Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Laservåpen som luftvern: Slik kan droner bekjempes billigere
Laservåpen er ikke lenger et science fiction-tema. Nå handler det om å få på plass systemer som fjerner behovet for å skyte spurv med kanoner.
I nær framtid kan laser brukes til å skyte ned droner og dronesvermer, mener forskerne. Å stoppe missiler med laser er mye vanskeligere, men også det er mulig.(Foto: Forsvaret / FFI / AdobeStock)
Med slike våpen kan en i prinsippet skyte i det uendelige så lenge systemet har tilgang på strøm.
Utviklingen startet allerede før 1960
Forskningssjef Halvor Ajer påpeker at den teknologiske utviklingen nå har gjort laservåpen til et langt mer anvendelig militært verktøy.
Laser ble demonstrert i et laboratorium allerede i 1960, og FFI startet sin forskning kort tid etter. Allikevel er det først nå teknologien er moden som våpen i seg selv.
Sjefsingeniør Ivar Tansem minner om at laservåpen bare er én brikke i et større puslespill.
I et moderne, lagdelt luftvern fungerer laseren som et tillegg til systemer som Nasams, spesielt for å håndtere mindre trusler på kort hold.
Podcast: Laservåpen som luftvern: Slik kan droner bekjempes billigere
I denne episoden av Forsvarets podcast Ugradert hører du FFI-forskerne Ivar Tansem og Espen Lippert, Christian Brunsvig, sjef ved FFIs innovasjonssenter IceWorx, og Alexander Stoltz, oversersjant ved Luftforsvarets våpenskole og fagkontoret for luftvern. Ordstyrer er Espen Hofoss.
Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.
– Her er laseren revolusjonerende
Sjefsforsker Espen Lippert ved FFI er tydelig på at laservåpen ikke lenger hører hjemme bare i Star Wars.
– De kommer til å bli en viktig del av mange anskaffelser av materiell framover, slår han fast.
Han poengterer at det er på høy tid at Forsvaret selv vurderer hvordan denne teknologien kan brukes operativt.
Et av de mest slående poengene er det økonomiske perspektivet.
Magasinene trenger aldri å gå tomme
En angrepsdrone koster noen hundre tusen kroner.
I dag må de ofte bekjempes med missiler til en stykkpris på over ti millioner kroner.
Det er som å skyte spurv med kanon.
– Her er laseren revolusjonerende: Ved å bruke elektrisk drevne fiberlasere kan en «skyte» for prisen av litt diesel. Vi har anslått det til kun 0,1 liter per kilowattime. Dette gir Forsvaret «dype magasiner» som i praksis aldri går tomme så lenge det finnes drivstoff, sa Lippert.
Annonse
Laservåpen har en kort historie, legger han til.
De nye er både effektive og pålitelige i felt
– Det er bare få år siden en forlot de historiske, kjemisk drevne laserne til fordel for moderne fiberlasere. Mens de gamle var store og nærmest eksperimentelle, er de nye både effektive og pålitelige i felt.
Disse laserne har en høy virkningsgrad, på rundt 90 prosent.
Og på hvilken måte virker de? FFI-forskerne peker på at ytelsen kan være forskjellig.
Likevel er det fullt mulig for en «vanlig» laserstråle av denne typen å brenne rett gjennom 1 millimeter stål på bare 1,3 sekunder, og det på lang avstand.
Det viktigste er å finne og treffe målet, for eksempel en angripende drone, så presist som mulig.
– Ved hjelp av god teknisk etterretning kan en fokusere strålen mot målets sårbarheter, som motorer eller stridshoder, framfor å måtte ødelegge hele skroget, påpekte Lippert.
FFIs Espen Lippert (til venstre) og Ivar Tansem deltok i panelsamtal om laservåpen sammen med Christian Brunsvig, sjef ved FFIs innovasjonssenter IceWorx, og Alexander Stoltz, oversersjant ved Luftforsvarets våpenskole.(Foto: FFI)
Atmosfære og svermer hindrer laserstrålen
Det er flere tekniske utfordringer som både FFI og en rekke forskere verden over jobber med å løse.
