Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
En halv million nordmenn eier drone. Hvordan påvirker det dyr og fugler?
Dronepiloter må forholde seg til en rekke regler og retningslinjer for ikke å forstyrre mennesker og dyr. Likevel mangler de fortsatt gode hjelpemidler.
Det er liten tvil om at droneflyging kan være en mulig kilde til naturforstyrrelser, sier ingeniør Ken Hellerud.(Foto: Mads Wang-Svendsen / NTNU)
I sommer har vi kunnet lese om lofotværinger som skyter mot droner i ren frustrasjon.
Men ikke alle som utsettes for nærgående droner har gevær til å forsvare seg med.
– Det har vært mange eksempler på rovfugler som føler seg truet og angriper droner. Når vi er ute og gjør målinger, ser vi også ofte at dronene raskt tiltrekker seg mye oppmerksomhet fra fuglelivet i nærområdet, sier ingeniør og forsker Ken Hellerud.
Det er dessuten godt dokumentert at droner kan drive hekkende fugler bort fra redene sine. Det er derfor liten tvil om at droneflyging kan være en mulig kilde til naturforstyrrelser, mener forskeren.
Samtidig peker Norsk institutt for naturforskning (NINA) på at dronebruk tillater dem å kartlegge sjøfugl langt mer skånsomt enn tidligere.
Det er mulig fordi NINAs dronepiloter har inngående kjennskap til dyrelivet i områdene de flyr i og en solid forståelse av artenes atferd.
– Med rammeverket vårt vil det være mulig å lage verktøy som gir dronepiloter mye av denne kunnskapen i sanntid, forteller Hellerud.
Droner kommer i mange varianter.(Foto: Mads Wang-Svendsen / NTNU)
For generelle regler
I dag brukes droner rutinemessig innen alt fra jordbruk og skogforvaltning til inspeksjon av infrastruktur. I tillegg eier omkring 457.000 nordmenn én eller flere droner.
– Det har gitt oss gode retningslinjer for å unngå menneskelige og materielle skader. Men hvordan vi best ivaretar den økologiske sikkerheten, er fremdeles uklart, forklarer Hellerud.
Det er riktignok forbudt å fly droner i mange verneområder. Og utenfor verneområdene heter det seg at piloter skal «sørge for at droneflygingen ikke fører til forstyrrelser for eksempel for fugle- eller dyreliv i området du flyr».
Men hvordan de i praksis sørger for dette, er langt fra klart.
Store artsforskjeller
I dag beskyttes en del sårbar natur fra dronepåvirkning gjennom statiske og litt vilkårlige sikkerhetssoner, forklarer forskeren.
– Men i hvor stor grad du som dronepilot forstyrrer omgivelsene avhenger i virkeligheten av alt fra hvilken drone du flyr til hvilke arter som befinner seg i området og hvordan de reagerer på flyvemønsteret ditt, sier Hellerud.
Forskning viser for eksempel at mens ærfugler ikke reagerer nevneverdig på en drone som passerer i 30 meters høyde, opplever kongepingviner en betydelig økning i puls.
Ulike arter opplever også måten man flyr på svært forskjellig.
– Hvordan dronen beveger seg i forhold til dyret har mye å si. Nærmer den seg nedenfra, ovenfra eller i samme høyde? Tiuren, som oppholder seg mye på bakken, vil for eksempel reagere veldig annerledes på et bestemt flyvemønster enn mindre trekkfugler og rovfugler, forklarer forskeren.
Annonse
Hellerud trekker også fram størrelsen på dronen, hvor mye støy den lager og i hvilket frekvensområde den opererer som relevante faktorer.
– I landbruket finnes det nå droner med lastekapasitet opp mot 100 kilo, sier professor Lizhen Huang.(Foto: Mads Wang-Svendsen / NTNU)
Fra stykkevis og delt til helhetlig kunnskap
– Det finnes allerede mye forskning på disse tingene. Problemet er bare at forskningen gjerne tar for seg de ulike faktorene i isolasjon, forteller han.
Sammenhengen mellom hvilken drone man flyr, måten man flyr på, hvordan dyr reagerer på individnivå og hvilke økologiske konsekvenser det kan ha på sikt, finnes det med andre ord lite forskning på.
Og det er problematisk når målet ditt er å simulere mulige miljøpåvirkninger av droneflyging digitalt, forklarer Lizhen Huang.
Hun er professor ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk. Huang veileder Hellerud i forskningen som på sikt skal munne ut i et simuleringsverktøy for dronepiloter.
– For å simulere noe må vi først vite hva vi skal simulere. Rammeverket vi har utviklet tillater oss å sy sammen den eksisterende kunnskapen og gir oss på mange måter et svar på det, sier Huang.
Rammeverket gjør det kort fortalt mulig å oversette økologisk kunnskap til konkrete tekniske data. Disse kan ingeniører i sin tur benytte direkte når de utvikler algoritmer og simuleringsteknologi til droneflyving.
Drone er ikke bare drone
Et mulig bruksområde for slike simuleringsverktøy er å integrere dem i et interaktivt kart. Det gjør det lettere for dronepiloter å bli grundig kjent med området de skal fly i.
– Vi kan se for oss et dynamisk kart som kontinuerlig oppdateres etter hvor sannsynlig det er å finne ulike arter i et område til forskjellige tider av året. Det vil også kunne si noe om måten du bør fly på, og om det for eksempel er hekketid eller andre forhold som gjør at du bør utvise spesiell aktsomhet, forklarer Hellerud.
I en slik tjeneste vil man også kunne velge hvilken drone man flyr. Da kan retningslinjene tilpasses din spesifikke modell. For drone er ikke bare drone.
Annonse
– I landbruket finnes det nå droner med lastekapasitet opp mot 100 kilo. Det sier seg selv at en slik maskin vil påvirke omgivelsene helt annerledes enn de små dronene vi gjerne ser privatpersoner fly rundt med. Her snakker vi om et lydbilde som ligner mer på et helikopters, sier forskeren.
I første omgang er verktøyet tiltenkt skog- og jordbruksnæringen. Forskerne ser imidlertid ingenting i veien for at det også en dag kan bli tilgjengelig for privatpersoner.
Slik kan droneturistene i Lofoten kanskje endelig navigere naturen på en måte som ikke utfordrer verken fuglelivet eller den lokale tålmodigheten.
