Dette er første gang noen har studert hvor mange i Norge som selv kobler kroniske helseplager til flåttbitt, sier forsker Audun Olav Dahlberg.
Han er seksjonsoverlege ved Sykehuset i Nordmøre og Romsdal.
– Plagene er reelle. Mange opplever et stort tap av funksjon. Samtidig må vi formidle hva forskningen viser, sier Dahlberg.
– Det er en krevende balansegang: Vi må informere om at flåttbårne sykdommer kan være alvorlige, men samtidig forklare at langvarige symptomer etter grundig utredning oftest ikke skyldes en vedvarende infeksjon, sier Audun Olav Dahlberg.(Foto: Privat)
I sin doktorgrad ved NTNU har han undersøkt 470 norske kvinner og menn. Alle mente at deres langvarige kroniske plager startet etter et flåttbitt. De hadde hatt symptomer i mer enn seks måneder.
– Etter grundig utredning finner vi som regel ikke tegn til kronisk flåttinfeksjon, sier han.
Flere hadde fått diagnose
Flere fortalte at en lege hadde gitt dem en diagnose knyttet til flåttbitt.
– Det er viktig å skille mellom egenrapporterte diagnoser og hva som kan dokumenteres i journal, sier Dahlberg.
En liten andel av dem som leverte legejournal, hadde fått bekreftet at de hadde flåttbåren sykdom før de begynte å få plagene.
Men forskerne fant ingen tegn til at pasientene hadde noen infeksjon nå som kunne forklare symptomene.
Hvordan testet de deltakerne?
Forskerne brukte både antistofftester og molekylære tester av blodet for å finne ut om personene hadde en infeksjon.
Hvis det fortsatt var en aktiv infeksjon, ville det som regel være en tydelig antistoffrespons i blodet, siden deltakerne sa de hadde hatt symptomer i over seks måneder, forteller Dahlberg.
– Når vi ikke finner noen sammenheng mellom fysiske symptomer og antistoffrespons, inkludert sparsomme funn ved molekylære tester, taler det mot at det foregår en vedvarende infeksjon, sier han.
Forskerne fant altså ikke en kobling mellom testene og hvor mye symptomer folk hadde.
– Testene vi brukte, måler ikke alle sider av immunforsvaret. Derfor kan vi ikke helt utelukke at det finnes immunologiske mekanismer vi ikke fanger opp. Dette er foreløpig ikke endelig avklart.
Ikke tegn til at mange i befolkningen har flåttplager
Det er mulig å bli skikkelig syk av flåttbitt, ifølge forskeren.
– Men på befolkningsnivå viser studien ikke tegn til at et stort antall mennesker har langvarige symptomer på grunn av en flåttbåren infeksjon.
Det er uansett viktig at disse pasientene blir møtt med respekt, mener Dahlberg.
– Når vi ikke finner tegn på aktiv infeksjon, betyr det ikke at symptomene ikke er reelle. Langvarige plager har ofte flere årsaker.
Legene må derfor gjøre en god vurdering. De må både utelukke andre sykdommer og forklare hva testene kan og ikke kan vise, mener han.
Pasientene hadde noen fellestrekk
Forskerne så at gruppen med langvarige symptomer hadde noe til felles.
Annonse
De var i mindre grad fysisk aktive. Færre var i jobb. Flere hadde også andre helseplager.
De fortalte om flere symptomer enn de som var i kontrollgruppen.
– De beskrev utmattelse, flere kroppslige plager og dårligere fysisk helse. De rapporterte også om mer angst og depresjon og større bekymring for egen helse, sier Dahlberg.
Mange hadde hatt bakterien
For å samle deltakere, sendte forskerne SMS til 270.000 tilfeldige personer i hele Norge. Fastleger, Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer og Norsk Lyme Borreliose-Forening bidro også til rekrutteringen.
Omtrent 60 prosent av de 470 som til slutt ble med i studien, hadde hatt dokumentert og behandlet borreliose.
Flere enn én av tre hadde antistoffer mot bakterien som vanligvis forårsaker borreliose. Dette betyr at mange har hatt bakterien og utviklet immunrespons.
Forskningsprosjektet var et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus og Folkehelseinstituttet.
Vanligere der det er mer flått
Forskerne undersøkte folk både fra områder med mye flått og fra områder med lite flått.
Det var også en kontrollgruppe fra et område med mye flått, nemlig Søgne. De rapporterte ikke om vedvarende plager.
Langvarige plager var vanligere i områder med mye flått og borreliose. Det kan tyde på at oppmerksomhet rundt sykdommen der folk bor, påvirker hvordan folk tolker symptomene sine, mener Dahlberg.
– Borreliose har lenge blitt kalt «den store imitator», fordi sykdommen kan gi mange ulike symptomer. Det har nok bidratt til mye oppmerksomhet, sier Dahlberg.
Når én sykdom kan forklare veldig mye, blir det også lettere for pasienter å bruke den som forklaring på plager som ellers er vanskelige å forstå.
Vanlige symptomer i befolkningen
Symptomene som ofte knyttes til kronisk flåttinfeksjon, som utmattelse, smerter og konsentrasjonsvansker, er også vanlige i befolkningen generelt, peker Dahlberg på.
Hvis slike plager oppstår etter at du har fått flåttbitt, er det naturlig å koble dem sammen. Men det betyr ikke nødvendigvis at de skyldes flåtten, mener han.
Annonse
– For mange kan det oppleves mer håndterbart å tenke at plagene skyldes en infeksjon. Da får man en konkret forklaring og en tydelig «fiende». Når man ellers står uten klare svar, kan det være vanskelig å akseptere mer sammensatte forklaringer, sier Dahlberg.
– Det er en krevende balanse. Vi må informere om at flåttbårne sykdommer kan være alvorlige og må behandles. Samtidig må vi forklare at langvarige symptomer etter grundig utredning som oftest ikke skyldes en vedvarende infeksjon.
– En del svakheter
Linn Kristin Aalmo er styreleder i Norsk Lyme Borreliose-Forening (NLBF). Hun skriver til forskning.no på vegne av styret at studien har en del svakheter som det også er gjort rede for i artikkelen. Blant annet har en god del av deltakerne ikke ønsket å gi forskerne innsikt i journalen sin.
– Så vidt vi kan se, har det vært utstrakt bruk av PCR-testing. Per nå er det ikke noen anvendte tester som gir et 100 prosent korrekt svar, skriver Aalmo.
Hun skriver videre at flere leger har hevdet at en andel av pasientene de behandler, har et immunsystem som ikke fungerer optimalt og at dette kan ha innvirkning på symptomer, testresultater og sykdomsforløp.
Forsker: Dette er gullstandard
Randi Eikeland, leder av Nasjonalt senter for flåttbårne sykdommer, skriver i en e-post til forskning.no at det er riktig at kun 36 prosent lot Dahlberg få lese gjennom journalen sin.
Randi Eikeland synes at noe av det viktigste som kommer frem i studien, er at det er uhyre viktig å prøve å finne årsaken til langvarige, uavklarte helseproblemer.(Foto: UiA)
Men hvor mange som er plaget, hvordan de svarte på spørreskjemaene og resultatene av blodprøvene er ikke avhengige av om forskeren fikk se journalen eller ikke, mener hun.
– Det er heller ikke riktig at det var bare PCR-tester som ble brukt. Det var først og fremst det vi kaller antistoffprøver i blodet som ble brukt. Dette er diagnostisk gullstandard for de fleste av disse sykdommene.
– At immunsystemet er en viktig faktor for hvor mange som er plaget etter en infeksjon, ikke om selve smittestoffet er i kroppen etter antibiotikabehandling, har vi lært mye om ved mange infeksjonssykdommer, skriver hun.
– Særlig etter covid-pandemien, hvor mange sliter lenge med å bli helt friske.
Annonse
Det er fremdeles stort behov for å forske på forklaringer på hvordan og hvorfor dette skjer, ifølge Eikeland.
Hun gjør oppmerksom på at hun selv har vært forsker i dette forskningsprosjektet og har vært medforfatter på to av artiklene til Dahlberg. Hun har ikke deltatt i denne konkrete artikkelen.
Større studie er gjort tidligere
Det er tidligere gjort en langt større studie på langvarige helseplager etter flåttbitt, påpeker pasientforeningen NLBF.
En studie fulgte 1.100 borreliosepasienter i ett år.
– Denne viste vedvarende symptomer som tretthet, smerter og kognitiv svikt hos hele 27 prosent av deltakerne, skriver de.
Eikeland mener at det er feil å utelukke at noen får langvarige, og av og til veldig alvorlige, følgetilstander etter infeksjon med flåttbårne patogener.
– Dette vet vi godt fra mange studier de siste årene, sier forskeren.
Eikeland synes noe av det viktigste som kommer frem i studien, er at det er uhyre viktig å prøve å finne årsaken til slike langvarige uavklarte helseproblemer, som er noe mange sliter med.
– Etter egne erfaringer og forskningserfaringer fra andre land har vi hatt sterk mistanke om at særlig borreliose er overdiagnostisert i denne gruppen og at plagene ikke skyldes pågående infeksjoner av flåttbårne patogenere.
– Vi er veldig glade for at resultatene nå er publisert. Det er alltid interessant å diskutere hvor sikre man kan være på resultatene.
Allmennlegenes forening: Har ikke godt nok tilbud
– Pasientene skal føle at de blir tatt på alvor, selv om man kan tenke ulikt rundt årsaksforhold, sier Torgeir Hoff Skavøy, leder i Norsk forening for allmennmedisin.
Annonse
– Pasientene skal føle at de blir tatt på alvor, selv om vi kan tenke ulikt rundt årsak, sier Torgeir Hoff Skavøy, leder i Norsk forening for allmennmedisin.(Foto: Thomas B. Eckhoff)
Legene må finne ut om de har andre sykdommer. De må kartlegge den psykiske helsen, søvn og arbeidssituasjon, mener han.