For eksempel er alle laserstråler sårbare for atmosfærisk turbulens. Den sprer energien og ødelegger dermed effekten.
En løsning er adaptiv optikk. Det vil si styrbare speil som korrigerer for luftforstyrrelser i sanntid.
Annonse
Slik forblir strålen konsentrert selv over flere kilometer.
En annen kritisk faktor er evnen til å håndtere mye på en gang. Les: dronesvermer.
Strømforsyning er også en utfordring
Siden en laser bare kan bekjempe ett mål om gangen, blir tiden det tar å finne et nytt mål helt avgjørende, påpeker forskerne.
Strømforsyning i felt er en tredje utfordring.
Lippert forklarer at løsningen er lokal energilagring. Det skjer ofte i form av batteriteknologi kombinert med generatorer.
Hva med følging, kalt tracking?
– Ja, den mest krevende oppgaven er selve trackingen av målet, som må være ekstremt nøyaktig for at laseren skal rekke å brenne gjennom materialet, sier Lippert.
Et internasjonalt kappløp er i gang
Norge står langt fra alene i utviklingen. Det finnes operative systemer som Israels Iron Beam, Storbritannias Dragonfire og amerikanske Helios.
Også nasjoner som Kina og Russland har operative systemer, med navn som Silent Hunter og Peresvet.
Men er dette et våpen som også kan brukes direkte mot mennesker?
Annonse
Det er mindre sannsynlig, mener Lippert, da en menneskekropp består av så mye vann at laserstrålen vil være lite effektiv.
Espen Lippert fortalte at det allerede finnes flere operative laservåpen. Eksempler på systemer er Israels Iron Beam, Storbritannias Dragonfire og amerikanske Helios. Også nasjoner som Kina og Russland har slike, med navn som Silent Hunter og Peresvet.(Foto: Anders Fehn / FFI)
Ikke egnet til å drepe mennesker
Å bli truffet av en slik stråle vil sikkert være både plagsomt og vondt, men militært sett er teknologien ubrukelig til et slikt formål, ifølge ham.
Likevel reiser slike våpen viktige sikkerhetsspørsmål for personell, for eksempel knyttet til øyesikkerhet.
Bølgelengden er på cirka én mikrometer.
Det gjør lyset usynlig for det blotte øye. Men det er likevel svært farlig for netthinnen dersom man for eksempel ser direkte mot punktet der laseren treffer målet.
Kontrollene ligner på Playstation
Hvordan skal så soldater lære å operere dette?
Moderne systemer styres ofte med kontroller som ligner på det man finner til Xbox eller PlayStation, noe som gjør terskelen for opplæring lav, ifølge forskerne.
Enn terrorfaren, hva med den?
Selv om det i teorien er mulig å bygge enkle lasere selv, vurderes teknologien som lite egnet for terrorister, mener forskerne.
En lasereffekt er usynlig og lydløs. Terroraksjoner har ofte som mål å skape synlig og hørbar effekt, mens laservåpenets natur er det stikk motsatte, utdyper de.
Skal Norge utvikle egne løsninger eller kjøpe ferdig materiell fra allierte?
Annonse
Forskerne svarer diplomatisk. FFI bidrar med støtte og analyser slik at Forsvaret kan velge den teknisk og operativt beste løsningen når beslutninger skal tas.
Hør episoden i lenken under:
Referanser:
Andreas Schiller, Helge Fonnum og Espen Lippert: Laserstråling gjennom turbulent atmosfære Del 3 – eksperiment. FFI-Rapport 2023.
Andreas Schiller og Lars Grønmark Holmen: Oppvarming ved laserstråling – første forsøk med enkle konstruksjonsmaterialer. FFI-Rapport 2024.
Espen Lippert: Laservåpen – analyse av utvalgte anvendelser. FFI-Rapport 2022.
