Slik får du napp
– Det er mange meninger, mye synsing, og lite forskning på sportsfiske som konsept, sier forsker.
Publisert
En herlig dag i fjellet. Fisken biter villig. Det er nesten så du er bekymret for å tømme det vesle tjernet for ørret.
En annen like flott dag: Du går kilometervis i bratt terreng til det du tror er det perfekte, bortgjemte fiskevannet og så får du ikke napp.
Hva avgjør om ørreten biter eller ei? Erfarne fiskere har sine hemmeligheter, og ofte gode råd. Men hvilke svar kan vi finne innen forskningen?
Lite forskning på temaet
Vetle Skjold er forsker ved Nofima på Ås. Her forsker han på blant annet hva laks og andre laksefisk spiser. Og på privaten er han en ivrig fisker.
– Det er mange meninger, mye synsing og lite forskning på sportsfiske som konsept, konstaterer Skjold.
Av egen interesse har han prøvd å lete frem forskning på temaet. Men per nå må vi bruke kunnskapen vi har om ørretens matinntak og oppførsel.
Og der kan vi bli få en pekepinn på godt og dårlig fiske, om ikke annet.
Utsatt for rovdyr
Noen parametre påvirker ørreten ganske åpenbart. Disse er enkle å forutsi, sier Skjold.
Temperaturen i vannet er en slik ting. Når den er mellom 12 og 18 grader, er ørreten mest glupsk. Det betyr ikke at det er umulig å få fisk i kjøligere eller varmere vann, men dette gir altså det beste utgangspunktet.
– Et annet element er at ørreten er utsatt for predatorer i lufta og på land, sier Skjold. Det har den tilpasset seg ved at den er ganske sky.
– Det er lett å skremme fisken. Hvis du roter og knoter på vei ned til vannet, kan det hende at den stikker.
Må være ekstra forsiktig
Når vannet er klart og stille, og det i tillegg er sollys, må du være enda mer forsiktig. Da har fisken optimale muligheter for å oppdage deg.
Det kan fortsatt være godt fiske på en slik dag, men du må være smidig i bevegelsene for ikke å skremme ørreten.
Om vinteren er fisken i mindre bevegelse og sparer på energilagrene. Den står mer i ro og spiser mindre.
Men den spiser da også hvis muligheten byr seg – om ikke den må anstrenge seg for mye. Det har både forskning på ørret i temperaturer på mellom to og seks grader vist, forteller Skjold. Og mange pilkere har erfart det samme.
Kan møte konkurranse fra naturen
Våren er en god tid for å fiske, sier Skjold. Lyset kommer, temperaturen øker, naturen sveives i gang. Insekter klekkes og de som skal spise insektene – ørreten, for eksempel – gjør seg klar for en ny sesong.
For fiskere øker sjansen for napp. Men igjen kommer vi til kjernen av mysteriet. Det kan tilsynelatende være en helt strålende dag, ikke for varmt, ikke for kaldt. En slik dag du kan huske at du ikke bare tok én, men to eller tre storørreter for noen år tilbake. Men denne dagen vil det seg ganske enkelt ikke. Det er ikke et napp. Hva skjer?
Om du prøver et nytt vann på denne passe varme dagen, kan det hende forholdene er litt annerledes. Muligens er ørreten mer bortskjemt her, til og med.
– Det er varierende fra vann til vann og fra sted til sted, sier Skjold.
Varierer hva fisken har tilgang på
Han forklarer at ørreten er opportunistisk i matinntaket. Det betyr litt forenklet at den spiser mye forskjellig. Skjold nevner andre fisk, bunndyr – og naturligvis fluer, som du sikkert har sett at den jakter på gjennom vakingen sin.
Det varierer fra sted til sted hva ørreten har tilgang på. Og det kan ha litt å si når du forsøker å lure i den agnet ditt.
– Det kan endre seg om du fisker i Hedmark og så på Vestlandet. Ørreten er tilpasningsdyktig, sier Skjold. Og det kan faktisk skje at den ganske enkelt er mett også. Noen steder, og til visse tider, er det god tilgang på mat.
Du kan møte mett fisk
– Det finnes kontrollerte studier på forinntak som viser at du kan mette en fisk. Da slutter den å spise.
– I perioder med god tilgang på mat kan du risikere å møte en mett fisk, sier Skjold.
Våren er i utgangspunktet et godt tidspunkt å fiske på. Ikke minst under den største klekkingen av insekter. Samtidig kan du risikere at tilgangen på insekter er såpass god at ørreten er mett og fornøyd.
– Den kan bli mindre bitevillig på det tidspunktet, fastslår Skjold.
Jakten på storørreten: Litt myteomspunnet?
En god historie kan veldig godt bestå av en storørret på kroken.
Vetle Skjold er svært enig i at en stor ørret veier opp for flere små. Storørreten er drømmen for de fleste sportsfiskere.
Litt myteomspunnet er den – men stemmer det egentlig at den er vanskeligere å få på kroken?
– Ørreten er territoriell, forteller Skjold: – De store ørretene har gjerne gode standplasser.
De store ørretene passer godt på området som den lever på. Den holder andre fisk unna, og det kan bli færre fisk på stor plass der de store ørretene holder seg.
– Sjansen for å få den store på kroken fra et større område er mindre. Småørreten samler seg mer, forklarer Skjold.
Det er også grunner til å tro at små ørret kan være litt mer frampå og at de tar større sjanser, mener han.
– De har ikke like store energireserver og er avhengige av å spise oftere. Jo større den blir, jo mer variert er dietten, for den spiser flere ting når den blir større.
Soloppgang og solnedgang
Til slutt bør du kanskje tenke på når på døgnet du fisker.
I skumringen rundt soloppgang og solnedgang regnes gjerne som veldig gunstige, forteller Skjold.
Ørreten begynner å bevege seg mer når solen snart står opp og det blir lysere. Samtidig er fordelen med både soloppgang- og nedgang at den ikke ser fullt så mye som midt på dagen. Det gjelder også rovdyrene, så fisken tør kanskje litt mer på denne tiden, sier Skjold.
Er det lyst, fint vær og vindstille holder den seg gjerne dypere i vannet, sier Skjold. Og når kvelden kommer og det blir mørkere, trekker den gjerne lenger ut i vannet.
Mystikken er litt av sjarmen
Når fisket er skikkelig godt kan man nesten bli litt overtroisk, sier Skjold. Det er lett å kjenne på at man har naturen på sin side. Eller at den på uforklarlig vis er mot deg.
– Jeg har opplevd selv å fiske med mark på ørret der jeg har sett fisken og kan legge markklysen foran fjeset på den, men den biter ikke.
I noen elver, eller enkelte vann, har den rett og slett gode forhold og spiser seg trolig god og mett uten vår «hjelp».
Og fortsatt er det nok litt slik at de gamle er eldst og har de beste rådene og anekdotene innen fiskesporten. Det er litt av sjarmen, mener han.
Mystikkens sjarm til tross – Vetle Skjold håper på vitenskapelige svar på i alle fall noen flere av disse spørsmålene i årene som kommer. Han håper sportsfiskere, eller andre med midler, kan bidra i fremtidige forskningsprosjekter på ulike måter.
– Kanskje spesielt på hvorfor den noen ganger biter og andre ganger ikke. Der er det noen faktorer vi kanskje ikke vet om som vi ikke har klart å ta høyde for, sier Skjold.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
