– Det er en periode hvor vi kan se at magene deres bare vokser og vokser. Til slutt ser det ut som om de har en liten basketball i magen.

Det høres unektelig ut som et velkjent forløp ved svangerskap. Men det forsker Jose Beirao beskriver, er gyteklare hunner av arten Anarhichas minor, også kalt flekksteinbit.

God kandidat for oppdrett

– Etter hvert ser vi at de legger seg over på siden. Da må de følges daglig. Om lag åtte timer før gyting kan vi begynne å se tegn, som sammentrekninger.

Beirao er oppvokst i det som må kunne kalles fjæresteinene ved kysten av Portugal. En fascinasjon for livet i havet førte ham til Universitetet i Leon i Spania og en doktorgrad i reproduksjonsbiologi hos fisk. 

For åtte år siden kom han til Bodø og Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet og begynte å jobbe med flekksteinbit. 

Denne arten har siden 1990-tallet blitt ansett som en lovende kandidat for oppdrett.

– I sitt naturlige leveområde, ute i havet, lager steinbiten rede. Det gjør den ikke når den er i fangenskap. Ute i naturen vil hannen vokte eggene etter at de er gytt. Han vugger dem rundt slik at de blir liggende sammen som en ball og passer på dem inntil de klekkes, sier Beirao.

Lett å kontrollere

Ikke bare er steinbithannen en omsorgsfull far, han kan også synes som en pasjonert elsker. 

I motsetning til andre saltvannsfisk som torsk og kveite, har steinbit indre befruktning. Når hunnen er klar til å gyte, flytter eggene seg nedover mot hunnens kjønnsåpning. Hannen legger seg så over hunnen og befrukter eggene mens de fortsatt er inne i henne. 

Om spermaet kommer i kontakt med sjøvann, mister spermcellene bevegelighet og befruktningen hindres. Det skaper utfordringer for de som vil drive oppdrett av arten.

– I fangenskap forstyrres denne adferden. Hunnen vil gyte egg ut i vannet uten at de blir befruktet. Det er en utfordring med steinbit siden det gjør det komplisert å produsere ny fisk. Men det er også en fordel ettersom det gir oss veldig god kontroll, sier Beirao.

Ved Nord universitet har Beirao utviklet rutiner for langtidslagring av steinbitsperm og kontrollert befruktning av egg.

– Noen hanner kan ha sperm året rundt. Selv om kvaliteten blir bedre når gytesesongen nærmer seg, kan man hente sperm fra den samme hannen flere ganger gjennom gytesesongen. Hunnen gyter bare en gang i året. Noen ganger bare annethvert år.

Følger hunnen med argusøyne

Å kunne lagre sperm fra hannene på en god måte er derfor vesentlig for å kunne oppnå en stabil produksjon av steinbit i oppdrett.

– Ofte vil lagring redusere kvaliteten på sædcellene. Det gjør at andelen egg som befruktes, går ned. Her i Bodø har vi derfor utviklet en teknikk for frysing av steinbitsperm i flytende nitrogen i store volum, tilpasset industriens behov, sier Beirao.

Produksjon av steinbityngel er et prosjekt som krever mye arbeid. Gevinsten er imidlertid høy om man lykkes. 

Beirao har selv prøvet og feilet mye i arbeidet med å få til kunstig befruktning av steinbit i fangenskap. Det er en prosess som må gå på skinner om man skal kunne drive oppdrett av arten.

– Når hunnene var klare, måtte vi følge med hele tiden siden vi måtte få tak i eggene like før de skulle ut i vannet. Vi kunne se at det var like før de skulle gyte ved at kjønnsåpningen begynte å åpne seg. Når åpningen var mellom fem og syv centimeter, ville det begynne å komme en væske ut, ovarievæske, sier Beirao. 

Han forteller videre at de lot fisken ligge i karet med et speil under. Den litt seige ovarievæsken, som er mer tregtflytende enn sjøvannet, ville dermed vises i speilet. 

– Da var øyeblikket kommet der vi kunne ta fisken opp av karet og stryke den for egg, sier forskeren.

Robuste som nyfødte

En hunn på fem–seks kilo kan produsere mellom en og to liter egg. Det gir mellom 5.000 og 10.000 egg.

– Det fine med steinbit er at om kvaliteten på kjønnscellene er god og tiden frem til klekking går uten uhell, så får vi til veldig høy overlevelse hos eggene, rundt 90 prosent.

Når yngelen klekkes, er den mellom 20 til 25 millimeter lang. Den har da et ferdig utviklet fordøyelsessystem og kan mates med tørrfor, uten bruk av levende hoppekreps som startfôr. 

Men før det skal eggene passes godt på. Like grundig som en kjærlig steinbitfar ville gjort ute i havet.

– Steinbit har en forholdsvis lang inkubasjonstid. Ved vanntemperatur på seks grader trenger de cirka fem måneder på å modne. I denne perioden må eggene passes daglig. Døde egg må fjernes med en gang for å unngå at de begynner å råtne og at sopp brer seg over på friske egg. Dette er en sensitiv fase, men gjøres det riktig, vil man få produsert masse ny ungfisk som vil vokse fort, sier Beirao.

Han understreker at han ikke har jobbet med steinbit de siste årene og tar forbehold om at det kan ha kommet fram ny kunnskap om temaet. 

Trenger flere kommersielle aktører

– Flekksteinbit har vært betegnet som en lovende art for oppdrett i mange år, sier faggruppeleder Ørjan Hagen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur på Nord universitet.

Kommersielt oppdrett av arten har vært forsøkt i flere omganger. Fortsatt er det svært få kommersielle aktører som satser på flekksteinbit.

På Halsa i Nordland har selskapet Aminor nå kommet så langt at de ukentlig kan sende fersk steinbit ut på markedet. 

– Skal vi lykkes med steinbitproduksjon i fremtiden, må vi ha forutsigbarhet i yngelproduksjonen. Til nå har det vært store variasjoner i hvor mye rogn som klekkes og hvor mye yngel som overlever. Skal man få opp volumet på matfiskproduksjon, må vi ha en jevn og forutsigbar yngelproduksjon, sier daglig leder i Aminor, Håvard Olaisen.

Hagen mener det vil være behov for ytterligere forskning på arten før man ser et skikkelig kommersielt gjennombrudd for oppdrett av flekksteinbit.

– Det trengs kunnskap om både reproduksjon, fôr og forebyggende helse, for å sikre en robust fisk med rask tilvekst. Steinbit er imidlertid en takknemlig art i oppdrett. Larvene er store. Derfor startfôres de direkte på tørrfôr. Dette i motsetning til andre marine arter, som for eksempel torsk, som må startfôres på et levende fôr, sier Hagen. 

Han mener flere kommersielle aktører må på banen for å skape et større marked med stabil produksjon for å kunne tilby flekksteinbit som et produkt.

Referanse:

Jose Beirao mfl.: Spotted wolffish (Anarhichas minor) sperm cryopreservation in 5-mL cryovials. Fish Physiol Biochem, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1007/s10695-020-00837-1

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Trend: Nyutdannede journalister forlater distriktene

• 

  De er mat for fisken i havet: Raudåte kan ha vært feilidentifisert i flere tiår

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER