28. februar angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly og missiler. Angrepene har vært rettet mot militære installasjoner og iranske ledere.
Irans øverste leder er drept, men sivile er også rammet.
Iran har svart med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen.
I forkant av krigen var USA og Iran i forhandlinger om Irans atomprogram. Israel, som er tett alliert med USA, ser på Iran som en trussel og har ønsket å få med USA på et angrep mot det iranske missilprogrammet, ifølge VG.
Hva er den historiske bakgrunnen for det dårlige forholdet mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre?
USA ville motvirke Sovjetunionens innflytelse
Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør er historiker og emeritus ved Universitetet i Bergen og jobber spesielt med islamsk historie.
Han forteller at forholdet mellom USA og Iran raknet i 1979 med den iranske revolusjonen.
– Før det hadde Iran blitt kalt USAs hangarskip i Midtøsten. Det var nære forbindelser mellom det daværende sjahregimet og USA.
Bakgrunnen var den kalde krigen, forteller Vikør.
– USA var bekymret, ikke minst fordi flere land i regionen etter andre verdenskrig, som Irak og Syria, hadde lagt seg på en uavhengig linje fra de tidligere kolonimaktene og nærmet seg Sovjetunionen.
Golfstatene var pro-vestlige, men hadde små militærstyrker, sier Vikør, mens Iran er et stort land.
– Alliansen med Iran var en måte å motvirke det som kunne bli prosovjetiske militærregimer i den arabiske verden nær Iran.
I tillegg gjorde oljeutvinning Iran til et sentralt land. Her hadde Storbritannia sterke interesser.
Dette var noe av bakgrunnen for et statskupp i Iran 1953, hvor den demokratisk valgte statsministeren Muhammad Mosaddeq ble avsatt. Mosaddeq hadde en nasjonalistisk linje og ville nasjonalisere oljeindustrien.
Amerikansk og britisk etterretning sørget for å få han avsatt, og sjahens makt ble styrket.
– USA var med på å gjeninnsette sjahen. Han hadde rømt fra landet, men ble hentet tilbake, og statsministeren ble avsatt av CIA-støttede krefter.
Annonse
Undertrykket motstand med brutale midler
Så hvorfor ble det revolusjon i Iran i 1979?
Både blant middelklassen og folk flest oppstod det sterk motstand mot det autoritære sjah-styret, forteller Vikør. Sjahen var gjeninnsatt med støtte fra utlandet og ble mer og mer avhengig av denne støtten, sier han.
Sjahen, Muhammed Reza Pahlavi, satte i gang reformer for å modernisere landet. Dette ble kalt Den hvite revolusjon. Reformene skulle gi bedre tjenester til folket og økt likestilling, men føltes påtvunget for en del av befolkningen og vakte motstand i religiøse miljøer.
– Alle forsøk på opposisjon utover på 1960-tallet og 1970 tallet ble slått hardt ned på. Det hemmelige politiet, SAVAK, var spesielt kjent for å være brutale, sier Vikør.
I byene førte dette til en venstreorientert og liberal opposisjon, mens det på landsbygda var opposisjon mer basert i religion.
Befolkningen gjorde til slutt opprør mot sjahregimet. Ruhollah Khomeini ble en lederskikkelse for opposisjonen og tok over makten i 1979.
Ruhollah Khomeini på fly på vei tilbake til Iran etter 14 år i eksil.(Foto: AP Photo/ Thierry Campion)
Amerikanske borgere ble holdt fanget
Forholdet mellom USA og Iran gikk i grus da studenter i Iran tok amerikanske ambassadeansatte som gisler. Iran nektet å frigi gislene. Kravet var blant annet at USA skulle utlevere sjahen for dødsstraff.
Den tidligere sjahen døde i Kairo i 1980, men de 52 gislene ble likevel ikke sluppet fri før i 1981.
Den iranske revolusjonen handlet blant annet om motstand mot utenlandsk innflytelse. Retorikken var hard, og Khomeini kalte USA for «den store satan». Det nye regimet var også fiendtlig innstilt til Israel.
– Det var fordi Israel var regnet som en USA-alliert. I tillegg var motstand mot sionismen og forsvar for palestinerne en del av den venstreorienterte og den religiøse opposisjonen. Palestina-saken var en slags symbolsak for å vise at man stod på anti-USA-linjen og med islamsk solidaritet.
Annonse
Den retoriske linjen har forandret seg lite, sier Vikør. «Død over Israel» brukes som slagord under markeringer. Forholdet har ikke blitt bedre av at Iran har støttet militante grupper som er fiendtlige til Israel.
– Da spesielt Hizbollah, en sjiabevegelse i Libanon som var direkte opprettet på initiativ fra Iran.
En av gislene som ble holdt fanget ved den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979.(Foto: AP / NTB)
Israel begynte å se Iran som sin største trussel
Israel har også sett på Iran som en fiende, men tidligere ikke som den viktigste, siden de ikke er naboland, sier Vikør.
På 1990-tallet begynte Israel å se på Iran som en eksistensiell trussel, ifølge Store norske leksikon. Begge land hadde ambisjoner om å bli et ledende maktsentrum i Midtøsten.
Under Benjamin Netanyahus ledelse i Israel, som har tatt landet til høyre politisk, har det blitt viktig å markere at Israel forsvarer seg mot sine fiender, sier Vikør.
– Da er Iran i alle fall retorisk sett den viktigste fienden.
Samtidig økte Iran sin innflytelse i regionen gjennom støtte til grupper som Hizbollah og Houthi-bevegelsen og involvering i borgerkrigen i Syria.
– Israel begynte å se på seg selv som omringet av stadig mer Iranvennlige regimer, noe som gjorde at Israel begynte å se på Iran som en farlig fiende.
Videre har Irans atomprogram vært en av grunnene til spenningen mellom landene siden 1990-tallet, ifølge Store norske leksikon.
I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre land. Avtalen handler om at sanksjoner mot Iran skulle lettes, mot at landet ga innsyn i og begrenset sitt atomprogram, ifølgeFN-sambandet.
Annonse
Iran hevder at formålet med atomprogrammet er å produsere kjernekraft, mens andre land har vært bekymret for at målet er å lage atomvåpen.
Konflikten om atomprogrammet er grunnleggende for dagens krig, sier Vikør.
Etter Donald Trump ble president, tok han USA ut av atomavtalen med Iran i 2018 og gjeninnførte sanksjoner mot landet.
Iran har på sin side anriket uran opptil 60 prosent, langt over det som trengs til kjernekraft, ifølge FN-sambandet.
Uran-isotopen 235 må oppkonstrueres til å utgjøre rundt 4 prosent av uranet for å brukes i kjernekraft, mens det trengs 90 prosent for våpenproduksjon.
Representanter for EU, Iran, Storbritannia og USA etter atomavtalen ble forhandlet frem i 2015.(Foto: Carlos Barria, Pool Photo via AP/ NTB)
Ulike synspunkt på Irans mål
– Det det virker som at Iran var et godt stykke unna å reelt sett kunne skaffe seg atomvåpen, sier Vikør.
En mulighet var at de gikk lenger i retning av å anrike uran for å få en bedre avtale.
– Spørsmålet er om dette er seriøst ment eller om det bare var et pressmiddel for å få bedre avtaler. Det som var sentralt for Iran, var nok egentlig ikke å få atomvåpen og bruke de, men å få bort de økonomiske sanksjonene.
Dette er ett synspunkt, sier Vikør. Et annet er at Iran hele tiden ønsker å ha atomvåpen.
I 2025 bombet Israel og USA atomanlegg i Iran.
I forkant av krigen som startet i februar, var det forhandlinger der USA krevde at Iran skulle stanse atomprogrammet, rakettutviklingen og støtten til militære grupper i regionen, ifølge NRK.
Pete Hegseth, USAs forsvarsminister har uttalt at målet med krigen å ødelegge Irans missilproduksjon, marinekapasitet og å sikre at de aldri får atomvåpen.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
