Annonse
Mindre makrell i boksen: – En varslet katastrofe
Produsentene kutter fiskeinnholdet i makrell i tomat. Makrellbestanden er på et kritisk nivå, ifølge forsker.
Publisert
Vi bør alle spise fet fisk som makrell regelmessig som en del av et sunt og variert kosthold, ifølge De nasjonale kostrådene.
Nå melder Orkla at de kutter andelen makrell i makrell i tomat, ifølge Dagbladet, som omtalte saken først.
Selskapet begrunner det med at makrellen er under press.
Hvordan kan makrell, som vi har hatt tonnevis av langs norskekysten, egentlig bli en mangelvare?
– Vi er vitne til en varslet katastrofe. Nå er bestanden på et kritisk nivå, sier Are Salthaug, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).
Fra 71 til 60 prosent fisk
Ifølge Din Side vil tre pakker med makrell i tomat få redusert fiskeinnhold:
Stabbur-Makrell Filet 170 gram går fra 71 prosent fisk til 60 prosent
Stabbur-Makrell Filet 110 gram går fra 60 til 55 prosent fisk
Grovhakket 110 gram går fra 60 til 55 prosent fisk
Orkla sier til Din Side at de nye endringene skyldes at makrellbestanden er under press, mindre tilgjengelig råstoff og betydelig høyere råvarepriser.
Fisket for mye
Fisken er altså blitt for dyr og det skyldes at det finnes for tiden for lite av den.
Makrellbestanden har vært på vei nedover siden 2014. Tallene viser at den har gått ned med over 70 prosent i løpet av de siste ti årene.
Det er sannsynligvis to grunner til dette:
Makrellen får for få avkom og det fiskes for mye av den.
Det er litt usikkert hvorfor den får færre avkom, men kombinert med høyt fiskepress er det altså blitt langt færre makreller.
– Nå er bestanden på et kritisk nivå, sier Salthaug.
– Det kom ikke som noen stor overraskelse på oss at makrellbestanden er lav, sier Salthaug, som har forsket på og observert makrell i flere år.
Det internasjonale havforskningsrådet har derfor kommet med nye råd om kvoter, altså antall tonn fisk Norge og andre land kan fiske.
Annonse
Mest lest
Problemer for livet i havet
Konsekvensene av lave kvoter og lite makrell i havet er som sagt mindre fisk i Stabburs makrell i tomat.
Men det får også følger for livet i sjøen.
Det verste som kan skje, er det som skjedde med storsilda på slutten av 60-tallet, forteller Salthaug.
Bestanden kollapset helt og viste for første gang i stor skala at havets ressurser ikke var uuttømmelige. Dette førte til en full omlegging av norsk fiskeriforvaltning med strengere kvoter og reguleringer, ifølge Fiskeridirektoratet.
– Dette må vi prøve å unngå med makrellen, sier Salthaug.
For økosystemet vil lide.
– Hvis en viktig komponent i økosystemet blir mange færre, vil det ha en effekt på økosystemet.
Det er for eksempel flere rovfisk som spiser makrell, blant annet makrellhai og hvaler. Selv spiser makrellen plankton, noe som bidrar til at det ikke blir for mye av det i havet.
Kvotene er blitt lavere
Norge, Storbritannia, EU, Island, Færøyene og Grønland har fått kritikk for å ha for høye kvoter. Det vil si at de tillater mer fiske enn det som er bærekraftig og nødvendig for at makrellbestanden skal komme seg igjen.
– Dette er de landene som fisker betydelig mengder makrell og de har overfisket siden 2010, sier Salthaug.
Annonse
De har altså fisket mer enn det internasjonale havforskningsrådet har anbefalt dem å gjøre.
Nå har de derimot blitt enige om å fiske mindre.
– Kvotene er mye lavere enn før, sier Salthaug. – De har innsett alvoret nå.
Men kvotene er ennå ikke i nærheten av anbefalingene.
Det internasjonale havforskningsrådet anbefaler å holde det under 174.000 tonn, mens Salthaug og andre forskere forventer at kyststatene legger seg på rundt 400.000. Til sammenlikning la de seg på 800.000 tonn året før.
– Det gjelder å lytte til forskerne
Det er et år siden det siste rådet fra det internasjonale havforskningsrådet kom. I slutten av september kommer de med et nytt.
– Det er viktig å hindre at makrellbestanden blir enda mindre, sier Salthaug. Han håper derfor politikerne i kyststatene lytter til forskerne som sier at de må fiske mindre.
– Det gjelder å sette tæring etter næring, sier Salthaug.
– Og det gjelder å lytte til forskerne.
LES OGSÅ
Velg nyhetsbrevet som passer deg best
Vil du ha en ukentlig oppsummering av siste nytt innen forskning? Eller et daglig drypp? Kanskje du er spesielt interessert i noen områder?
