Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Styrtflommen i Nepal: Forskere undersøker nå hvilken betydning klimaendringer egentlig hadde
Eksperter forstår ennå ikke hvorfor det kom så enorme vannmengder på så kort tid.
Over 1.000 mennesker er bekreftet døde etter flomkatastrofen og 4.500 er savnet.
14 kraftstasjoner og 38 skoler er helt eller delvis ødelagt.
68 broer og 42 kilometer med veier er borte.
– Overveldende dimensjoner
– Dimensjonene på tragedien er store og overveldende. Dette er nok den største katastrofen vi har sett i Himalaya på flere tiår. Videoene vi har sett, viser at dette er en type hendelse som er ekstremt vanskelig å forutsi, eller varsle.
Det sier glasiolog og forsker ved NTNU, Pascal Emanuel Egli. Han er ekspert på geofysikk og brehydrologi.
Dette er to fagfelt som sammen kartlegger jordens vannressurser under overflaten.
Egli forsker blant annet på naturfarer og vannressurser i forbindelse med permafrost, snøsmelting og isbreer.
Forskervenn mistet hele landsbyen
De siste dagene har han fulgt katastrofen i Nepal tett.
Flere ganger i timen tikker det oppdateringer fra internasjonale forskerkolleger inn til innboksen.
Det er analyser, seismiske data, nye satelitfoto og fly- og dronebilder. Han får lese informasjonslogger fra det som måtte være igjen av overvåkningsutstyr langs elveleiet.
Egli har vært på feltarbeid i regionen flere ganger. Han har også vært i området som nå er hardest rammet i Nepal.
Han forteller at en venn og forskerkollega som nå jobber utenlands, kommer fra en landsby som nå er fullstendig utslettet av gjørmefloden (bildet).
Da varselet kom var mange allerede døde
Onsdag 26. august klokka 08:37 startet katastrofen på over 5.000 meters høyde i Rasuwa-regionen.
Den ligger i grenseområdet mellom Nepal og kinesisk-kontrollerte Tibet.
Ifølge Pascal Egli skjedde det trolig som følge av at fjellet ved breen raste ut og tok en del av isbreen med seg.
Annonse
En enorm blokk av brefronten kollapset og falt flere hundre meter rett ned. Deretter raste massene videre i vill fart inn i elven Trishuli.
Styrtflommen raste 20 kilometer ned elveløpet i løpet av de første 7 minuttene.
– Klokka 09.00, altså 23 minutter etter brekollapsen, kom varselet fra myndighetene. Omtrent 623.000 mennesker fikk SMS om katastrofen som var på vei. Da var det for sent for mange. Varselet nådde bare dem som bodde lengst ned langs elveløpet, sier Pascal Egli.
Hvilken rolle spilte breen?
Det massive raset ble først registrert som et jordskjelv. Mellom 100 og 250 millioner kubikkmeter med stein, is og jordmasser ble satt i bevegelse.
Alt dannet en mur som på det raskeste beveget seg opp mot 170–190 kilometer i timen og smadret alt på sin vei.
– Eksperter diskuterer nå hva som egentlig utløste katastrofen. Selve skredet fra fjellet var omfattende. Det kan skyldes forhold ved geologien. Men spørsmålet er også på hvilken måte isbreen spilte inn, sier NTNU-forskeren.
Glasiologen har gjort feltarbeid på alpine isbreer i Norge, Sveits, Chile, Pakistan, India og Nepal.
For tiden leder et prosjekt der forskere fra 9 land og 20 forskningsinstiusjoner undersøker klimaendringenes virkning på snø og breer som trekker seg tilbake, omtalt i Gemini.
De kartelegger også naturfarer som kan oppstå som en følge av det.
Fjellet mistet støtten
Egli forklarer at den aktuelle breen i Himalaya har trukket seg tilbake over mange år på grunn av klimaendringene.
Annonse
En del av fjellsiden har vært støttet av isbreen i tusenvis av år. Når breen smelter, forsvinner også støtten til fjellet.
– I tillegg kan store mengder smeltevann ha forsterket ustabiliteten som allerede fantes i fjellet, sier forskeren.
Den tredje faktoren er nemlig permafrost, som kan sammenlignes med et lim som holder fjellmasse sammen. Når det blir varmere, forringes permafrosten også. Det kan også gjøre fjellet mindre stabilt, forklarer Egli.
Kart og satelittbilder av området viser at raset startet i mer enn 5.000 meters høyde. Det raste ned til 3.800 meter, og videre ned mot elven Lhende.
Nesten 2,3 kvadratkilometer av området kollapset.
Hvor mye hadde klimaendringer å si?
Med feltstudier fra Norge og Sveits som utgangspunkt skal Eglis forskningsgruppe bidra med mer kunnskap om vannføring fra breer som smelter og utbruddsflommer.
De siste kalles også jøkullaup, og kommer fra innsjøer som dannes av is fra breene, smeltevann og nedbør.
Bresjøene kan tømmes på få timer og jøkullaup kan gjøre stor skade på sin vei nedstrøms.
Det var ikke et jøkullaup som laget denne katastrofen, slik flere har antatt.
Pascal Egli ser at enkelte forskere mener at det som skjedde handler mindre om klimapåvirkning, og mer om en rent geologisk ustabilitet.
– Andre, og dem er det kanskje flest av, mener at tidspunktet og det voldsomme omfanget tyder på at flere mekanismer virket samtidig. Det synes å være størst aksept for at nedsmelting og oppvarming har skutt fart, og destabilisert fjellmassivet rundt breen, sier han.
Annonse
Varsling er en utfordring
Pascal Egli er også i startgropen med et prosjekt sammen med sveitsiske og indiske kolleger. Det skal foregå i Ladakh i India.
Målet er å bygge opp et rimelig system for overvåkning og tidlig varsling av naturfarer.
– Det er ofte slik at selve teknologien for tidlig varsling, fungerer. Men hvis omfanget av hendelsen er veldig stor, kan det raskere oppstå feil. Det kan også være en utfordring å lære opp lokalbefolkningen i hvordan systemene fungerer, sier han.
I en situasjonsrapport, sist oppdatert 31. august, reiser forskere ved nepalske universiteter og forskningsinstitusjoner kritiske spørsmål:
«Hvorfor klarte vi ikke å forutse risikoen? Hvorfor fungerte ikke varslingssystemet vårt? Hvorfor ble følgene for liv, livsgrunnlag og infrastruktur så alvorlige? Og, viktigst av alt: Hva kunne vi ha gjort annerledes for å redusere slike tap»?
Pascal Egli viser til et forskerforum han er med i, der det kommer fram at myndighetene har en del på plass når det gjelder varsling og overvåkning, men at mye svikter.
Et notat forteller at «systemet faller sammen på flere måter».
Standard SMS-meldinger om flom og høy vannføring blir sendt ut, men mangler konkrete råd om hva folk skal gjøre. Ansvaret mellom lokale, regionale- og statlige myndigheter er ujevnt fordelt.
Lav tillit til forskere og myndigheter
I tillegg har folk i lokalsamfunnene liten tillit til både forskere og myndigheter.
Mange sier åpent at de har ignorert varsler tidligere. Noen handler bare når de selv ser at «noe skjer i elva», eller når meldingen om fare kommer fra noen de stoler på i landsbyen.
Mange tiltak som skal bedre dette, stopper opp når den eksterne finansieringen tar slutt. Hverken opplæring eller teknisk vedlikehold blir opprettholdt.
Annonse
Bare denne regionen i Himalaya har tusenvis av isbreer og bresjøer. Hva er i vente, etter som kloden blir varmere?
– Det har blitt flere bresjøer, ettersom isbreene trekker seg tilbake. Det er farlig, men det er bra at vi vet mye om hvor de er. Nesten alle er kartlagt. Det vi vet mindre om, og trenger å undersøke, er stabiliteten til morenene som demmer opp sjøene, sier isbre-eksperten.
Han forteller at det er mye vi ennå ikke vet. Som hvor mye permafrost morenen inneholder.
Derfor vet vi heller ikke om, eller når, de kan bryte sammen. Vi vet heller ikke så mye om sjøene under breene, eller om ustabile fjellsider og morener som kan utløse skred.
Hvor kom alt vannet fra?
Styrtflommen i Himalaya bragte med seg mellom 100 og 250 millioner kubikkmeter stein og is.
Noe av det fagfolk ikke forstår, ifølge Egli, er hvorfor det kom så enorme vannmengder på så kort tid.
Hvorfor mistet ikke vannet fart når terrenget flatet ut etter cirka sju kilometer, men fortsatte med nesten like voldsom kraft og fart?
Han tenker høyt. Kanskje kan noe forklares av at fallhøyden var stor, og at smeltevannet ikke bare kom fra under breen, men også delvis inne fra fjellet.
På veien ned traff stein- og ismassen på rester fra en annen isbre, og kan ha smeltet den.
– Men det er bare en hypotese. Det er ennå mye som gjenstår å forstå, sier forskeren.
Referanser:
Irarrazaval, I. mfl.: Shifts in glacier dynamics during land-to-lake terminus transition in western Patagonia. Journal of Glaciology, 2026.
Twinomuhangi, M. B. mfl.: Analysis of stationary and non-stationary hydrological extremes under a changing environment: A systematic review. HydroResearch, 2025.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
-
Papegøyer er så populære at flere arter står i fare for å bli utryddet i det fri
-
– Kong Harald har fylt rollen sin på en meget god måte
-
Migrene setter spor i hele kroppen. Med en ny metode klarte forskerne å finne et mønster
-
Hva betyr mest når elevene blir bedre i matte?
-
En halv million nordmenn eier drone. Hvordan påvirker det dyr og fugler?
-
Trygg og ryddig skolegård. Men hva vil barna selv ha?
