– Med dagens utviklingstakt vil det bli svært krevende å nå målet om 60 prosent barnehagelærere uten drastiske grep for å både øke rekruttering og hindre at folk slutter i yrket.

Det sier professor Thomas Moser ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

Forskere er bekymret 

Norske barnehagemyndigheter har nemlig satt seg som mål at andelen av ansatte i barnehagen med en barnehagelærerutdanning skal være 60 prosent innen 2030. 

Da er det behov for at flere tar utdanningen, og at de med denne utdanningen velger å arbeide i barnehagen.

Rapporten fra Universitetet i Stavanger og OsloMet viser at det motsatte er i ferd med å skje: Færre tar utdanningen og færre av de som har utdanningen jobber i barnehagen.

Under halvparten jobber i yrket

I 2023 var det kun 49,2 prosent av de utdannede barnehagelærerne som jobbet i barnehage. Det er første gang siden 2004 at andelen er under 50 prosent.

– Samtidig ser vi at stabiliteten blant de ansatte som allerede arbeider i barnehagen faller, fordi flere av de utdannede barnehagelærerne slutter i barnehagen tidligere enn før, sier Moser.

Han forteller at sektoren presses fra flere kanter samtidig: sviktende rekruttering, økende pensjonering og en urovekkende flukt blant de nyutdannede.

De yngste vil ikke arbeide i barnehagen

Tallene for den yngste generasjonen er spesielt bekymringsfulle. 

Tidligere gikk over 80 prosent av de nyutdannede rett ut i jobber i barnehage. I 2023 var andelen blant de aller yngste (23 år eller yngre) sunket til kun 30,7 prosent.

Forskerne peker på at problemet blant de yngste i større grad handler om å ikke ville jobbe i barnehage, enn muligheten til å få jobb i barnehage.

– Søkertallene til utdanningen er nesten halvert siden toppåret 2019. For første gang er det nå færre førsteprioritetssøkere enn det er studieplasser på heltidsstudiene.

Det sier Olav Kasin, førstelektor på Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet.

Videreutdanner seg ut av barnehagen

Rapporten viser også at kompetanseheving kan være et tveegget sverd. 

Barnehagelærere som tar videreutdanning rettet mot skolefag, som for eksempel norsk og engelsk, forsvinner nesten helt fra barnehagen.

– Kun 1,4 til 3,9 prosent av disse jobber i sektoren etter endt utdanning. Der er urovekkende, sier forsker Lars Gulbrandsen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

Han legger til at unntaket er master i barnehagepedagogikk, som i større grad binder kompetansen til barnehagesektoren.

Verdens viktigste yrke

Barnehagelæreryrket beskrives ofte som ett av Norges mest meningsfulle, tett på barns livsglede, lek, utvikling og læring. 

Internasjonale undersøkelser viser at personalet i barnehager samarbeider svært godt og at det faglige engasjementet er høyt.

Selv om hverdagen kan være preget av stress og bemanningsutfordringer, sier hele ni av ti barnehageansatte i Norge at de trives i jobben. 

Ansatte i barnehager forteller også at de føler seg verdsatt av barn og foreldre, men ikke samfunnet for øvrig.

– Barnehagelærere gjør en uvurderlig jobb hver eneste dag, og på tross av all stress, dårlig tid og lav bemanning, sier de altså at de trives i jobben. Det sier noe om hvilken rolle de opplever at de har i hverdagen til barn og sammen med kolleger, sier professor Moser.

Han poengterer at det nettopp derfor er viktig at tallene fra denne nye rapporten brukes klokt, slik at ikke enda flere slutter i yrket – eller lar være å begynne i det hele tatt.

Rapporten sier ikke noe om hvorfor de slutter

Guldbrandsen forteller at tallene i denne rapporten ikke sier noe om hvorfor de yngste velger bort barnehagen. Tallene sier heller ikke noe om hvilke karriereveier de som forlater sektoren velger.

– Det må vi analysere for å kunne utforme treffsikre mottiltak i årene som kommer. Vi må snakke høyt om verdien av barnehagelærere, sier han.

– Vi må også bedre rammevilkårene både i utdanningen og i barnehagene slik at barnehagelærere ønsker å bli værende, og også videreutvikle yrket sitt, slår han fast.

Men studenten forstår hvorfor flere velger bort barnehagen

Blant dem som faktisk velger utdanningen, kjenner flere allerede på usikkerhet rundt fremtidige arbeidsforhold. 

En av dem er en andreårsstudent på barnehagelærerutdanningen, Vilde Rugland Tjora. Hun jobber i dag som vikar i Risnes og Snøde barnehage. 

Hun beskriver både et sterkt engasjement for barna, men samtidig en opplevelse av en arbeidshverdag som kan være vanskelig å kombinere med fritid.

– Jeg trives veldig godt i barnehagen og ønsket en større faglig rolle. Jeg ønsker å være der for, og gjøre en forskjell for, barna. Og dersom jeg først skulle bli værende i barnehage, ønsket jeg også mer lønn, sier hun.

Samtidig forstår hun hvorfor mange utdannede barnehagelærere velger seg bort.

– Hverdagen kan føles litt låst og veldig travel. Det passer liksom aldri med sykt barn, egen sykdom eller avtaler med egne barn. Da skjønner jeg at noen velger å jobbe andre steder, sier hun.

Hva som skal til for å få flere til å bli værende i yrket, mener hun det ikke finnes ett enkelt svar på, men hun peker på flere forhold som kunne gjort hverdagen lettere.

– Jeg tror det ville hjulpet å ha vikar inne når barnehagelærere har plantid, og generelt nok folk på jobb. Da slipper vi å kjenne på dårlig samvittighet for å gå til en legetime, og vi ligger ikke alltid bakpå, sier hun.

Referanse:

Lars Gulbrandsen, Olav Kasin, Thomas Moser mfl.: Barnehagelærere – Yrkesgruppen som igjen begynte å slutte. Teknisk rapport, 2026.

Veien videre

Behov for målrettet rekruttering

• Det må iverksettes tiltak for å gjøre yrket attraktivt for Generasjon Z, da den tradisjonelle rekrutteringen svikter. Her kan det være nyttig å se nærmere på hva som får studenter til å velge og fullføre grunnutdanningen og hva som hindrer at de velger den, både deltid og heltid.
• Det bør legges bedre til rette for en kombinasjon av arbeid og studier.
• Det må gjøres noe med hvordan vi snakker om barnehager og arbeidsplassen: Et for ensidig og dominerende negativt bilde kan skremmer både unge og erfarne bort fra barnehagen.

Bevaring av kompetanse

• Det er avgjørende å snu trenden med fallende stabilitet. Det kan være viktig å undersøke og få bedre kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med høy kvalitet og stabilitet, særlig når det gjelder ledelse og arbeidsmiljø.
• Videreutdanning bør innrettes slik at den faktisk styrker sektoren, for eksempel barnehagepedagogikk.
• Det kan være behov for å styrke veiledning og oppfølging slik at nyutdannede blir værende

Realitetsorientering av bemanningsnormer

• Bedre rammevilkårene, som gjør at ikke hverdagen preges av å «skjæres til beinet» både når det gjelder bemanning og andre ressurser.

Om rapporten

Rapporten «Barnehagelærere – Yrkesgruppen som igjen begynte å slutte» er utarbeidet av forskere ved Universitetet i Stavanger og OsloMet. Den er finansiert av FILIORUM - Senter for barnehageforskning. 

Den bygger på registerdata fra SSB for alle personer født etter 1945 som enten har fullført barnehagelærerutdanning fram til og med 2023, har påbegynt slik utdanning mellom 2012 og 2023, eller har vært ansatt i en barnehage i minst ett av årene mellom 2012 og 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forsker mener skjerm-debatten har blitt for polarisert: – Sjokkert over det deprimerende bildet

• 

  Tidleg kartlegging av leseferdigheiter krev eit godt lærarblikk

• 

  Møt Norges ukjente superkvinne fra bronsealderen

• 

  Elevene var overraskende positive til denne lesemetoden

• 

  Lærerne fikk bedre støtte til å lede klassene sine: Resultatene er tydelige

• 

  Ny forskning setter Einstein på prøve

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger