– Jeg har forsket på hvorfor turister kommer til Tromsø i 15 år og har fortsatt ikke funnet svaret, forteller reiselivsforsker Gaute Svensson. 

Ifølge forskeren er reiselivsdebatten i Tromsø preget av sterke fronter, få nyanser – og en voksende uro i befolkningen.

Polarisert debatt

Svensson beskriver en offentlig samtale der det ofte handler om å være enten for eller imot reiseliv, uten rom for mellomposisjoner.

– Det er veldig få som ikke bryr seg. Når man bor i Tromsø, blir man påtvunget en mening, sier han.

Svensson viser til hvordan debatten i stor grad formes av konkrete og synlige problemer: villcamping, toalettpapir i hager, farlige kjøresituasjoner og press på helsevesen og frivillige redningstjenester.

– Det er helt forståelig at folk reagerer. Men vi risikerer å gå glipp av de større spørsmålene, sier han.

Hva gjør reiselivet med oss?

Ifølge forskeren handler de viktigste spørsmålene ikke bare om dagens utfordringer, men om hvordan veksten i reiselivet former Tromsø som samfunn på lang sikt.

– De som virkelig må leve med konsekvensene, er ungene våre og de som skal bo her om flere generasjoner, påpeker han.

Svensson etterlyser en bredere diskusjon om hva Tromsø ikke ønsker å selge.

– Et reisemål trenger hemmeligheter. Ting som er for fint til å selges. Det er ikke et problem – det er en verdi.

Milliarder – men for hvem?

Tallene han legger fram viser en formidabel vekst: Flere utenlandske flyruter, kraftig økning i gjestedøgn og dobling av cruisepassasje. 

Samtidig peker han på et økonomisk paradoks:

– Reiselivsnæringa i Tromsø omsetter for milliarder, men kommunen sitter igjen med store kostnader og relativt små skatteinntekter, forklarer han.

Forklaringen ligger ifølge Svensson i eierskap og struktur. Mange aktører har liten lokal tilknytning, og mye av verdiskapingen forsvinner ut av byen.

– Vi tenker annerledes når vi både bor, jobber og har ungene våre her. Lokalt eierskap betyr noe, sier han.

Ser til Island og Finland

Tromsø er langt fra alene. Svensson trekker paralleller til utviklingen i Rovaniemi og Reykjavík. Der har kraftig vekst i turisme og Airbnb får store konsekvenser for boligmarked og byliv.

I Rovaniemi kjøper investorer opp så mange boliger i sentrum at barnefamilier presses ut. Skolekretser vurderes flyttet. 

På Island velger myndighetene å regulere Airbnb kraftig. Det gjør de blant annet ved å begrense hvor mange dager private kan leie ut.

– Det er varsellamper her også, og de blinker, sier Svensson.

Samtidig forteller han at disse byene nå ser til Tromsø. I Tromsø har de startet arbeidet med besøksforvaltning, tåleevneanalyser og besøksbidrag.

Fra bærekraft til regenerering

Svensson tar til orde for et mer ambisiøst mål enn tradisjonell bærekraft. Han kaller det regenerativt reiseliv.

– Reiseliv bør ikke bare gjøre minst mulig skade. Det bør bidra til å gjøre steder bedre enn de var før besøket, sier han.

Han trekker fram eksempler som strandrydding, frivillig innsats og kartlegging av naturverdier – der turister faktisk bidrar positivt.

– Ingen vil være en del av problemet. De fleste vil gjøre det rette hvis de får muligheten, mener Svensson.

– Det handler om legitimitet

Svenson minner oss nordmenn på at ikke alt skal deles eller kommersialiseres, som eksemplifisert av filosofen Peter Wessel Zapffe og hans idé om «Hold kjeft-klubben».

– Hvis vi ikke tar vare på de små tingene i hverdagen – stedene vi liker å holde for oss selv – mister reiselivet legitimitet, sier Svensson.

For om turistmål i Norge skal lykkes som reisemål også i framtiden, må utviklingen styres – med respekt for både natur, lokalsamfunn og kommende generasjoner.

Hør hele podcast-episoden med Gaute Svensson her:

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Har det noe å si hvilken chatbot du velger? – Enorme forskjeller

• 

  Røkt reinkjøtt: Spesielt én del bør du holde deg unna

• 

  Putin driver en konfrontasjon også mot Norge

• 

  Ny studie: Kulda vil klore seg fast i lengre perioder framover

• 

  Slik kan ansvarlig mote bli en suksess

• 

  Slik kan KI bidra til å oppdage hjertesykdommer raskere

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER