Igjen raser det krig i Midtøsten. Og Iran er i sentrum. Men hva slags land er dette egentlig? 

Kanskje har du hørt om et nå nedlagt atomprogram, det brutale prestestyret og en gryende revolusjon. Men hva bør alle vite for å forstå det gamle persiske riket bedre? Det har den danske forskningsavisen Videnskab.dk spurt Iran-forsker Rasmus Elling om.

1. Irans dype historie er helt unik

Historien er en nøkkel til å forstå landet, sier Elling, som er forsker ved Københavns Universitet:

– Iran ser seg selv som annerledes enn resten av Midtøsten, fordi de ikke er arabere. Flertallet er persere, og de har et annet språk og en annen kulturarv som er nærmere knyttet til de samme røttene som Europa enn til resten av Midtøsten.

I den sene bondesteinalderen, for nesten 5.000 år siden, vandret Yamnaya-folket inn i Europa fra Kaukasus og erstattet de opprinnelige europeerne. 

Men Yamnaya-folket, som er forfedre til de indoeuropeiske språkene og folkeslagene, dro også sørover og slo seg ned i det nåværende Iran. Der dannet de grunnlaget for Perserriket.

– Det persiske riket er en lang og stolt del av Irans historie fra før islam. Denne stoltheten kommer også til uttrykk i dag, sier Rasmus Elling.

– Den viktigste drivkraften i Irans historie er nasjonalismen, ikke islamismen. Spørsmålet om islam deler landet. De fleste er muslimer, men det er enormt forskjellige holdninger til hvordan man er muslim og hvor mye religion bør ha å si.

Blant sekulære nasjonalister er Perserrikets stolte historie altså viktigere enn islam. Religiøse nasjonalister mener derimot at landets særegne historie ikke kan skilles fra religionen. Og dessuten er det enda et poeng:

– Iran er sjiamuslimsk, og det skiller dem igjen fra resten av Midtøsten, som er sunnimuslimer, påpeker Elling.

Kort fortalt består sjia-sunni-konflikten i en uenighet om hvem som skulle overta makten etter profeten Muhammed, som døde i år 632. En utbrytergruppe mente at imamen Ali var den rettmessige arvtakeren, og det er denne gruppen som blir sjiamuslimene.

Det er først på 1500-tallet at sjiamuslimene virkelig får fotfeste i Iran, men det er også på denne tiden at den iranske moderne nasjonen begynner å ta form. Derfor er sjiaislam en grunnstein i Irans historie.

2. Én krig har formet synet på Vesten

Hopper vi helt fram til Irans moderne historie, er det først i 1979 at det nåværende sjiamuslimske prestestyret velter 2.500 år med persisk kongedømme av tronen og gjør landet til en islamsk republikk.

Fram til dette var Iran et moderne monarki, ledet av sjahen, Irans versjon av en konge. De unge gikk i olabukser, og det var frivillig å bruke hijab. Landet var tett knyttet til Vesten – kanskje til og med for tett, mente noen.

– Iran var Vestens allierte før 1979. Men en islamistisk fløy i landet var enig om at sjahen var i lomma på Vesten, og de kuppet faktisk makten med et ønske om mer politisk frihet i landet, forklarer Elling.

Den islamske revolusjonen massakrerer særlig venstresiden i landet. Sjahen, Mohammad Reza Pahlavi, flykter til Egypt, og ayatollah Khomeini tar makten.

Mohammad Reza Pahlavi

Tidligere monark

Landets monark fra september 1941 til den iranske revolusjon i februar 1979. Han var den andre monarken i Pahlavi-dynastiet og den siste sjahen i det iranske monarkiet. Han døde i eksil i Egypt i 1980. (Foto: Offisielt portrett / Public Domain)

Ayatollah Ruhollah Khomeini

Tidligere religiøs leder

Den politiske og åndelige lederen av den iranske revolusjonen som veltet den siste sjahen. Som Irans religiøse leder styrte han landet fra 1979 og fram til sin død i 1989. (Foto: Public Domain)

Iran blir en islamsk republikk. Men det er først under revolusjonens etterspill at prestestyrets jernharde motstand mot Vesten virkelig tar form.

Etter revolusjonen starter Iran-Irak-krigen, også kalt den første golfkrigen. Det nye islamske styret angripes av Iraks Saddam Hussein, og det skjer med aktiv støtte fra Vesten. Krigen varer fra 1980 til 1988.

– Det er åtte år med svært blodig krig. Den former makthavernes syn på Vesten som hyklere og imperialister som til enhver tid vil støtte en tyrann som Hussein for å knuse Iran.

– Styrets og ayatollahens beleiringsmentalitet, hvor man ser seg selv som i konstant krig med Vesten, tar form under denne krigen, sier Elling.

3. Iranerne er godt utdannet og kunnskapsrike

Hvis du bare kjenner til Iran gjennom klipp fra ayatollahens tordentale og kaotiske gatekamper, kan det være vanskelig å skille landet fra resten av Midtøstens turbulente stater som Irak og Afghanistan.

Men landets befolkning skiller seg fra mange av nabolandene på et spesielt område, forteller den danske forskeren:

– Iran er et svært høyt utdannet land. Kvinner går på universitetet, og universitetene er moderne. Analfabetismen i landet er lav sammenlignet med i nabolandene. Så iranerne har et høyt kunnskapsgrunnlag.

• Omtrent 90 prosent av den voksne befolkningen i Iran kan lese og skrive, ifølge tall fra FN. En markant økning fra 1970-tallet, da tallet var rundt 37 prosent. 
• For Afghanistan er tallet nettopp 37 prosent i dag. I Pakistan er det knapt 60 prosent. Irak er med 84 prosent nesten på samme nivå som Iran.

Rasmus Elling framhever særlig én statistikk som støtter fortellingen: En stupende fødselsrate.

• Fra 1950-tallet og opp på 1980-tallet fødte en iransk kvinne i gjennomsnitt seks-sju barn. 
• Siden 2000-tallet har tallet vært helt nede på under to barn per kvinne. 
• I 2023 ble fødselsraten målt til 1,7 barn – i Norge var fødselsraten 1,4.

– Det har skjedd en demografisk revolusjon. Men den har frigjort masse energi og overskudd og en rekke nye muligheter for kvinnene, sier Elling.

Fødselsratens ville fall kan forklares av en blanding av årsaker. Men iranske forskere konkluderte i 2017 med at kvinners utdanningsnivå var den viktigste årsaken til fødselskrisen.

– Befolkningen er, til tross for sensur, relativt godt tilknyttet resten av verden. Det er ikke et isolert islamistisk styre som Afghanistan under Taliban. Det er et moderne samfunn, sier Elling.

– Og den høyt utdannede delen av befolkningen er lei av å bo i en skurkestat. De vil gjerne ha Iran gjenetablert i verdensøkonomien og involvert i verdenssamfunnet.

Det er forklaringen på at det siden 1999 og fram til i dag har kunnet skje store opprør i landet igjen og igjen, ifølge forskeren.

4. Motstanden har mange ansikter

Det er ikke bare akademikere og vestlig-orienterte iranere i hovedstaden, Teheran, som er imot prestestyret. Motstanden har mange ansikter og går på tvers av geografi og generasjoner, forteller Elling.

– For noen handler det om økonomi. Iran har siden 2017 vært i dyp økonomisk krise. Det er skyhøy inflasjon og arbeidsledighet – og spesielt ungdomsarbeidsledighet. Mange små og mellomstore bedrifter har måttet stenge.

– Mange har også arbeidet seg opp og blitt en del av middelklassen, som har vokst non-stop siden 1970-tallet, spesielt på grunn av Irans sterke oljeøkonomi. Men store deler av denne middelklassen er hardt rammet i dag og har ikke råd til dagligvarer, sier den danske forskeren.

For andre grupper handler det om å overleve. Det gjelder for etniske minoriteter som kurdere og andre sunnimuslimske grupper i landet, som ifølge Amnesty opplever forfølgelse og tortur.

I tillegg er det en stor gruppe høyt utdannede som er imot prestestyret av ideologiske årsaker, fordi de er sekulære og orientert mot Vesten.

Til slutt er det en stor gruppe iranere som er stille og ikke går ut og protesterer, men som ønsker seg et bedre liv enn det de har under prestestyret. For dem kan det være vanskelig å få øye på hva som er et bedre alternativ, ifølge Elling.

– Det er mange iranere som er oppriktig bekymret for utsikten til år med borgerkrig. De ser mot Afghanistan, hvor Taliban er tilbake, og Irak, og så ser de mot Den arabiske våren, da millioner gikk ut i gatene for å få demokrati. Ingen av eksemplene har ført til bedring, sier Iran-forskeren.

5. De fleste ønsker forandring

Samtidig lever eliten fra prestestyret og Irans revolusjonsgarde i sus og dus. De kjører rundt i sportsbiler, og barna deres går på eliteuniversiteter som Harvard og Yale, mens store deler av befolkningen har elendige framtidsutsikter.

– Mange oppfatter ikke Den islamske republikken som særlig idealistisk, men som dypt korrupt. De blir sett på som en slags mafia som tilraner seg penger og makt, sier Elling.

Folk har likevel tatt til gatene for å minnes den avdøde ayatollah Khamenei. Så hvor mange er egentlig imot prestestyret?

Det er ingen solide kilder eller meningsmålinger som kan gi et godt bilde av hvor mange som tilhører de forskjellige gruppene. Ellings vurdering er likevel at flertallet av befolkningen er imot prestestyret.

Da Iran sist hadde valg i 2024, var det den reformvennlige Masoud Pezeshkian som gikk av med seieren og slo den konservative Saeed Jalili. 

Valget var på ingen måte demokratisk, men det kan likevel gi et hint om at befolkningen er imot prestestyret, mener Elling.

©Videnskab.dk. Oversatt og redigert av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Iran-eksperter frykter at regimet kan bli enda mer autoritært

Derfor tjener Norge penger på krigen i Iran

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på