Dette kan pilke-konkurranser fortelle oss om hvordan steinalder-folk tenkte
Forskerne brukte konkurransene som et levende laboratorium for å forstå hvordan mennesker oppfører seg i naturen. Her er hva de fant ut.
Isfiske er en moderne videreføring av eldgamle tradisjoner for matsanking. Nå er det mest for spenningens skyld - og for det gode friluftsliv.(Foto: Shutterstock / NTB)
Konkurranser i isfiske er en stor tradisjon i Finland.
Det er ofte flere tusen deltakere som borrer seg gjennom
isen og sitter og dupper med snøre i håp om å fange mest mulig fisk.
På finsk kalles slike konkurranser pilkkikilpailut.
Nå har forskere observert disse isfiskerne for å finne ut av
hvordan de finner de beste områdene – eller pilkehullene – for fisk. For hva
sier dette om menneskenes jakt- og sankehistorie?
– Det å vite hvor de gode fiskeplassene er, har alltid vært
viktig informasjon å ha, sier Knut Andreas Bergsvik, professor og arkeolog ved
Universitetet i Bergen.
– Denne kunnskapen er det noen ganger best å holde for seg
selv – i alle fall dersom det er konkurranse om ressursene.
Og konkurranse har det vært – ikke bare på isen i dagens
Finland, men også i Norge for 9.000 år siden.
De eldste sporene etter pilking i Norge, er funn av gamle
fiskekroker av bein. Disse er omtrent 9.000 år gamle, forteller Bergsvik.
Det betyr at folk pilket langs norskekysten i tidlig steinalder.
Det er også funnet såkalte fiskeblink, som er små stykker
med bein som antakelig ble brukt til å lokke fisken til seg. Og fiskesøkker fra
eldre steinalder, som ble brukt for å senke krokene ned i vannet.
Også fra innlandet
Akkurat disse funnene er fra boplasser på kysten og
arkeologene tror derfor isfisket har foregått fra båt.
Det er ikke gjort funn av dette på innlandsboplasser,
forteller Bergsvik.
– Men det betyr ikke at de ikke har pilket fra båt på innsjøer
der – eventuelt også gjennom hull i isen, sier han.
Knut Andreas Bergsvik er professor ved Universitetet i Bergen.(Photo: Lars Holger Ursin/UiB)
Eksperimenterte med finnene
Så hva kan egentlig de finske fiskekonkurransene fortelle
oss om hvordan vi har utviklet oss som fiskere, jegere og sankere?
Forskerne brukte konkurransene som et
levende laboratorium for å forstå menneskelig adferd i
naturen. Og ikke minst, hvordan vi tar - og har tatt - beslutninger om hvor den beste fangsten finnes.
Annonse
De utstyrte over 70 fiskere med GPS og hodekameraer på ti pilkekonkurranser i Nord-Karelen i Øst-Finland.
Dermed kartla de mer enn 16.000 beslutninger om hvor det var best
å pilke.
Slik så en fiskekrok fra eldre steinalder ut, med søkke av kleber og snøre av både dyresener og lindebast. På bilde er en replika.(Foto: Nicole Brody / Kulturhistorisk museum)
Det flokken gjør
Det viser seg at fiskerne balanserer mellom tre hovedtyper av informasjon: sin egen erfaring, hva andre i flokken gjør og hvordan naturen oppfører seg.
Men da de skulle ta det avgjørende valget om hvor de
skulle bore neste hull, var de andre fiskerne helt avgjørende.
Isfiskerne ble systematisk trukket mot områder der andre allerede
satt, spesielt hvis de selv ikke hadde hatt fiskelykke.
– Denne typen adferd kan være svært nyttig i uforutsigbare
omgivelser, men den kan også føre til flokkmentalitet og dårlig ressursbruk,
skriver forskerne i studien.
– Likevel kan det ha vært avgjørende for utviklingen av
menneskelig intelligens fordi den krever at vi tolker andres handlinger,
kunnskap og intensjoner, skiver de.
Forskerne fant også ut at kvinner og eldre fiskere generelt
hadde mer tålmodighet og flyttet seg ikke like langt etter nederlag som yngre
menn.
Konkurranse i isfiske var en fin anledning for forskerne å se på hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre.(Foto: Shutterstock / NTB)
Sterk tilhørighet til steder
Bergsvik mener studien viser godt hvordan informasjon om
gode fiskeplasser er en kombinasjon av egne erfaringer og opplysninger om hvordan andre gjør det.
– Det er også
interessant at det å ha kunnskap om fiskeplasser, er noe som tar lang tid å
opparbeide seg og som man bringer videre til neste generasjon, sier han.
– Når folk begynte å fiske for 9.000 til 10.000 år siden i
Norge, skjedde det samtidig med at de også begynte å utvikle sterkere
tilhørighet til visse landskaper og fangstområder, sier Bergsli.
