Hvorfor noen barn utvikler kreft, vet forskerne fortsatt for lite om.
De fleste slike tilfeller kan ikke forklares av kjente arvelige genetiske feil. Sykdommene oppstår ofte uten tydelige risikofaktorer.
Nå har forskere ved Universitetet i Bergen gjort nye funn.
De har oppdaget at mange barn som senere utviklet kreft, hadde spesielle antistoffer i blodet flere år før sykdommen ble diagnostisert.
Såkalt autoantistoffer er antistoffer som reagerer mot kroppens egne proteiner. I den aktuelle studien var antistoffene rettet mot proteiner som reparerer skader i DNA-et vårt.
DNA-reparasjon er kroppens viktigste forsvar mot kreft. Dette er fordi det forhindrer ukontrollert cellevekst forårsaket av genetiske mutasjoner.
Dukket de opp før kreften?
Først undersøkte forskerne barn og voksne som allerede hadde kreft.
Da oppdaget de et uventet mønster: Mange av barna hadde autoantistoffer mot proteiner som reparerer skader i DNA.
Men oppstår disse antistoffene fordi kreften allerede er der? Eller kan de være til stede lenge før sykdommen utvikler seg?
Ofte dannes slike antistoffer som en reaksjon på forandringer i kreftcellene som immunsystemet oppfatter som fremmede. Men her var proteinene som antistoffene reagerte på, ikke forandret i kreftsvulstene.
Det fikk forskerne til å undersøke om antistoffene kunne ha oppstått av andre grunner, og kanskje allerede før kreften begynte å utvikle seg.
Det oppstår mange skader i cellene hver dag
Proteinene det er snakk om i studien, kan ofte knyttes til arvelig kreft. I slike tilfeller har pasientene genetiske varianter som er svekket eller defekte.
Forskerne lurte derfor på om autoantistoffene kunne binde seg til proteinene og hindre dem i å reparere DNA-skader. Det oppstår mange slike skader i cellene hver dag.
– Tidligere forskning har vist at enkelte antistoffer kan trenge inn i levende celler og til og med inn i cellekjernen, der DNA-et finnes.
Det sier forsker Ola Myklebost ved Universitetet i Bergen.
Forskerne har utført laboratorieforsøk. De observerte celler som tar opp disse antistoffene fra barn med kreft. I noen tilfeller ble proteiner som reparerer DNA, fanget utenfor cellekjernen.
Annonse
Dersom proteinene ikke kommer fram dit de skal gjøre jobben sin, kan systemet som reparerer skader fungere dårligere.
Antistoffene kan være mer enn bare et biologisk spor
Forskerne ville undersøke om autoantistoffene kunne være årsak til kreft. De brukte store britiske befolkningsstudier med lagrede blodprøver fra friske barn i skolealder.
Hos barna som utviklet kreft opptil 15 år senere, fant de 8 ganger så mange av noen av disse autoantistoffene.
– Dersom antistoffene oppstår før sykdommen, kan de være mer enn bare et biologisk spor etter kreften. Vi undersøker nå om de kan spille en aktiv rolle ved å forstyrre cellenes evne til å reparere skader i DNA. Altså om det er en mekanisme som kan gjøre at barn faktisk utvikler kreft, sier Myklebost.
Studien kan gi ny forståelse av barnekreft
Forskerne understreker at studien ikke beviser at antistoffene alene forårsaker kreft.
Det er fortsatt uklart om antistoffene er en direkte drivkraft i utvikling av sykdommen. Det er heller ikke klart om de er et tegn på andre biologiske prosesser som skjer tidlig, før eller mens kreften oppstår.
Likevel mener forskerne at funnene er viktige. Én grunn er at antistoffene ble funnet så lenge før sykdommen utviklet seg.
– Dette funnet er etter vårt syn et stort kunnskapssprang. Det bør formidles aktivt, sier Myklebost.
Forskerne håper på videre forskning
Dersom fremtidige studier bekrefter funnene, kan slike antistoffer bidra til bedre forståelse av hvordan enkelte kreftformer oppstår.
Annonse
Forskerne mener resultatene åpner for nye spørsmål om sammenhengen mellom immunsystemet og ikke bare kreft, men også andre sykdommer.
På sikt kan de kanskje også bli nyttige som tidlige biologiske tegn på sykdomsrisiko, ifølge forskerne.
Studien på barnekreft omfattet blodprøver fra 375 personer, deriblant både friske personer og kreftpasienter.
Forskerne undersøkte med såkalte proteinmatriser. Det er en type glassplater, der 22.000 klonede proteiner fra mennesker er plassert ut i små flekker. Dette har aldri tidligere blitt gjort i samme størrelsesorden.
Ved å la blodserum fra pasienter og friske givere binde seg til flekkene kunne forskerne påvise hvilke autoantistoffer pasientene hadde.
Prosjektet er støttet av Barnekreftforeningen, Trond Mohns Forskningsstiftelse og Kreftforeningen.
