserte organeller, såkalte mucocyster, som produserer slim. Dette slimet tetter gjellene til fisken, noe som gjør at den ikke får puste. Ved høye konsentrasjoner dreper den fisk, sier Engesmo.
Tidligere har vortepølsa forårsaket store problemer for norske fiskeoppdrettere.
Vortepølsa har vanligvis holdt seg unna Oslofjorden
Elvene som renner ut i Oslofjorden gjør vannet mindre salt. Vortepølsa trives normalt dårlig i denne typen vann.
Annonse
Det er nok noe av grunnen til at vi ikke har hatt problemer med den her tidligere., mener forskeren.
– Vi så en stor oppblomstring av denne algen i Skagerrak i 2025 også. Da forårsaket den store tap av villfisk på vestkysten av Danmark. Men den kom seg ikke videre inn i Oslofjorden. Det ferske vannet i Oslofjorden beskyttet oss, forteller Engesmo.
Algene gir svært dårlig sikt
Vannet i store deler Oslofjorden er nå brunt. Dette gjelder både i indre- og ytre Oslofjord.
Siktdypet er et mål på hvor langt ned i vannsøylen lyset klarer å trenge.
For øyeblikket er det 1-2 meter siktdyp i indre Oslofjord, og rundt 3 meter i ytre Oslofjord, ifølge Engesmo.
Dette er på grunn av de høye algekonsentrasjonene som får vannet til å fremstå brunt og grumsete, nesten som sølevann, forteller hun.
Været påvirker utviklingen
Det er meldt en del vind i dagene som kommer. Algene er avhengig av en lagdeling i vannet for å holde seg oppe i den øvre, opplyste delen av vannmassene.
I perioder med mye vind kan denne lagdelingen svekkes, noe som fører til bevegelse i vannmassene og algene kan synke nedover.
Når de havner under det opplyste laget klarer de ikke lenger bedrive fotosyntese, og dermed dør de og synker til bunnen.
– For øyeblikket er dette det beste vi kan håpe på, sier Engesmo.
Annonse
Det store paradokset er at når oppblomstringen dør og synker ned kan den ikke lenger skade fisken direkte, men dette er enorme mengder biomasse som lander på havbunnen og må brytes ned, forteller hun.
– Nedbrytingen av algene forbruker oksygen. På den måten bidrar slike massive oppblomstringer av planteplankton ikke bare til akutt fare for fisken, men også til den mye omtalte oksygenproblematikken i Oslofjorden, sier Engesmo.
