Forskere ved NTNU dykker nå dypere ned i sammenhengen mellom tarmflora og kreft.
Det kan de gjøre takket være Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
I den fjerde runden av HUNT har 13.000 deltagere gitt sitt bidrag til vitenskapen i form av avføringsprøver.
– Dette er en av de største undersøkelsene i verden der vi har avføringsprøver fra tilfeldig utvalgte mennesker, forteller Guro Giskeødegård.
Hun er professor ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Hun forsker på sammenhengen mellom tarmflora og kreft. Målet er å forstå mekanismene som ligger bak utvikling av sykdommen.
Hun vil også finne markører som kan brukes til å oppdage kreften. Helst så tidlig som mulig.
– Dette er en av de største undersøkelsene i verden der vi har avføringsprøver fra tilfeldig utvalgte mennesker, forteller professor Guro Giskeødegård.(Foto: NTNU)
Før og etter-data
Prøvene fra de 13.000 trønderne byr nå på helt nye muligheter for forskerne.
– Det er mange studier der forskere har tatt prøver fra friske personer og personer som har kreft. I dem ser man at det er en forskjell. De som har kreft, har andre typer bakterier til stede. Problemet er at prøvene er tatt når pasienten allerede har fått en kreftdiagnose, sier Giskeødegård.
Da kan sykdommen allerede ha påvirket immunforsvaret. Pasienten kan ha begynt med behandling. Tarmfloraen kan allerede ha blitt endret.
– Derfor må vi ha prøver som er tatt før pasienten har hatt kreft. Og det er det vi får med disse HUNT-dataene, sier professoren.
Kan vi finne nye sammenhenger?
Nå kan forskerne se på individer som var kreftfrie da de avga avføringsprøve.
Dette kan de så koble opp til Kreftregisteret og se hvem som fikk kreft etterpå.
Hvor lang tid tok det og hvilken kreft fikk de? Er det noe spesifikt i tarmfloraen til personen som kan si noe om utviklingen av sykdommen?
– Det er vi i gang med nå. Vi har allerede funn som er veldig spennende. Spørsmålet er om vi klarer å reprodusere funn som andre forskere har gjort. Videre om vi med vårt store datamateriale finner nye sammenhenger som tidligere studier ikke har kunnet avsløre, sier Giskeødegård.
Forskerne tar vare på alle typer prøver fra deltakerne i helseundersøkelsen. Her lagres biologisk materiale i flytende nitrogen i minus 180 grader.(Foto: Geir Mogen)
Forskerne vet fortsatt lite
Annonse
Samtidig kan ikke forskerne si om det er tarmfloraen som er selve årsaken til kreften.
– Det er det neste spørsmålet en må stille seg. Derfor har vi også pågående studier der vi ser på dette med livsstil og diett og hvordan alle disse faktorene påvirker tarmfloraen, sier Giskeødegård.
Spørsmålet er om folk selv kan påvirke risikoen for sykdom gjennom hva man spiser. Til tross for en flom av kostholdsråd, er det egentlig veldig lite vi vet med sikkerhet om dette, ifølge forskerne.
– Men om vi skulle finne at en bestemt bakterie er veldig gunstig og at den kan forhindre kreft, så bør man tenke på hvordan man kan fremme denne bakterien. Eller omvendt, hvordan unngå bakterier som er skadelige. Da er dette med diett og livsstil viktig, sier Giskeødegård.
Flere studier viser sammenhenger
Fra før har forskere ved HUNT brukt dataene til å se på sammenhengen mellom hvilke gener vi har og hvordan det påvirker tarmfloraen.
Marta Moksnes er forsker ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Hun legger særlig vekt på en metode som er brukt for å analysere tarmfloraen i HUNT-dataene.
– Hva du spiser, påvirker hva som er tilgjengelig som næring for tarmbakteriene, sier forsker Marta Riise Moksnes.(Foto: Anne Line Bakken / NTNU)
– Metoden gir et svært detaljert bilde. Vi har kunnet se den totale sammensetningen av bakterier, virus og sopp hos hver enkelt deltager, og ikke bare hvilke grupper av bakterier de har, sier Moksnes.
Samtidig er det fortsatt usikkert hvor stor rolle genene spiller for sammensetningen av tarmfloraen.
– Men vi ser at genene påvirker miljøet som bakteriene lever i. De påvirker blant annet hva vi spiser, som hvis du har laktoseintoleranse. Hva du spiser, påvirker igjen hva som er tilgjengelig som næring for tarmbakteriene, sier Moksnes.
Annonse
Forskning på organer og kreftceller utenfor kroppen
Når bakteriene i tarmen bryter ned maten vi spiser, produserer de kjemiske stoffer. Disse kaller forskerne metabolitter. Flere av disse er vi helt avhengige av.
Men noen metabolitter kan også påvirke utviklingen av kreft.
– Vi er et stykke unna å kunne si at det er en direkte påvirkning mellom tarmbakterier og kreft. Men det er mange spennende studier på dette nå som viser sammenhenger, sier Giskeødegård.
Så hvordan kan forskerne finne ut om slike metabolitter har noe med kreftutvikling i mennesker å gjøre?
En måte er å dyrke organer og kreftceller utenfor kroppen. Da kan de se den direkte effekten av både bakterier og metabolitter på kreftcellene. Dette gjør forskerne da uten å gjøre forsøk på verken mennesker eller forsøksdyr.
Persontilpasset kreftbehandling
En som gjerne vil gjøre dette, er Åsmund Flobak. Han er overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital og professor ved NTNU.
Han jobber med persontilpasset kreftbehandling. Han vil finne ut om bakterier som finnes i eller rundt en kreftsvulst kan påvirke hvordan kreftceller reagerer på behandling.
Professor Åsmund Flobak jobber med persontilpasset kreftbehandling.(Foto: Geir Otto Johansen)
– Til dette kan vi bruke såkalte tumoroider. Dette er levende vevsprøver. Det vil si små, tredimensjonale modeller som dyrkes fra kreftvev fra den enkelte pasient, forteller Flobak.
Forskere ønsker å teste samspillet mellom tumoroider og bakterier på flere måter.
– En mulighet er å eksponere tumoroidene for stoffer som bakteriene skiller ut. Det kan for eksempel være metabolitter. En annen er å dyrke bakterier og tumoroider i samme system, men fysisk adskilt med en membran, forklarer han.
Annonse
Han forklarer at de slik kan påvirke hverandre gjennom molekyler som skilles ut og spre seg over membranen uten at bakteriene kan passere.
Til slutt kan forskerne undersøke hva som skjer når bakteriene får direkte kontakt med tumoroidene.
På denne måten kan de prøve å finne ut om en eventuell effekt skyldes bakterielle produkter, mer indirekte signaler eller selve kontakten mellom bakterier og kreftceller, forklarer Flobak.
I startgropa for å dyrke prostata-tumoroider
Ved NTNUs Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk forsker professor May-Britt Tessem på prostatakreft.
Hun vil dyrke tumoroider fra pasientens eget prostatavev. Deretter vil hun studere direkte effekt på kreftcellenes vekst, signalveier og reaksjon på behandling.
Signalveier er kjemiske og elektriske prosesser der celler mottar, behandler og svarer på signaler fra omgivelsene eller andre celler.
– Vi har 100 prosent suksessrate på 14 pasienter, sier professor May-Britt Tessem, som forsker på prostatakreft.(Foto: NTNU)
– Dette kan gi innsikt i tarmorganismers rolle som en mulig drivende faktor i prostatakreft. Det kan på sikt åpne for nye terapeutiske eller diagnostiske angrepspunkter, sier Tessem.
Hun understreker at de er helt i startgropa med å faktisk klare å dyrke prostata-tumoroider direkte fra pasientvev.
– Men vi har 100 prosent suksessrate på 14 pasienter, legger hun til.
Kanskje blir en spyttprøve nok
Dette er grunnforskning. Forskerne ser likevel for seg at det vil kunne komme fremtidens kreftpasienter til gode. Og ikke bare i form av bedre behandling.
– Vi håper blant annet at dette skal gi oss verktøy som kan diagnostisere kreft på et tidligere stadium enn det vi gjør nå, sier Giskeødegård.
Annonse
Kanskje vil det etter hvert holde å avgi en spyttprøve på legekontoret. Eller en god gammeldags blodprøve.
– Vi har bakterieflora i spyttet også. Det er det forsket enda mindre på. Og vi vet jo at bakterier produserer metabolitter som sirkulerer i blodet. Da kan vi ta en blodprøve, sier Giskeødegård.
Men hun understreker at det fortsatt er en lang vei å gå.
