Har du angst, kan du også ha lettere for å få migrene

Kanskje bør vi ikke skille så mye mellom ulike sykdommer i hjernen som vi gjør i dag, viser en ny studie.

Genene dine kan påvirke hvor stor risiko det er for at du får en psykisk sykdom som angst eller depresjon.

(Foto: Vitaly Gariev / Unsplash)

Elin Martine Doeland Elin Martine Doeland Kommunikasjonsrådgiver

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo

Publisert 01.03.2026 - 00:01

Genene dine kan påvirke hvor stor risiko det er for at du får en psykisk sykdom som angst eller depresjon.

Nå ser forskere at noen av de samme delene av arvestoffet ditt også kan øke risikoen for å få migrene, hjerneslag eller demens.

Disse sykdommene og mange andre kalles nevrologiske sykdommer. De har sitt utspring i hjernen.

Undersøkte nesten 1 million mennesker

I en ny studie analyserte forskere genene til nesten 1 million personer. Disse hadde en psykisk eller nevrologisk sykdom.

Til sammen så forskerne på 20 ulike sykdommer.

– Vi finner de samme sårbarhetene i arvestoffet som sier noe om risikoen for psykiske sykdommer som for nevrologiske sykdommer. De deler altså genetisk risiko. Skillet mellom disse typene sykdommer er derfor ikke like skarpt som vi lenge har trodd.

I dag blir de ulike sykdommene i hjernen behandlet av leger som jobber innen helt forskjellige fagfelt, forteller forsker og overlege i psykiatri, Olav B. Smeland.

Det sier forsker og overlege i psykiatri, Olav B. Smeland, ved Senter for presisjonspsykiatri på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

– Dette så vi på tvers av ulike nevrologiske og psykiske lidelser, selv om graden av felles genetisk risiko varierte fra sykdom til sykdom, legger han til.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience.

Behandlinger kan virke mot flere sykdommer

Forskning har allerede vist at psykoterapi eller medisiner mot depresjon noen ganger kan hjelpe personer som sliter med migrene.

– Vi vet også at elektrisk stimulering av områder i hjernen både kan hjelpe mot Parkinsons sykdom og mot depresjon, sier han.

Og medisiner mot epilepsi virker mot bipolar lidelse, legger forskeren til.

Smeland tenker at vi derfor nok ikke bør skille så mye mellom ulike sykdommer i hjernen som vi gjør i dag.

– Vi må tenke mer overordnet når vi skal se på hva slags behandling en pasient kan få og hvordan vi skal forebygge disse sykdommene, sier han.

Legene bør snakke mer sammen

I dag blir de ulike sykdommene i hjernen behandlet av leger som jobber innen helt forskjellige fagfelt.

Annonse

– Det er ikke et mål å viske ut forskjellene mellom sykdommene. Forskjellene er der, sier Smeland.

– Men jeg tror at de som jobber i psykiatrien og de som jobber med nevrologiske sykdommer bør snakke mer sammen og samarbeide mer. Det vil kunne komme pasientene til gode, sier han.

Referanse:

Olav B. Smeland mfl.: A genome-wide analysis of the shared genetic risk architecture of complex neurological and psychiatric disorders (sammendrag). Nature Neuroscience, 2025. Doi.org/10.1038/s41593-025-02090-2

Forskerne undersøkte genetiske data for 20 ulike sykdommer

Psykiske sykdommer: Depresjon, angst, bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, ADHD, Tourette syndrom, tvangslidelse, autismespekterforstyrrelse og PTSD.

Nevrologiske sykdommer: Hjerneslag, migrene, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, Lewy body demens, ALS, multippel sklerose, essensiell tremor, generalisert epilepsi og fokal epilepsi.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.