Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
– Kong Harald har fylt rollen sin på en meget god måte
Norge som kongedømme har alltid hatt betydning for norsk selvfølelse og identitet, mener professor.
Kong Harald har i sin lange kongsgjerning vært opptatt av å være tilstede på det som skjer i landet. I 2025 deltok han på åpningen av Nasjonalforeningens senter for demensforskning ved NTNU. Med sin varme tilstedeværelse og sitt gode humør. Fra venstre: hjerneforskerne Edvard Moser og May-Britt Moser, NTNU-rektor Tor Grande og Kong Harald.(Foto: Robin Dreier Sandnes)
– Vi er blitt veldig glad i kongen. Det er knyttet til hans menneskelighet, hans personlighet og folkelighet. Måten som han har forvaltet rollen sin på har vært klok og fin, sier professor i historie, Erik Opsahl.
Selv om det er klare konstitusjonelle regler for hva kongerollen inneholder, må hver konge finne sin måte å fylle rollen på, påpeker han.
– Det var ikke bare enkelt for Kong Harald å fylle rollen etter den folkekjære Kong Olav, men Harald ble raskt en kjær folkekonge.
Opsahl trekker også fram kongens humor, en avvæpnende humor, hans gode replikker samt en varm tilstedeværelse.
Han hadde et kraftig håndtrykk
– Han har formidlet viktige budskap på denne måten og med disse egenskapene. Prinsipielt er jeg republikaner, men det norske monarkiet har fungert godt, sier han.
Han har selv møtt kongen i forbindelse med lanseringen av boken «Norsk innvandringshistorie» på Norsk folkemuseum i Oslo.
– Da han gratulerte meg og de andre forfatterne kjente jeg at han hadde et kraftig og markant håndtrykk. Det er et kvalitetstegn, synes jeg. Selv om han har delt ut utallige håndtrykk, var det ikke noe slapt og rutinemessig over det. Han var veldig tilstedeværende.
Et gammelt kongedømme
– Norge er et gammelt kongedømme, og Norge som kongedømme har betydning for norsk selvfølelse og identitet, understreker Erik Opsahl.
Kongrekken strekker seg bakover til Harald Hårfarge (cirka 870 - 930), som ifølge sagalitteraturen samlet Norge til ett rike.
Siden den gang har landet hatt 66 konger og én regjerende dronning.
Oversikten kalles ofte «Kongerekken», men omfatter altså en regjerende dronning samt jarler som har styrt Norge på vegne av danske konger.
Harald Hårfarge blir kronet av sin far, Halvdan Svarte. Illustrasjonen er fra det islandske middelalder-mauskriptet Flateyjarbók.
Dronning Margrete og Kalmarunionen
Fra Harald Hårfarge har vi hatt 39 konger fram til 1380. Da fikk Norge og Danmark felles kongemakt med Olav Håkonsson som konge i begge land.
Ettersom Olav Håkonsson var mindreårig, ble moren hans dronning Margrete, som var enke, regent på sønnens vegne.
Olav døde brått allerede i 1387, og i 1388 ble Margrete valgt til regent (regjerende dronning) i Norge som «fullmektig frue, husbond og formynder».
Annonse
Hun hadde allerede tilsvarende tittel i Danmark (uten dansk dronningtittel) og fikk den senere også i Sverige.
Dronning Margrete var hovedarkitekten bak den politiske samlingen av de nordiske rikene på slutten av 1300-tallet i den såkalte Kalmarunionen. Den ble inngått på Kalmar slott i Sverige 1397, der Erik av Pommern ble kronet til felles konge.
I perioden med Kalmarunionen hadde vi åtte ulike konger.
Dronning Margrete.(Illustrasjon av Hans Peter Hansen, 1884. Lisens: Public domain)
Underlagt Danmark
Kalmarunionen ble oppløst da Gustav Vasa ble valgt til svensk konge i 1523 og Sverige gikk ut av unionen for godt.
Norge fortsatte i en langvarig union med Danmark (Danmark-Norge).
I 1536/1537 ble Norge politisk underlagt Danmark, det norske riksrådet falt bort og reformasjonen ble innført. Norge mistet sin formelle likestilling med Danmark, men ble fortsatt kalt et eget rike og behandlet annerledes enn de danske landskapene, forteller Opsahl.
Unionen med Danmark varte helt fram til 1814. I denne perioden hadde vi 16 ulike konger.
Norge har alltid vært en egen enhet
– I lange perioder i historien har Norge altså vært styrt av utenlandske konger. Men selv da vi var politisk underlagt Danmark fra 1537 og i union med Sverige, har det norske riket alltid vært en egen enhet, sier Opsahl.
Han forklarer det slik:
– De europeiske statene i tidlig moderne tid, fra 15- til 1700-tallet, var ikke nasjonalstater, men stater sammensatt av flere riker og land. Ett rike var sentrum. Den dansk-norske unionen var del av en større stat under oldenborgdynastiet.
Annonse
Det bestod av kongerikene Danmark og Norge, hertugdømmene Slesvig og Holstein og landene Færøyene, Island og Grønland – da det ble gjenoppdaget av europeere.
– Den svensk-norske unionen var svært løs. Bare kongen og dermed utenrikspolitikken som kongen ledet, var felles. Det var en union mellom to stater, der det var én monark som fylte to kongeroller, den svenske og den norske, sier professoren.
Professor Erik Opsahl leder Middelaldersenteret ved NTNU.(Foto: Idun Haugan, NTNU)
Et helt selvstendig rike
Fra 1905 blir det moderne norske monarkiet til.
Under unionsoppløsningen og ved folkeavstemmingen i 1905 var spørsmålet om Norge skulle forbli et kongedømme eller bli en republikk.
– Christian Michelsen, som var en dyktig statsminister under unionsoppløsningen, var egentlig republikaner, men han gikk likevel inn for fortsatt kongedømme. Han mente at det var strategisk riktig ut fra den internasjonale situasjonen for å få full anerkjennelse fra stormaktene som et helt selvstendig rike, sier Opsahl.
Michelsen mente at det å fortsette å være et kongedømme ville gi et stabiliserende signal både internasjonalt og nasjonalt, utdyper han.
Portrett av Dronning Maud, Kronprins Olav og Kong Haakon VII fra 1910.(Foto: Ernest Rude. Nasjonalbiblioteket. Lisens: Creative commons)
Sannsynlig at monarkiet vil bestå
I sin velkomsttale til det unge kongeparet i november 1905 uttalte Michelsen blant annet:
«I snart 600 år har det norske folk aldri havt sin egen konge. Aldrig har han helt været vor egen. Altid har vi maattet dele ham med andre. Aldrig har han havt sit hjem iblandt os. Men der hvor hjemmet er, der bliver også fædrelandet.»
Kong Haakon 7. har så langt vært den lengst regjerende monarken i Norge med 52 år på tronen (1905-1957).
Er Norge fortsatt et monarki om 100 år?
Annonse
En historiker skal jo ikke spå om framtiden, men prøve å rekonstruere fortiden, begynner professoren.
– Men la meg si det sånn: Jeg blir ikke overrasket om Norge fortsatt er et kongedømme om 100 år. Det er større sannsynlighet for at vi er det enn at vi ikke er det. Norge som kongedømme har vært gjennom mange omskiftelige perioder i mer enn 1000 år, så det kan tyde på at monarkiet vil bestå, sier historiker Erik Opsahl.
