Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Demonstrasjoner: Å møtes ansikt til ansikt kan være viktigere enn noen gang
Det er ikke bare på sosiale medier vi markerer hva vi står for.
Fysiske møter får ofte stor betydning i samfunnsdebatten. Hvert eneste år foregår det hundrevis av markeringer ved Eidsvolls plass. Her fra demonstrasjonene mot vindkraftutbyggingen på Fosen.(Foto: Javad Parsa / NTB)
Det er lett å tenke at det å møtes fysisk for å ytre seg politisk, blir mindre viktig for oss på grunn av sosiale medier.
– Jeg tror det er motsatt. Mange er misfornøyde med de sosiale mediene, der frontene kan være steile, sier Kristian Bjørkdahl, som forsker på retorikk ved Universitetet i Oslo.
Vi uttaler oss spissere og tillater oss mye mer med avstand til hverandre enn når vi møtes i det virkelige livet, ifølge forskeren.
– Dette gir oss en grunn til å ville oppsøke folk fysisk, finne en annen form. Dessuten kommer det sjelden noe ut av digital mobilisering i seg selv. Makten i et demokrati er i ytterste instans avhengig av at folk kommer sammen, sier Bjørkedahl.
Forsker på Norges store protest-arena
På verdensbasis er det lite som tyder på at vi lever ut all misnøye digitalt.
Ifølge organisasjonen Armed Conflict Location & Event Data, har antallet demonstrasjoner vært svært høyt de siste årene, særlig i land som India og USA.
I Norge er forholdene roligere, men temaer som samers rettigheter, Israel-Palestina-konflikten og klimasaken skaper engasjement.
Bjørkdahl har de siste to årene gjort et feltarbeid på plassen sammen med forsker Iben Brinch. Han har vært der flere ganger i uken og snakket med de som har markeringer der.
Han stiller blant annet spørsmålene: Hva skjer på Eidsvolls plass? Hvorfor møtes folk akkurat der? Og hvorfor velger de å møtes fysisk framfor å ytre seg digitalt?
Kan få store politiske konsekvenser
Noen av de første Bjørkdahl observerte, var Fosen-demonstrantene, som okkuperte plassen med lavvoer i 2023 i protest mot vindkraftanlegget på Fosen i Trøndelag.
Utbyggingen var blitt erklært ugyldig av Høyesterett fordi den krenket samers rett til utøvelse av kultur.
– Da kom hele plassens symbolske betydning til overflaten, mener Bjørkdahl.
Han viser til 1979, da en gruppe samer sultestreiket på Eidsvolls plass i protest mot utbyggingen av Alta/Kautekeino-vassdraget. Vassdraget endte med å bli utbygd likevel, men Alta-saken førte til en totalreform av norsk samepolitikk.
– Noen ganger har det som har skjedd på denne plassen, virkelig fått politisk gjennomslag. At det kan bli resultatet, er nok mange bevisste på, sier forskeren.
Stort spenn i de som bruker plassen
Annonse
Aktørene som møtes på Eidsvolls plass, er forskjellige og har helt ulike ressurser, påpeker Bjørkdahl.
Et eksempel på en svært bevisst gruppe, er Norges Bondelag.
– De kobler seg målrettet på politiske prosesser; de er insidere som noen ganger velger å plassere seg utenfor. Står noe på spill, kan de lage mega-demonstrasjoner med mange kjendiser. Andre ganger deler de ut mat og snakker med forbipasserende, sier han.
En helt annerledes gruppe er Den ukrainske forening i Norge. Hver dag står de der: en liten gruppe, med ansiktene vendt mot hverandre. De holder store, ukrainske flagg i hendene, mens hundrevis av forbipasserende traver forbi.
Her er trolig motivasjonen mer å møtes og markere støtte til saken, tror Bjørkdahl.
– Mange anser Eidsvolls plass som et sted med en retorisk effekt. De står foran Stortinget og kan nå fram politisk. Men ikke alle tenker slik. En Palestina-gruppe forklarte at ja, de ønsker endring, men formålet med å samles på plassen er først og fremst å møte andre som har venner og familie i Palestina, sier han.
Retoriker Kristian Bjørkdahl har de siste to årene snakket mye med de som har markeringer på Eidsvolls plass.(Foto: Silje Pileberg)
– Det er ikke overraskende at folk i USA protesterer. Der opplever jo veldig mange at systemet har sluttet å fungere. Da nytter det ikke å poste noe på sosiale medier eller skrive en kronikk. Når fascismen brer om seg, må folk ut i gatene og vise seg fram, sier Bjørkdahl.
Naturlig at mange av sakene handler om utlandet
Bjørkdahl tror at nordmenn flest synes mye fungerer. Behovet for å vise muskler overfor makthaverne er ikke enormt.
Annonse
– Demonstrasjoner er ofte, men ikke alltid, de avmektiges forsøk på å få mer makt. Det kan i noen grad forklare at såpass mange av demonstrasjonene som opptar Eidsvolls plass berører forhold i utlandet, som Ukraina og Palestina. Her er det snakk om situasjoner preget av langt større avmakt enn den som råder i Norge, sier han.
Men det finnes også politiske saker i Norge der mange opplever at makthaverne ikke tar problemet tilstrekkelig på alvor, legger Bjørkdahl til.
– For eksempel gjør vi gjerne et stort nummer av å være pådriver for klimapolitikk, samtidig som vi er en stor petroleumsnasjon. Det såkalte Klimabrølet som inntok Eidsvolls plass for noen år siden, var etter sigende den største klimamarkeringen i Norge noensinne, sier forskeren.
Eidsvolls plass, plassen foran Stortinget
Forskergruppen Tekst og retorikk ved Universitetet i Oslo forsker blant annet på politisk debatt og ytringskultur, demokrati og medborgerskap. Et av prosjektene er Eidsvolls plass og stedets retorikk.
