Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Ny studie: Rund baby betyr ikke nødvendigvis overvekt senere i livet

Hvorfor blir noen babyer runde, mens andre holder seg slanke selv om de vokser opp under like forhold? En ny studie gir svar.

Forskere har funnet ut at det er mange ulike gener som påvirker appetitten gjennom livet.
Publisert

Genetiske faktorer som påvirker vekt i spedbarnsalderen er ofte forskjellige fra dem som påvirker overvekt senere i livet.  

Forskerne fant at sammenhengen mellom vekt rundt ettårsalderen og senere overvekt er svakere enn mange har trodd.  

– Resultatene tyder på at noen barn er genetisk disponert for å være litt rundere som babyer uten at det nødvendigvis betyr at de vil utvikle overvekt senere i livet, sier medisin- og forskerstudent Jonas Sundfjord.

Dette kan bidra til å redusere unødig bekymring hos foreldre. Samtidig kan det bli lettere å identifisere hvilke barn som faktisk har økt risiko for framtidig overvekt.  

Studien kan slik bidra til bedre råd til foreldre og mer målrettet oppfølging av barn med risiko for overvekt, mener Sundfjord.

Dersom et barn med overvekt oppnår normal vekt som voksen, ser risikoen for slike sykdommer ut til å kunne normaliseres, forklarer Jonas Sundfjord.

Norske familiers bidrag til forskning har enorm verdi

Studien er ledet fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Cambridge. Den bygger på genetiske analyser av nærmere 600.000 personer.

Forskerne identifiserte over 600 genetiske varianter som påvirker kroppsfett og vektutvikling gjennom barneårene. Mange av disse effektene sees kun i barneårene og synes ikke påvirke vekten i voksenlivet.  

Datagrunnlaget kommer blant annet fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Det er en av verdens største helseundersøkelser: Over hundre tusen norske familier har bidratt med helseopplysninger gjennom flere tiår.  

– Denne studien viser hvilken enorm verdi det ligger i at norske familier over tid har bidratt til forskning gjennom MoBa. Uten disse dataene ville det vært umulig å forstå hvordan genetiske faktorer påvirker vekst og utvikling gjennom barndommen.

Det sier professor Stefan Johansson. Han leder forskningsgruppen Early Life Growth ved Universitetet i Bergen.

Stefan Johansson forsker på barn og overvekt og håper resultatene kan gi mer oppfølging for barn med risiko for overvekt.

Ikke alle runde babyer er på vei mot overvekt  

Forskerne ser for seg at kunnskapen på sikt kan brukes til å utvikle bedre verktøy for helsestasjoner og barnehelsetjenesten.  

Tenk deg en ettårskontroll der et barn har lagt på seg betydelig mer enn forventet.

Er dette starten på en uheldig vektutvikling, eller er det en naturlig del av barnets biologiske vekstmønster?  

– Målet er ikke nødvendigvis å behandle flere barn, men å identifisere hvilke barn som faktisk trenger oppfølging og hvilke som ikke gjør det, sier Johansson.  

Se mer om studien om overvekt og babyer i denne NRK-sendingen. 

Gode nyheter for barn med overvekt  

Studien gir også et positivt budskap for familier som strever med overvekt i barneårene.  

Forskerne fant at den økte risikoen for type 2 diabetes og hjerte-karsykdom som man ser ved overvekt i stor grad skyldes at overvekten vedvarer inn i voksen alder.

Dersom et barn med overvekt oppnår normal vekt som voksen, ser risikoen for slike sykdommer ut til å kunne normaliseres.  

– Dette er et viktig og gir håp. Det understreker at det aldri er for sent å snu utviklingen, sier Sundfjord.  

Kobling til de nye slankemedisinene   

Forskerne fant også at flere av genene som påvirker hvor mye kroppsfett barn har i de første leveårene, er knyttet til de samme signalstoffene som dagens nye fedmemedisiner virker på.  

Forskerne fant blant annet sterke effekter i gener som er involvert i kroppens respons på hormonene GLP-1 og GIP.

Det er molekyler som regulerer appetitt og energibalanse. De er målene for mange av de nye legemidlene mot fedme.  

– Våre resultater viser at disse biologiske systemene påvirker kroppsvekten allerede fra spedbarnsalderen. Det forteller oss at reguleringen av appetitt og energibalanse starter svært tidlig i livet. Resultatene viser også at arvelige faktorer i stor grad styrer dette i de første leveårene, sier Johansson.  

Fra deltaker til forsker 

For forskerstudent Jonas Sundfjord har prosjektet en helt spesiell betydning.  

– Jeg har selv vært deltaker i MoBa siden før jeg ble født. Nå har jeg fått være med på å bruke disse dataene til å svare på spørsmål som kan komme framtidige barn og familier til gode, sier Sundfjord.  

Referanse:

Jonas Sundfjord og Katherine A. Kentistou mfl.: Genome-wide mapping of common and rare variant effects on adiposity across childhood. Nature Genetics, 2026. Doi.org/10.1038/s41588-026-02772-y

Mer om studien

Studien er publisert i Nature Genetics, et av verdens høyest rangerte tidsskrifter innen genetikk og biomedisinsk forskning.

Forskningen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Cambridge og flere internasjonale forskningsmiljøer.

Powered by Labrador CMS