Kritiske mineraler og metaller spiller en strategisk rolle i Europas økonomi. Særlig i verdikjeder knyttet til det grønne skiftet. Likevel klarer ikke dagens europeiske gruvevirksomhet å møte etterspørselen. 

Grunner er blant annet lav produktivitet, ressurskrevende prosesser og store miljøpåvirkninger.

– Målet er å legge til rette for en mer selektiv, sikker og miljøvennlig utvinning av råmaterialer. Slik kan vi styrke Europas uavhengighet og konkurransekraft i møte med fremtidens behov, sier Sean Salazar.

Han er forsker ved NGI – Norges Geotekniske Institutt.

Vil gjøre gruvedrift mer bærekraftig

Karbonnøytral logistikk og energieffektiv prosessering er sentrale tiltak for å redusere utslipp og forbedre bærekraften i verdikjeden.

Prosjektet retter seg spesielt mot små og mellomstore gruveselskaper i Europa. For å teste teknologiene i praksis, er det etablert to pilotgruver: 

1. En åpen dagbruddsgruve i Portugal. Her utvinnes det feltspat, et mineral som brukes i produksjon av keramikk, glass og plast.
2. En underjordisk grafittgruve på Senja i Nord-Norge.

Skal styrke Europas uavhengighet

EU har en liste over 34 råmaterialer som er viktig for deres økonomi og industri. På listen finner vi naturlig grafitt. Dette er mineralet som utvinnes i den norske Skaland Graphite på Senja. 

På grunn av materialets unike termiske og elektriske ledningsevne har grafitt mange viktige bruksområder. 

Faktisk utgjør grafitt omtrent 16–22 prosent av vekten i batterier til for eksempel mobiltelefoner og elbiler.

De første underjordiske testene er gjennomført

Tidligere i år var prosjektgruppa på plass ved Skaland Graphites gruve på Senja. Der skulle de teste den nyutviklede DINAMINE-boremaskinen. 

Den er produsert av prosjektpartneren AMV, en norsk aktør innen produksjon av spesialmaskiner for tunnel- og infrastrukturprosjekter. 

NGI ble med for å dokumentere ferden ned i dypet.

Automatisk bomstyring betyr at boremaskinen selv kan styre og posisjonere borearmen uten at en operatør trenger å gjøre det manuelt. 

Ved å kommunisere med et automatisert kartleggingssystem, kan boremaskinen selv optimalisere både design, ytelse og styring av arbeidet med boring og sprengning.

– Vi testet ut presisjonsboring, som kombinerer NGIs egenutviklede programvare med AMVs maskin og robotarm. Resultatene var gode. Det er første gangen vi testet systemet i en gruve, og vi er glade for å se at teknologiene snakker godt sammen, sier Salazar.

Stor verdi for små og mellomstore gruver

På den andre siden av fjellet ligger Skaland Graphites fabrikk. Her behandles råvarene før de sendes ut i verden. 

Rigmond Abelsen, som har ansvar for trygg drift, forklarer hvorfor gruven på Senja er et ideelt teststed for ny teknologi.

– DINAMINE-prosjektet er jo laget for å forbedre små og mellomstore gruver, så for oss er det veldig verdifullt å være med. Vi har nettopp testet den nye boreriggen nede i gruva. Det er første steg i en prosess som skal automatisere og overvåke mest mulig, helt fra planleggingen til selve boringen.

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Energi i bakken: Innovativ energiløsning på Campus Ullevål

• 

  Slik skal forskere formidle klimaendringer på en måte som engasjerer

• 

  Snøskredfare: – Jeg håper alle som skal ut på tur denne vinteren følger disse rådene

• 

  Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over

• 

  Hvordan forutse tsunamier og flodbølger?

• 

  Hvordan skal vi takle et stadig tøffere vær?

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER