– Når
lakselusa fester seg, har noen arter av stillehavslaks en rask og sterk respons,
og lusa faller av, sier Lene Sveen i Nofima
Sammen med andre forskere har hun undersøkt kontakten mellom lakselus og laks.
Lakselus er et av oppdrettsnæringens aller største problem. Forskere jobber iherdig med å skaffe kunnskap som kan gi opphav til nye verktøy.
I en fersk studie har de sett nærmere på sølvlaks, en art som lenge har vært kjent for sin naturlige motstandsdyktighet mot lus.
– Hvis laksen klarer å reagere raskt nok, kan den hindre at lusen får fotfeste, sier forsker Nicholas Robinson.(Foto: Nofima)
Skinnet beskytter
I stedet for å studere hele immunforsvaret, gikk forskerne rett til stedet der lusen først fester seg til huden. Det viste seg å være et smart trekk.
– Det er akkurat der kampen starter. Hvis laksen klarer å reagere raskt nok, kan den hindre at lusen får fotfeste, sier prosjektleder Nicholas Robinson i Nofima.
Forskerne fant at sølvlaks setter i gang en kraftig betennelsesreaksjon innen to døgn etter at lusen har festet seg. Immunceller strømmer til området og gjør det vanskelig for parasitten å etablere seg. Til sammenligning reagerer atlantisk laks langt svakere.
Sølvlaks og andre stillehavsarter som hundelaks og pukkellaks, viser imponerende forsvar mot lakselus.
Studien viser at disse fiskene har høy tetthet av slimceller i huden. Når artene ble smittet med lus i forsøket, måtte laksen bedøves for at lakselus skulle klare å feste seg.
– Det tyder på at hudoverflaten deres i utgangspunktet er lite egnet for parasitten, og at det er flere mekanismer som virker inn, forklarer Sveen.
Lene Sveen i Nofima har studert hva som skjer tidlig i kontakten mellom laks og lus.(Foto: Nofima)
Sammenligner
stillehavslaks og atlantisk laks
Forskningen
ble gjort i prosjektet CrispResist, som består av et internasjonalt lag av
eksperter fra forskning og industri.
I fire år har forskerne lett etter svar på
hvorfor noen arter av stillehavslaks står bedre imot lakselus enn atlantisk
laks. Nå er mye av kunnskapen på plass.
– Vi har
aldri vært nærmere svaret enn nå. De nye funnene har gitt oss flere nye
ideer til videre forskning som kan bringe oss nærmere svaret, sier Sveen.
Målet å finne de underliggende mekanismene for artsuavhengig
variasjon i vertsresistens mot lakselus. Kunnskapen skal kunne styrke
resistens hos atlantisk laks.
Forskerne har sett på kontaktpunktet mellom lus og vert. Slik ar de avdekke tidlige og lokale immunreaksjoner som ellers ville blitt utvannet i
helkroppsanalyser.
Teknologiske fremskritt gjør at de kan kombinere analysemetoder med høy følsomhet. Dette gir en helt ny forståelse
av hvordan immunforsvaret aktiveres.
Partnere: Nofima, University of
Edinburgh, University of Prince Edward Island, University of Stirling, Bigelow
Laboratory of Ocean Sciences, Universitetet i Bergen, Universitetet i Gøteborg,
Rothamsted Research, Havforskningsinstituttet, Deakin University, Benchmark
Genetics, Mowi og Salmar.
Finansiert
av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
