Hjerte- og karsykdommer er dødsårsak nummer én på verdensbasis. Den underliggende årsaken er gjerne åreforkalkning (aterosklerose). 

Synderen er det «dårlige» LDL-kolesterolet. Det øker i blodet vårt når vi spiser usunn mat med mye fett. Nå har forskerne ved Nord universitet sett nærmere på hvordan oljer fra mikroorganismer kan hjelpe kroppen med å håndtere de skumle fettstoffene.

– Vi jobber med bioaktive komponenter fra mikroorganismer. Der ser vi også etter alternativer til fiskeoljer. Vi ønsker å studere hvordan slike produkter kan brukes til å forbedre folks helse, sier forsker Adnan Gora. 

– Om hele verden skal få dekket behovet sitt for omega-3-oljer fra fiskeolje, vil det fort bli et stort underskudd på slike oljer. Derfor trenger vi alternative kilder.

Forskerne har sett på hvordan oljer fra den marine, sopplignende mikroorganismen Schizochytrium påvirker blodet, leveren og tarmen hos sebrafisk. 

Schizochytrium utmerker seg ved å være særdeles rik på DHA, en av de viktigste omega-3-fettsyrene.

Simulerer tegn på sykdom

Forskerne valgte å bruke den lille akvariefisken sebrafisk for å studere effekten av den mikrobielle oljen. 

Gora forteller at sebrafisk har en lang rekke fordeler som forsøksdyr i denne typen studier. Den er liten, og som ungfisk er den gjennomsiktig.

– Vi kan simulere i sebrafisk det som er tidlige tegn til kardiovaskulære sykdommer i mennesker. Det er også sannsynlig at medisiner som er effektive i sebrafisk, vil kunne forhindre sykdommer hos mennesker, sier Gora.

I denne studien har forskere for første gang kunnet lage profiler av hundrevis av ulike fettstoffer i blodet til sebrafisk. Det har de gjort for å se hvordan mikrobeoljen påvirker sammensetningen av disse stoffene.

Full reduksjon

Gora og kollegene ga fiskene en diett med høyt innhold av kolesterol. Én gruppe fikk også tilskudd av olje fra Schizochytrium i foret. Forsøkene viste at tilskuddet av den mikrobielle oljen dempet de uheldige effektene av dietten med for mye kolesterol.

– I studien fant vi at oljen senket nivået av både kolesterol og triglyserider i blodet. Oljen endret også sammensetningen av fettstoffer i blodet likt det man ser når man bruker fiskeoljer, forklarer Gora.

Triglyserider er fettstoffer som er kjent for å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer om det blir for mye av dem i blodet. Forskning tyder på at det ikke er nok å øke andelen HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet) i blodet om du ikke samtidig reduserer nivået av triglyserider.

– En del studier viser at det ideelle scenarioet er å få til en økning av HDL og samtidig en reduksjon av triglyserider i blodet. Vår studie med olje fra Schizochytrium simulerte nettopp et slikt forløp, sier Gora.

Forsøkene viste videre at nivået av LDL-kolesterol hos fiskene som fikk mikrobeolje i tillegg til høykolesteroldiett, ble redusert helt ned til samme nivå som hos fiskene som ikke hadde fått høykolesteroldiett.

– Generelt sett er dette noe som er vanskelig å oppnå i slike forsøk. Det viser kapasiteten den mikrobielle oljen har til å påvirke de molekylære prosessene i fisken, sier Gora.

Slår genene av og på

For å se nærmere på hvordan oljen påvirker kolesterolet i kroppen, studerte forskerne hvordan genene i sebrafisken reagerte på de ulike diettene.

– Det vi så, var at fisk som hadde fått en diett med veldig høye nivåer av kolesterol, reagerte ved å slå av aktiviteten hos en rekke gener, sier Gora.

Genene som ble slått av av høye kolesterolnivåer i maten, var gener som normalt bistår i kroppens egen kolesterolproduksjon.

– Når kroppen oppdager at det er et overskudd på kolesterol, slutter den å produsere det. Når vi tilførte den mikrobielle oljen i kosten, ble disse genene aktivert igjen. Det indikerer at effekten av høyt kolesterol ikke lenger var til stede, sier Gora.

Mye tyder også på at gener som bidrar til produksjon av «godt» kolesterol – HDL-kolesterol – blir aktivert når fisken får tilført oljen i fôret.

Forskerne så også på hvordan leveren reagerte på de ulike diettene. De så at fisk på høykolesteroldiett hadde klart flere vakuoler i leveren. Dette er små bobler i cellene som utelukkende inneholder fett. Fisk som i tillegg hadde fått mikrobeolje, hadde færre slike vakuoler. Forskerne kunne også se forskjeller i størrelsen på vakuolene hos de ulike gruppene.

Et velegnet forsøksdyr

Gora tror bruken av sebrafisk i slike studier vil bli uvurderlig for å komme til bunns i hvordan kolesterol reguleres. Det vil føre til mindre hjerte- og karsykdommer.

– Sebrafisk viser seg som en god modellorganisme. I denne studien har vi vist at tarmen spiller en sentral rolle i reguleringen av kolesterol. Nærmere bestemt den midtre delen av tarmstrengen. Her fungerer genene i tarmen som av- og påknapper, for å regulere kolesterolet i blodet, sier Gora.

Sebrafisk brukes nå i flere forskningsprosjekter ved Nord universitet.

– Vi bruker sebrafisk for å studere potensialet hos stoffer ekstrahert fra makroalger, mikroalger og andre mikroorganismer, for medisinsk bruk. Det inkluderer også mulig bruk som kosttilskudd, sier Kiron Viswanath, som er faggruppeleder for alger og mikrobiell bioteknologi.

Referanse:

Adnan H. Gora mfl.: Protective mechanisms of a microbial oil against hypercholesterolemia: evidence from a zebrafish model. Front. Nutr., 2023. Doi: 10.3389/fnut.2023.1161119

Kolesterol

• Kolesterol er i utgangspunktet et naturlig stoff i kroppen. Vi trenger det til en rekke livsviktige funksjoner. 
• Kroppen vår produserer derfor selv det kolesterolet den har bruk for. Men vestlig livsstil med høyt inntak av mettede fettsyrer fører ofte til forstyrrelser i kolesterolproduksjonen. Det fører til økning av det «dårlige» LDL-kolesterolet.
• Samtidig finnes det en type kolesterol – HDL-kolesterol – som motvirker de negative effektene av LDL-kolesterolet. HDL-kolesterol kalles derfor det «gode» kolesterolet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  For Stian Blipp kan virtuelle eiendeler ha like stor verdi som fysiske samlerobjekter. Han er ikke alene

• 

  – Som forsker står det deg fritt å formidle forskningen din som du ønsker

• 

  Kan spor av bakterie i vannet bekjempe laksesykdom?

• 

  – Slankespalter i ukeblader bidro til spiseforstyrrelser

• 

  Store russiske investeringer i Arktis gir et glimt av Putins visjoner for nordområdene

• 

  Roboter kan løse framtidas mangel på helsepersonell

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER