Mange har opplevd det: En kveld på byen med alkohol involvert, som ender med sex. Men hva skjer når opplevelsen i ettertid føles merkelig, ubehagelig eller direkte feil?

Kriminolog Maria Louise Hansen har intervjuet 30 kvinner og menn om deres erfaringer med uønsket og forvirrende «fyllesex».

– Mange synes det er veldig vanskelig å kalle egne opplevelser med uønsket sex for voldtekt, forklarer Hansen.

Frivillig og uønsket sex

Det finnes en fortelling i samfunnet vårt som er ment å være enkel og pedagogisk: Sex skal være frivillig, og sex uten samtykke er voldtekt. 

Men når kvinner og menn forteller om deres erfaringer, tegner det seg et helt annet bilde.

Gjennom sin forskning har Maria Hansen sett nærmere på hvordan sex som kanskje ikke var så vellykket, blir fortolket. 

Studien handler om all fortolkningen som skjer etter slike seksuelle erfaringer. Erfaringer som verken føles som helt vanlig sex eller som et rent overgrep, men som ofte er knyttet til alkohol og fest. Og hvor mange sitter igjen med en dårlig følelse.

Ifølge Hansen handler det om mer enn bare selve handlingen. I Norge og i vestlige land er sex rammet inn som noe sunt og normalt. 

Når sexen ikke ble slik man ønsket

Sex er også tett knyttet til identiteten. Mange tenker at hva de gjør i sengen sier noe om hvem de er som mennesker.

– Hvis du steller med rare trær i hagen, er det nok få som tenker at det sier noe om hvem du egentlig er som person. Men hvis folk får vite hva noen liker i senga, er det mange som tenker: «Er du en sånn? Det ville jeg ikke trodd om deg», sier forskeren.

For unge voksne er sex en måte å skape seg selv på og vise at de er «normale» og erfarne. Det er et overgangsrituale fra barn til voksen. 

Hvis du havner i en situasjon du ikke har kontroll over, kan det føles som om du har mislyktes i å forvalte deg selv og dine egne grenser. Da kommer skammen.

– Når man opplever noe uønsket, kan det føles ikke bare som en krenkelse, men som om man har mislyktes som menneske i å passe på seg selv, forteller forskeren.

Grensen man må berøre

Hansen forklarer at samfunnet vårt har store forventninger til at vi skal være seksuelt erfarne og vite nøyaktig hvor grensene våre går.

– For å kjenne hvor grensen går, må du nesten røre ved den, sier hun.

Men når du beveger deg helt på kanten, er veien kort til at noe går galt.

Dette skaper en enorm ambivalens – en følelse av å være i tvil. Var det greit? Var det et overgrep? Var det samtykke? For mange føles det ikke så enkelt som den vanlige tanken om at «sex uten samtykke er voldtekt», forteller forskeren.

– I mitt materiale ser jeg at den offentlig tilgjengelige samtalen om voldtekt og grenser ikke har så mye rom for den ambivalensen veldig mange står igjen med, sier hun.

Når krav om samtykke skaper mer rot enn orden

I 2025 ble Straffeloven endret. Det holdt ikke lenger å anta at den andre er med. Vi må også sikre at den andre samtykker til det. Målet var at loven skulle sette klare grenser.

Ifølge Hansens forskning kan den offentlige samtalen om sex, samtykke og grenser mellom sex og voldtekt, der skillet mellom de to fremstilles om enkelt, faktisk gjøre ting mer uklart for dem som står midt i det.

– Folk kan følge seg tvunget til å plassere opplevelsene sine i to bokser: Enten var det «god sex» eller så var det «voldtekt», forklarer hun.

Mange kjenner seg ikke igjen i dette skillet. De føler kanskje ikke at de ble utsatt for en voldtekt, men de føler heller ikke at sexen var god. 

Det er ikke loven som gjør dette, men den offentlige samtalen bidrar til et slik skille, mener Hansen.

Hvis man kaller det voldtekt, følger det med et voldsomt alvor og forventninger om politianmeldelse. Det kan føles fremmed, særlig hvis den andre personen er en man kjenner.

Det blir lite rom for dårlig sex

– At noen velger å ikke anmelde en voldtekt, handler ikke nødvendigvis om skam eller frykt. Det kan være ambivalente følelser rundt hva som faktisk skjedde og hvilke konsekvenser en anmeldelse kan få, forteller Hansen.

Samtykkeloven blir gjerne fremstilt som noe som skal gjøre fortolkningen etter uønsket sex enklere. Den skal gjøre det lettere å skjønne hvor grensa mellom sex og voldtekt går. 

Men i disse fremstillingene virker det som det blir lite rom for dårlig sex, ambivalens, og andre behov enn å anmelde.

Mye forskning på overgrep er rammet inn av de juridiske begrepene eller psykologien. Hansen har sett nærmere hva som gjør det uklart for dem som opplever dette.

– Ingen av deltakerne i min studie anmeldte det som skjedde. Enten ville de ikke anmelde eller det ville ikke ha falt dem inn, forteller Hansen.

Menn og kvinner ser risiko ulikt

Intervjuene avdekket en tydelig forskjell mellom kjønnene når det gjelder alkohol og sikkerhet. Kvinner forteller ofte at de tar forholdsregler. De sender meldinger og sier fra hvor de går.

– Mennene jeg intervjuet forstod knapt hva jeg spurte om når jeg spurte dem om hvordan de passet på seg selv, forteller Hansen.

Det kan virke som heteroseksuelle menn i liten grad ser på seg selv som noen som kan bli utsatt for overgrep. Samtidig ser de heller ikke på seg selv som potensielle overgripere. 

Dette kan føre til farlige situasjoner. For eksempel der en mann ikke innser at kvinnen er for full til å egentlig være med på det som skjer.

Hansen håper forskningen hennes kan gi rom for en mer nyansert samtale om sex som ikke nødvendigvis er enten «perfekt» eller «kriminell», men som befinner seg i det kompliserte, menneskelige gråfeltet.

– Jeg har undersøkt det kjønna samspillet mellom hva som er rett og galt, og hva som er riktig sex. Og hva er omkostningene hvis vi tenker det ene eller det andre? Det er mye som står på spill her, forteller forskeren.

Referanse:

Maria Hansen: Reconfiguring the relationship between the ‘good (hetero)sexual subject’ and the grey area between sex and rape. Sexualities, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Musikk på film og TV: – Det er en form for manipulasjon

• 

  Ulikt hvordan byråkrater bruker forskning

• 

  Her trumfer mennesket KI: – Det er noe håpefullt i disse funnene

• 

  Kan du bruke antidepressiva når du er gravid?

• 

  Forskere om transport i hverdagen: – Rettferdighet er et viktig mål

• 

  Eldre er mer seksuelt aktive enn folk flest tror

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER