I februar er det fire år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. 

Den har ført til massiv utvandring, og om lag 83.000 ukrainske flyktninger har i dag midlertidig beskyttelse i Norge.

De utgjør 1,5 prosent av Norges befolkning.

Halvparten av dem, 47 prosent, sier de ikke har tenkt å returnere til Ukraina om det blir fred. En tredjedel håper tvert imot å få flere familiemedlemmer hit.

Det kommer frem i den årlige undersøkelsen av ukrainske flyktningers erfaringer i Norge.

– I 2025 ser vi en endring. De som har bodd lengst i Norge ønsker i mindre grad å returnere enn dem som har vært her kortere, sier Vilde Hernes, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Særlig de som har barn er bekymret

20. januar presenterte hun funnene i den fjerde, årlige rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge. NIBR utarbeider den på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Særlig de som har barn er bekymret for en retur. De tenker både på hvordan nok en flytting vil påvirke barna, og på hva slags ustabil fremtid som eventuelt venter barna i Ukraina, sier Hernes.

Det er spesielt tre forhold som gjør at flere ønsker å bli værende i Norge. Det er bedre norskkunnskaper, økonomisk fremgang sammenlignet med livet i Ukraina og god sosial integrering i et norsk lokalsamfunn.

– De er i tillegg fortsatt bekymret for ikke å ha et hjem å returnere til. De frykter en ustabil fred og at et konfliktfylt samfunn venter dem i Ukraina etter krigen. Det gjør at flere vegrer seg for å planlegge en retur, sier Hernes.

Hvem vil returnere?

Bare 11 prosent av de spurte sier de vil returnere så snart krigen tar slutt. Det er langt færre enn Ukraina har behov for.

– De som ikke har fått relevant jobb i Norge, eller ikke er del av et sosialt miljø, oppgir det som de viktigste grunnene til at de vurderer retur til Ukraina, sier Hernes.

Forskerne finner også at:

• Færre menn enn kvinner ønsker å returnere.
• De eldste og de yngste (voksne) aldersgruppene ønsker i større grad å returnere enn dem midt imellom.
• De som har nær familie i Ukraina, ønsker i større grad å returnere enn andre.

– Flere fremhever imidlertid hvordan forholdene i både Ukraina og Norge vil påvirke beslutningen, og at de bare må vente og vurdere situasjonen over tid, sier Hernes.

Reisenekt hindrer retur

I 2023 innførte Norge to nye restriksjoner for ukrainske flyktninger: Retten til midlertidige besøk i Ukraina ble sterkt begrenset, og muligheten for kollektiv beskyttelse ble redusert for personer fra områder definert som «sikre soner».

– Disse to restriksjonene skiller Norge fra andre europeiske land. Særlig reiseforbudet mener mange ukrainere er emosjonelt og praktisk skadelig, sier Hernes.

– Det ses på som kontraproduktivt med tanke på en langsiktig retur. Flere mener de bør ha mulighet for korte besøk i Ukraina, for å gradvis kunne bygge opp livet der igjen, før de flytter tilbake for godt, sier hun.

Hernes understreker at det er mange elementer som spiller inn når ukrainerne vurderer om det er best å dra tilbake til Ukraina, eller om de skal satse på å få bli i Norge.

Lav tillit til de ukrainske politiske systemet

– Om de vil returnere, avhenger ikke bare av fred. Det avhenger også av om Ukraina lykkes med å skape en stat som er trygg, rettferdig og inkluderende for alle sine borgere, sier Hernes.

Ukrainere i Norge har for eksempel generelt svært høy tillit til det norske politiske systemet, mens de har gjennomgående svært lav tillit til det ukrainske.

– Forventningene til et «nytt Ukraina» gjenspeiler sannsynligvis det faktum at mange nå har bodd flere år i Norge og har blitt vant til mer forutsigbare velferds- og styringssystemer. De har også vent seg til et samfunn som ikke er preget av korrupsjon i samme grad, sier Hernes.

Flere ukrainere mener også at det viktigste Norge kan gjøre for at flere av dem skal returnere, er å støtte Ukrainas økonomiske og politiske gjenoppbygging.

– Det er viktigere enn at de personlig får økonomisk støtte til returen, sier Hernes.

Blandede signaler om fremtiden

At den kollektive beskyttelsen bare er midlertidig, skaper fortsatt stor usikkerhet for mange ukrainere.

– De opplever økende avstand mellom den juridiske statusen og tilhørigheten de føler til Norge. Flere opplever også blandede signaler fra norske myndigheter i spørsmålet om de har en fremtid her eller ikke, sier Hernes.

Mange håper å sikre seg varig opphold gjennom arbeidstillatelse, og halvparten planlegger å søke om det når de oppfyller vilkårene.

– De fleste ukrainere tror norske myndigheter vil komme med mer differensierte ordninger for opphold. For eksempel at de vil skille mellom personer fra ulike regioner i Ukraina, eller på status når det gjelder arbeid eller selvforsørgelse, sier Hernes.

Referanse:

Vilde Hernes mfl.: Integration trajectories and future prospects: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal refugee services in Norway (2024-2025). NIBR-rapport, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Dette holder funksjonshemmede utenfor norsk kulturliv

• 

  Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret

• 

  Kritiserer skjermrådene: – Jeg finner ingen grunn til å si at skjermbruk generelt er negativt, sier forsker

• 

  «Endelig er jeg kvitt Nav. Nå kan jeg fokusere på min egen helse»

• 

  Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: – Krevende

• 

  – Lektorane har mista status i samfunnet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER