Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
– Funnene fra havbunnen i Tromsø gir oss håp, sier forsker
Men Oslofjorden skiller seg ut. Her peker flere piler feil vei. I denne fjorden finner forskerne høyere nivåer av miljøgifter.
Et sedimentlag er gjørme og små partikler som legger seg på bunnen år for år. Lagene nedover i sedimentkjernen blir som en historiebok fra havet.(Foto: NIVA)
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)Norsk institutt for vannforskning(NIVA)
Publisert
Samtidig viser utviklingen langs resten av kysten stort sett stabile eller synkende nivåer.
Noen steder kan forskerne datere utslipp helt tilbake til 1950-tallet, forteller forsker Merete Schøyen. Her avbildet på feltarbeid i Oslofjorden.(Foto: NIVA)
– Vi ser en positiv utvikling for mange av miljøgiftene vi overvåker, men Oslofjorden skiller seg ut. Her peker flere piler feil vei, sier forsker Merete Schøyen.
Hun er prosjektleder for overvåkningen av miljøgifter langs norskekysten og Svalbard.
Resultatene kommer fra den årlige overvåkingen av miljøgifter i kystområdene.
Spoler tilbake tiden på havets bunn
For første gang på over 15 år har forskerne tatt sedimentprøver av havbunnen i forbindelse med denne overvåkningen av miljøgifter.
Sedimenter legger seg i lag og fungerer som et arkiv over tidligere utslipp. Noen steder kan forskerne datere utslipp helt tilbake til 1950-tallet.
– Litt som årringer i et tre kan vi lese lagene på havbunnen som en historiebok. For å datere lagene bruker vi blyisotopen Pb-210. Slik kartlegger vi både gamle industrigifter og nyere stoffer som PFAS, sier Schøyen.
PFAS er fluorholdige stoffer som omtales som evighetskjemikalier, siden de nesten ikke brytes ned i naturen.
Du finner evighetskjemikalier i alt fra sminke, skismøring og stekepanner til brannskum.
På målestasjonen i indre Oslofjord legger det seg flere nye partikler hvert år.
I Tromsø samler det seg mindre materiale, og forskerne kunne derfor gå lenger tilbake i tid, faktisk helt til 50-tallet.
Prøver av sedimentkjerner fra Oslofjorden.(Foto: NIVA)
Lave nivåer av evighetskjemikalier i Tromsø
Historien om miljøgiftene skrives fortsatt, og noen steder ser forskerne en positiv utvikling.
Evighetskjemikalier kan blant annet føre til høye nivåer av kolesterol og redusere effekten av vaksiner.
Merete Grung
I Tromsø har de tatt sedimentprøver på havbunnen nær flyplassen.
– For oss som forskere er det godt å se at forbud og regulering funker. Funnene fra havbunnen i Tromsø gir oss håp, sier NIVA-forsker Merete Grung.(Foto: NIVA)
– Her ser vi til tider svært høye tall av evighetskjemikalien PFOS. Nivåene når en topp på tidlig 2000-tallet før de synker drastisk frem til i dag. Dette kjemikalet var vanlig å finne i brannskum og ble mye brukt på flyplasser.
Det sier forsker Merete Grung ved NIVA.
Nedgangen sammenfaller med forbudet mot PFOS og PFOS-relaterte forbindelser som kom i 2007.
Annonse
Utfordringen med evighetskjemikalier som PFOS er som nevnt at det brytes svært sakte ned. Det kan derfor over tid bli høye nivåer i organismer
– Slike stoffer kan ha en negativ påvirkning også på oss mennesker. De kan blant annet føre til høye nivåer av kolesterol og redusere effekten av vaksiner. Derfor er det så viktig at vi holder et nøye øye med denne utviklingen, sier Grung.
Den tydelige trenden i Tromsø viser at tiltak og regulering kan ha god effekt.
– For oss som forskere er det godt å se at forbud og regulering funker. Funnene fra havbunnen i Tromsø gir oss håp, sier Grung.
PFOS-pilene peker riktig vei i Tromsø.(Illustrasjon: NIVA)
I Oslofjorden peker flere piler feil vei
Sedimentene i indre Oslofjord forteller en helt annen historie.
Her er faktisk nivået av PFOS stigende. I tillegg ser vi en rekke evighetskjemikalier vi ikke finner spor av på havbunnen i Bergen og Tromsø, verken nå eller tidligere, forteller Grung.
– Evighetskjemikaliene vi finner i Oslofjorden stammer fra en rekke ulike kilder. Alt fra eldre industri, til skismøring, matemballasje og personlige pleieprodukter, sier Grung.
Det kan være flere årsaker til at vi finner flere og økende nivåer av evighetskjemikalier i indre Oslofjord.
Oslofjorden er under stort press. Rundt én million mennesker bor i nedbørfeltet. Flere store renseanlegg slipper ut renset avløpsvann til fjorden.
Fjorden har en grunn terskel ved Drøbak. Den fungerer som en kant på bunnen og gjør at vannet i indre Oslofjord skiftes saktere ut enn mange andre steder. Dette kan bidra til at stoffene blir værende lenge i vannmiljøet, forklarer forskeren.
Forskerne understreker at dette er mulige forklaringer som må undersøkes nærmere, påpeker hun.
Annonse
Figur 1. Til venstre i figuren ser vi utviklingen av PFOS i Tromsø som når en tydelig topp i tidlig 2000, før den synker drastisk fra rundt 2010. Til høyre ser vi funnene i Oslofjorden som viser et helt annet bilde. Figuren er hentet fra overvåkingsrapporten Contaminants in coastal waters 2024.(Figur: NIVA)
Eldre miljøgifter dominerer
PFAS finnes både i torsk og blåskjell langs norskekysten. Likevel er det ikke PFAS som står bak overskridelsene av grenseverdiene i 2024.
Overvåkingen gir myndighetene grunnlag for å vurdere miljøtilstand, behov for tiltak, samt vurdere sjømattrygghet.
Merete Schøyen
– Det er fortsatt eldre og velkjente miljøgifter som dominerer. PCB, bromerte flammehemmere (PBDE) og kvikksølv er stoffene som oftest ligger over grenseverdiene i torsk og blåskjell, sier Grung.
PCB, en gruppe syntetiske klorforbindelser, ble forbudt i Norge i 1980 og i hele verden fra 2004.
Funnene viser at både gamle industrigifter og nyere kjemikalier fra hverdagsprodukter finner veien til fjorden og blir værende lenge i kystmiljøet.
NIVA-forskere tar bunnprøver av Oslofjorden.(Foto: NIVA)
Hovedbildet er likevel positivt
– Litt som årringer i et tre kan vi lese lagene på havbunnen som en historiebok. Slik kartlegger vi både gamle industrigifter og nyere stoffer som PFAS, forsker Schøyen.(Foto: NIVA)
Der det var mulig å beregne utvikling over tid, var de fleste trendene synkende. Både på kort og lang sikt.
Det tyder på at reguleringer virker. Flere av stoffene er forbudt eller strengt regulert, men brytes sakte ned og finnes derfor fortsatt i miljøet.
Overvåkingsrapporten gir viktige data til nasjonal og internasjonal miljøforvaltning.
– Vi har undersøkt nivåer, trender og effekter av miljøgifter i fjorder og langs norskekysten siden 1980-tallet, og de siste årene også på Svalbard. Overvåkingen gir myndighetene grunnlag for å vurdere miljøtilstand, behov for tiltak, samt vurdere hvor trygg sjømat er, sier forsker Merete Schøyen.
Arbeidet ledes av NIVA i samarbeid med Akvaplan-niva og NILU på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Slik daterer forskerne lagene på havbunnen
Datering av sedimentkjerner gjøres ved å sammenligne nivåene av ulike isotoper av bly.
210Pb er en radioaktiv isotop som kontinuerlig faller ned fra atmosfæren og samles i sedimenter.
210Pb brytes gradvis ned over tid. Halveringstid betyr hvor lang tid det tar før halvparten av stoffet er borte. For ²¹⁰Pb er halveringstiden litt over 22 år.
Ved å måle hvor mye 210Pb som er igjen i hvert lag, kan forskerne beregne når sedimentet ble avsatt. Metoden egner seg særlig for sedimenter som er opptil 100–150 år gamle.
Forskerne bruker også isotopen cesium-137 (¹³⁷ Cs) som et tidsmerke. Stoffet stammer fra radioaktivt nedfall etter atmosfæriske prøvesprengninger av kjernevåpen på 1950- og 1960-tallet. En annen kilde er kjernekraftulykker, særlig Tsjernobyl i 1986.
Aldersdateringen er utført ved Institutt for geovitenskap og naturforvaltning (IGN) ved Universitet i København.
