Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Ulikt hvordan byråkrater bruker forskning
Byråkrater i norske departementer er opptatt av å ta forskning i bruk i jobben sin, men det er mye opp til hver enkelt å finne ut hvordan.
Som forsker har Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen gått embetsverket hun er en del av etter i sømmene. Her foran Kunnskapsdepartementet, der hun jobber.(Foto: Gro Lien Garbo / UiO)
Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen har forsket på hvordan embetsverket i Norge bruker forskning i sitt daglige arbeid.
Skogen har vært opptatt av gapet mellom akademisk tenkning og praktisk forvaltning siden hun startet å jobbe i Kunnskapsdepartementet i 2013.
Som nyansatt savnet hun opplæring i hvordan man finner, vurderer og bruker forsking.
Mange spørsmål surret i hodet hennes: «Hvordan skal jeg utøve min byråkratgjerning på en god måte og jobbe forskningsbasert? Hvordan er det vi gjør det som embetsverk? Hvordan skal jeg navigere?»
– Jeg visste ikke nok om hvor jeg skulle søke etter forskningsbasert kunnskap, eller hvordan jeg skulle vurdere kvaliteten og relevansen. Det virket som om det var ganske mange ulike måter å gjøre dette på, forteller Skogen.
Flere av sine første antakelser har hun nå bekreftet i sitt doktorgradsarbeid.
Opptatt av at utredninger er kunnskapsbaserte
Kari Elisabeth Vambeseth-Skogens avhandling er basert på en omfattende gjennomgang av relevant litteratur.
I tillegg har hun gjennomført en spørreundersøkelse der over 1.600 byråkrater fra alle departementene, med unntak av ett, har svart. Hun har også dybdeintervjuet 23 personer i 3 departementer.
– Ansatte i embetsverket rapporterer gjennomgående at forskning er viktig i deres daglige virke. Det gjelder uavhengig av hvilket nivå de er på. De er opptatt av at utredninger og andre innspill til politikerne skal være kvalitetssikret og kunnskapsbasert, sier Skogen.
Hennes inntrykk er at alle i embetsverket er seg bevisst sitt ansvar. De vet at det staten, departementene og regjeringen beslutter har stor direkte påvirkning på oss som enkeltindivider og samfunnet som helhet.
– Det er et alvor
– Så hva politikerne baserer sine beslutninger på, betyr mye. Det er et alvor, som vi som jobber i embetsverket tar inn over oss, sier Skogen.
Skogens forskning avslører imidlertid at mange ansatte i departementet bruker forskning i jobben «på hver sin måte» og har egne vaner og egne praksiser.
Intervjuene viste også at de ansatte hadde ulike strategier om de ikke fikk umiddelbart tilgang til den relevante forskingen de søkte etter.
Noen slo seg til tåls med å søke etter noe annet, andre fant alternative veier og lenker, noen gikk via biblioteket for å få hjelp.
Byråkratene (til venstre) står for kontinuitet og kunnskapoverføring. De fleste er opptatt av å jobbe forskningsbasert. Her fra statsrådsskifte. Påtroppende utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap) får «nøkkelen» av Anne Beathe Tvinnereim (Sp).(Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)
Andre igjen kontaktet forskeren bak studien direkte for å få tilgang. De som ga seg raskt, hadde gjerne ikke kunnskap om alternativene.
Snakker lite med hverandre
Annonse
Skogen ble overrasket av at byråkrater kunne sitte tett på kollegaer som hadde mer kompetanse enn dem selv i bruk av forskning, uten at det var etablert noe system for overføring av kompetanse.
– Det er også forskjeller i hvilke kriterier ulike ansatte legger til grunn når de vurderer kvalitet og relevans. Mens ansatte med forskererfaring oftere benytter seg av vitenskapelige kriterier, kan ansatte uten tilsvarende erfaring se mer på om dataene er nye eller i nær sammenheng, forteller hun.
Funnene viste også at det er relativt lite kommunikasjon på tvers for å lære av kollegaer.
– Vi sitter liksom på hver vår pult, og så gjør alle så godt de kan, eller prøver sitt beste. Men vi snakker for lite med hverandre, sier forskeren.
Mange bidrar til endelig dokument
Studiene hennes avdekket samtidig at individuelle måter å gjøre ting på også kan ha sine fordeler.
– Komplementære arbeidsmåter kan gjøre at vi til sammen får tilgang på flere kilder og et vidt kunnskapsgrunnlag. Departementene baserer seg heller aldri på ett innspill. De er hierarkiske institusjoner og utredninger skal gjennom mange ledd og eltes før de ferdigstilles, sier Skogen.
Hun understreker at sluttresultatet på anbefalingene, dokumentene og kunnskapsgrunnlagene som utformes gjennom denne måten å arbeide på som regel blir gjennomarbeidet og solid.
I tillegg viser Skogens forskning hvordan de ulike dokumentene som produseres bygger på hverandre.
Det ble stadig mer klart for Skogen at en direkte effekt av bruk av forskning i embetsverket er vanskelig å måle.
– Forskning siver inn fra ulike kilder i ulike dokumenter og akkumuleres over tid sammen med annen kunnskap. Så forskning brukes, men sjelden slik at man kan peke på at akkurat denne forskingen førte til denne politiske endringen, sier hun.
Tidspress kan bli et problem for kvalitetssikring
Annonse
Et annet trekk i tiden var at de Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen studerte, rapporterte om økende tidspress de siste årene.
– Tidvis setter mediene agendaen og krever raske svar fra statsråden og embetsverket. Stortinget etterspør også mange svar, sier Skogen.
Mye av arbeidet i departementene går med til å framskaffe disse.
Det som bekymret de hun intervjuet var hva tidspresset kan bety for kvaliteten på utredningene og kunnskapsgrunnlagene embetsverket jobber fram.
Hun stiller spørsmål ved om hastebestillingene kan medføre at det langsiktige, viktige arbeidet som tilsynelatende ikke haster blir nedprioritert og at lageret med kunnskap ikke bygges opp.
– Ender vi der, vil vi over tid også bli dårligere i stand til å svare ut hastebestillingene, sier Skogen.
Balanse mellom å være innenfra og å ha utenfra-blikk
Som «insider» har Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen hatt en unik tilgang til kildene og til kulturen i departementene. Samtidig har hun bestrebet seg på å holde en behørig avstand, som kreves som forsker.
– Dobbeltrollen har overveiende vært fordelaktig, ikke minst den direkte tilgangen til mange kilder og muligheten for observasjon. Det at jeg er godt kjent med byråkratspråket har nok også vært en fordel, sier Skogen.
– Og så har strategien min – nettopp at jeg er «insider» – vært å beskrive tingenes tilstand, finne ut hvordan forskning brukes og ikke peke på feil, sier hun.
Hun understreker imidlertid at hun på bakgrunn av funnene kommer med forslag til forbedringer.
Forslag til forbedringer
Annonse
Noen forslag er mer deling av informasjon, bedre opplæring for nyansatte og mer forutsigbare rutiner for bruk og tilgjengeliggjøring av forskning.
Hun foreslår blant annet:
At det settes av tid til å jobbe med de langsiktige analytiske arbeidene som ikke haster, fordi dette er avgjørende for evnen til å svare ut krevende hastebestillinger.
Mer effektive strukturer for lagring og gjenfinning av dokumenter.
At ansatte i byråkratiet er nysgjerrige og mer åpent diskuterer og deler erfaringer med hverandre om hvordan de søker etter, vurderer og bruker forskning.
