Det er lenge siden gymtimene var forbeholdt gutta, og det var om å gjøre å bli flink i flere idretter. Samfunnet har anerkjent alle de mange fordelene ved å være fysisk aktiv, og faget kroppsøving skal bidra til en mer aktiv befolkning.

– Kroppsøvingsfaget innebærer mye mer enn å bare bli svett, selv om mange fremdeles tror det er det kroppsøving handler om, sier forsker Ingrid Ø. Buaas ved NTNU til NTB.

Kroppsøving har som primærmål å bidra til livslang bevegelsesglede. Det er skolens tredje største fag i timetall etter norsk og matematikk. Men en fersk undersøkelse fra Buaas viser at flere rektorer og skoleledere verken prioriterer faget eller at lærerne skal utvikle kompetanse. Artikkelen er publisert i Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis og omtalt i Gemini.

Den er del av et større doktorgradsarbeid som ser på hvordan dette faget på småtrinnet er utformet, og hva som ligger til grunn for undervisningen.

Kompetanse: Aktiv og sprek

Buaas har spurt 450 lærere som underviste 6- til 10-åringer i faget, og bare én av seks er utdannet innen i kroppsøving. Flere har noe kompetanse fra generell grunnskole- eller barnehagelærerutdanning. Hele 42 prosent har ingen formell utdanning i faget.

Ifølge opplæringsloven skal skoleeier, som kommune og fylkeskommune, sørge for at lærerne har nødvendig kompetanse.

– Flere lærere fortalte at de fikk kroppsøvingen fordi de ble oppfattet som «aktive» eller «spreke», ikke fordi de hadde riktig kompetanse. Det tyder på at betydningen av fagkunnskap i kroppsøving ikke alltid er tydelig for skoleledere, sier Buaas.

Hun påpeker at sprekhet ikke gjør deg kompetent til å undervise i tråd med lærerplanens intensjon. Eller som en av kroppsøvingslærerne sa i undersøkelsen: «Selv om du kanskje er veldig flink til hoderegning, er du kanskje ikke en bra mattelærer».

Løp ti runder og spill ball

Nær 70 prosent av lærerne opplever at kompetanse er svært avgjørende, hvis ikke blir undervisningen smalere enn den skal være. Lærerne velger ofte enklere aktiviteter de husker fra egen skolegang, som litt oppvarming og ballspill: «Varm opp med ti løperunder og spill kanonball». Det gir ifølge forskeren et snevert fokus på idrett og lite variasjon.

– Elevene som driver med ballidrett på fritida, viser seg å være de som trives mest i kroppsøvingstimene. Faget blir da ekstra skummelt for dem som ikke driver med ballidrett, sier Buaas.

Elever uten idrettsbakgrunn opplever mindre anerkjennelse og motivasjon i faget.

– Dette er en gruppe der det er veldig viktig at også de blir glad i å bevege seg, sier Buaas, som er førsteamanuensis i kroppsøving og idrett ved Institutt for lærerutdanning.

For noen kan kroppsøving bli et fag som åpner dører til bevegelsesglede, mestring og fellesskap. For andre kan det bli et fag preget av usikkerhet eller opplevelse av utenforskap.

Må tilrettelegge for sunne vaner

Nasjonalforeningen for folkehelsen har i lang tid jobbet for at alle elever skal sikres daglig fysisk aktivitet i skolen.

– Dette er et viktig fag som skal gi bevegelsesglede og motivasjon til en aktiv livsstil, tilpasset barnas egne forutsetninger. Samtidig er kroppsøvingstimene i seg selv ikke tilstrekkelig for å bidra til at typisk aktivitet blir en naturlig del av hele skolehverdagen, skriver generalsekretær Bo Gleditsch i en epost til NTB.

Generelt mener Nasjonalforeningen at skolen har et særlig ansvar for å legge til rette for mer fysisk aktivitet gjennom skoledagen. 

– Helsemyndighetene anbefaler 60 minutter daglig fysisk aktivitet, men altfor få barn oppnår det, sier Gleditsch, som minner om at god helse er en forutsetning for læring og utvikling.

Må prioritere fagsamarbeid

Lærerne opplever at gym prioriteres lavere enn basisfagene norsk og matematikk. Kjernefagene matte og norsk, der skolepolitikken vektlegger målbare ferdigheter i lesing, skriving og regning, blir diskutert mer.

Buaas legger vekt på at dersom kroppsøving skal fungere slik det er tenkt, må faget få større anerkjennelse.

– Vi ser at også de som har formell kompetanse strever, fordi de utdannet seg da læreplanene var annerledes, da idrett var mer vektlagt. De trenger videreutdanning, som de ikke alltid får.

Forskeren mener skoleeiere nå bør legge til rette for at kroppsøving blir en del av det faglige samarbeidet på skolene.

– Når lærere får tid og rom til å diskutere, styrkes både tryggheten og kvaliteten på undervisningen, sier Buaas.

LES OGSÅ

Forskere advarer: – Barn må også lære å klatre opp i båt og svømme i kaldt vann

Er det bedre å løpe ute enn på tredemølle?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev