– Vi er blant de i verden som ligger best
an når du ser på forventet levealder og antall friske leveår. Mye er bra. Færre
får hjerteinfarkt, og færre under 70 år får kreft enn tidligere, sier Rune
Blomhoff.
Han er pensjonert professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap på
Institutt for medisinske basalfag på UiO.
Samtidig er det mulig å forbedre oss på flere felt, forteller han. Hva betyr kostholdet for sykdomsbyrden i Norge, det vil si tidlig død, redusert antall friske leveår eller år med belastninger fra sykdom?
Regnet på for første gang
Dette har forskeren for første gang regnet på, sammen med blant annet Folkehelseinstituttet og gruppa som jobbet fram nye kostanbefalinger i 2023.
Studien viser at færre nordmenn blir syke på grunn av dårlig kosthold enn i de åtte andre nordiske og baltiske landene.
Blant de som blir syke av dårlig kosthold i Norge er hjerteinfarkt, type 2‑diabetes og tarmkreft de vanligste sykdommene.
– Vi har regnet ut at omkring 25 prosent av sykdomsbyrden fra hjerteinfarkt er knyttet til usunt kosthold, mens det samme gjelder 30 prosent av diabetes type 2 og 8 prosent av alle kreftformer. Der er det tarmkreft som har sterkest tilknytning til kosthold, sier Blomhoff.
Nordmenn spiser mest bearbeidet kjøtt i
Norden
I den nye studien i Lancet Regional Health
– Europe har forskerne beregnet at nesten 3.900 nordmenn årlig dør for tidlig av sykdommer
knyttet til usunt kosthold.
Hvert år går også 83.000 leveår her til
lands enten tapt eller leves med sykdomsbelastninger av samme grunn.
– Problemet er særlig at vi spiser mye bearbeidet
kjøtt som bacon, kjøttdeig, pølser og salami. Nordmenn spiser mest bearbeidet
kjøtt i Norden. Bare de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen ligger
dårligere an, sier Blomhoff.
Dette står for mye av leveårene som
tapes eller blir preget av sykdom, legger han til.
Bearbeidet kjøtt kalles også prosessert
kjøtt. Det er kjøtt som for eksempel er røkt, saltet eller har fått tilført konserveringsmidler
som nitrat eller nitritt.
Nitrat og nitritt er brukt i mange matvarer for at de
skal få lenger holdbarhet.
Mat med fullkorn anbefaler professor Rune Blomhoff at du spiser mer av.(Foto: Cecilie B. Høstmark / UiO)
Vi spiser altfor lite fullkorn,
grønnsaker og frukt
Studien tok for seg de nordiske landene og
Baltikum. Forskerne så på tall fra 2023.
– Vi ligger godt under anbefalingene for
hvor mye vi bør innta av en rekke sunne matvarer. Vi spiser altfor lite
fullkorn, grønnsaker og frukt, og dette gjør også sitt med sykdomsbyrden,
sier Ann Kristin
Skrindo Knudsen.
Annonse
Hun er avdelingsdirektør på Folkehelseinstituttet
og en av forfatterne av den vitenskapelige artikkelen.
Nordmenn er også blant de i studien som
drikker mest sukkerholdig drikke.
– Ser du på sykdomsbyrden i Norge, er de to
viktigste faktorene med kostholdet at vi både spiser for mye bearbeidet kjøtt
og samtidig for lite fullkorn, påpeker Blomhoff.
Myndighetene kan gjøre sunn mat
billigere, og usunn mat dyrere
Blomhoff har råd om du vil ta grep for å
bedre egen helse:
– Du kan spise mer fisk og vegetarmat,
istedenfor bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. I debattene om kosthold blir det ofte
snakket for lite om bearbeidet kjøtt, sier han.
Blomhoff mener det for myndighetenes del vil
være viktig å se på hvordan de kan påvirke prisen på mat, i tillegg til å kjøre
opplysningskampanjer.
– Myndighetene kan bruke avgifter og
subsidier til å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Det er det vi
kaller sunn skatteveksling. På den måten vil folk bli påvirket til å spise
sunnere, folkehelsen blir bedre og vi får redusert sosiale ulikheter, uten at
statens inntekter blir endret, sier han.
