I en ny test av 43 deodoranter finner Forbrukerrådet mistenkt hormonforstyrrende stoffer i 16 av dem.

Dette er stoffer som kan forstyrre hvordan kroppens egne hormoner virker, og som er koblet til negative effekter på helsa – særlig for fostre og barn.

– Vi er veldig opptatt av å ikke skape panikk, sier Elin Volder Rutle, fagsjef i Forbrukerrådet.

Det er ikke det at det er farlig i seg selv å bruke de 16 deodorantene som havnet på en rødliste, understreker hun.

– Det handler om at vi over tid blir eksponert for mange av disse stoffene, og at det ikke alltid er så lett å velge dem bort, sier Rutle.

Mesteparten av kjemikaliene får vi i oss gjennom mat og drikke. Og mat må vi ha.

– Men kosmetikk er et område der du kan velge det vekk, sier Rutle.

– Det handler om å unngå disse stoffene der du kan.

Strengt regulert og risikovurdert

Berit Granum fra FHI sukker litt når hun skal kommentere testen fra Forbrukerrådet.

Granum er ekspert på kjemikalier ved FHI og har blant annet gjort risikovurderinger av stoffer som brukes i kosmetikk.

– Jeg tror folk blir unødvendig redde av sånne tester, sier Granum.

Forbrukerrådets test har bare sett på deodorantenes innholdsfortegnelser.

– Når man gjør risikovurderinger, tar man hensyn til bruken av produkter, forklarer Granum.

Utgangspunktet for en slik vurdering er et såkalt worst-case-scenario.

Forskerne ser for seg at en person bruker alle produkter som kan inneholde stoffet de vurderer i løpet av en dag. Så beregner de hvor mye av stoffet som da tas opp i kroppen – og ser om dette ligger over eller under grenseverdien som er satt for stoffet.

– Når mengden stoff i worst-case-scenario er 100 ganger lavere enn den grensa, så kan du anse at bruken av deodoranten er trygg, sier Granum.

I Norge og EU har vi det strengeste regelverket for dette i hele verden, understreker hun.

– Stoffene Forbrukerrådet har funnet her er godkjente stoffer.

På EUs verstingliste

Mye omtalte hormonforstyrrende kjemikalier er for eksempel parabener og PFAS.

I deodorantene har Forbrukerrådet funnet fire andre mistenkt hormonforstyrrende kjemikalier:

• Benzyl Salicylate
• Cyclopentasiloxane (også kalt D5)
• BHT (butylert hydroksytoluen)
• Iodopropynyl Butylcarbamate (IPBC)

Noen av deodorantene hadde bare ett sånt stoff i seg, andre hadde tre.

Det vanligste stoffet var Benzyl Salicylate, som ble funnet i 12 av deodorantene. Stoffet brukes først og fremst for å gi produkter god lukt.

«Studier tyder på at stoffet etterligner det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og kan påvirke både pubertet og forplantningsevne», skriver Forbrukerrådet i en pressemelding.

Ett av stoffene, Cyclopentasiloxane, står på EUs kjemikaliebyrå sin såkalte kandidatliste. 

– Dette er stoffer man er veldig bekymra for, og der man venter på regulering, sier Rutle.

– Cyclopentasiloxane er mistenkt å ha en østrogenlignende effekt og er svært miljøskadelig. Det at stoffer som er mistenkt helseskadelig er tillatt, mener vi er problematisk fra et forbrukerståsted.

Skal drepe bakterier, kan også påvirke oss

Ett av stoffene, Iodopropynyl Butylcarbamate (IPBC), er imidlertid på EUs «positivliste», påpeker Granum fra FHI.

– Dette er et konserveringsmiddel, og der er det positiv-liste. Det betyr at det er kun de stoffene som er på lista som er lov å bruke, forklarer kjemikalieeksperten.

– Konserveringsmidler er ment for å drepe bakterier, da må de ha visse egenskaper. Men de kan gi bivirkninger fordi de samme kjemiske mekanismene som dreper mikroorganismer også kan påvirke oss. Dette er en viktig grunn til at konserveringsmidler er strengt regulert.

Men det er knyttet restriksjoner til IPCB, forteller Rutle.

– Det er ikke tillatt i produkter for leppene, munnhygiene eller i kremer ment for permanent kontakt med en større del av kroppen, forteller hun.

– Og det må ikke brukes i personlig pleie av barn under tre år, bortsett fra til sjampo og andre badeprodukter.

Bra betyr ikke bra nok

I fjor tok flere internasjonale forskere bladet fra munnen og advarte om at det må gjøres mer for å beskytte barna våre fra kjemikalier.

– Et paradigmeskifte i hvordan vi tester og godkjenner kjemikalier, er helt nødvendig for å sikre barns helse, sa en av forskerne bak en kommentarartikkel i New England Journal of Medicine.

Foreldre kan med enkle grep beskytte barna i hjemmet, mente professor i barnesykdommer Leonardo Trasande. I en artikkel i The Lancet kom han med konkrete forslag som å for eksempel velge parfymefrie og miljømerkede personlig hygiene-produkter.

At EU sitt regelverk er strengest i verden, betyr ikke at det er bra nok, ifølge Forbrukerrådet.

Det skal for lite til før kjemikalier får lov til å brukes, og det tar for lang tid å bevise at noe er utrygt og før det blir regulert, mener de.

Men hvor skal grensa gå? 

– Vi mener at man ikke tar tilstrekkelig føre-var-hensyn. Det er mange hundretusen menneskeskapte kjemikalier i omløp, vi vet ikke hvordan de virker sammen, og det er altfor lave krav til dokumentasjon før de tas i bruk, sier Rutle.

– Det må bli mindre fristende å sette nye kjemikalier på markedet.

Kjemiker Alexander Sandtorv sier til DinSide at han er enig i at føre-var-prinsipper må tas i bruk sterkere. Når et stoff havner i kategorien «mistenkt hormonforstyrrende», så bør det være grunn nok til å fase ut bruken, mener Sandtorv.

Granum er mer skeptisk.

– Dette er et tema som ofte kommer opp, men hvor skal du da starte?, spør hun.

– Er det tilstrekkelig at stoffet er mistenkt å ha hormonhermende effekter selv om effekten er ekstremt lavt sammenlignet med det naturlige hormonet? Skal føre-var-prinsippet også gjelde for stoffer med andre mistenkte helseeffekter?

Granum etterlyser balanse. Føre-var-prinsippet må verken brukes for lett eller for strengt.

– Det må vurderes ut fra både graden av risiko og hvor godt den er dokumentert, sier hun.

Ikke kjøp det på Temu

I 2024 advarte Forbrukerrådet om flere av de samme stoffene i sjampo, og i 2023 ble de funnet i hudkremer.

Men målet til Forbrukerrådet er ikke at vi alle nå skal bli eksperter på å lese kompliserte innholdsfortegnelser for å styre unna disse skadelige stoffene, sier Rutle.

– Man kan jo heller velge en av de vi anbefaler. Eller bare kjøpe svanemerkede produkter, sier hun.

– Det vi håper på er effekt på produsentene, så det blir færre produkter med problematiske stoffer.

Flere produsenter som fikk rødlistet sin deodorant, har kommentert saken hos DinSide. De henviser til EUs strenge regelverk og at sikkerheten til produktene deres og forbrukernes sikkerhet er av høyeste prioritet.

En ting er i alle fall både FHI-forsker Granum og Forbrukerrådet enige om:

Ikke kjøp kosmetikk og hudpleie på utenlandske nettsider som Temu.

– Det er bedre i Norge og EU enn i andre land. Så kjøp ting i Norge, eller fra europeiske butikker, sier Rutle.

LES OGSÅ

Forskere roper varsku: Vi må gjøre mer for å beskytte barn fra kjemikalier

De som hadde mye miljøgifter i blodet, fikk menstruasjon tidligere

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev