Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
De fortsatte å ta smertestillende selv om det ikke fikk dem til å føle seg bedre. Nå vet forskerne mer om hvorfor
Friske personer som ble utsatt for høyt stressnivå og tilgang til opioider, anstrengte seg for å få høyere doser – selv om medisinen ikke hjalp. Effekten var tydeligst hos menn, viser ny studie.
Menn er mer sårbare for å utvikle rusavhengighet når de blir utsatt for stress enn kvinner.(Illustrasjonsfoto: loreanto / Shutterstock / NTB bilder)
– Vi forventet ikke å se noen kjønnsforskjell, men da vi økte stressnivået jobbet mennene hardere enn kvinnene for å få en sterkere dose, sier forsker Siri Leknes.
– Vi så at mennene anstrengte seg for å få mer. Da vi spurte dem svarte de at opioidet ikke hadde hjulpet på stresset eller at de hadde følt seg noe bedre, fortsetter hun.
Dette overrasket forskerne. Dersom opioidet ikke ga stresslindring, hvorfor ville deltakerne da ha mer?
– Deltakerne fikk lyst til å ta mer når presset økte, særlig mennene, men det var ikke fordi det hjalp mot negative følelser. De svarte at de følte seg høye, sløve og rare, men ikke i bedre humør, sier Leknes.
Det er altså ikke humøreffekten som gjorde at de fikk lyst på mer og mer, legger hun til.
– Kanskje opioidene først og fremst har avhengighetspotensiale når noen er stresset eller opplever sterkt ubehag, spør Marie Eikemo.(Foto: Paul S. Amundsen)
Kontrollert eksperiment i et laboratorium
Forskerne Marie Eikemo og Siri Leknes har ledet studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Mental Health.
Målet var å undersøke hvordan stress påvirker forbruket av sterke smertestillende, i dette tilfellet oksykodon.
Det er et sterkt vanedannende smertestillende legemiddel med morfin-lignende virkning.
– I tidligere studier har vi vært overrasket over hvor lite opioider påvirker humøret til friske deltakere, sier Eikemo.
– Kanskje opioidene først og fremst har avhengighetspotensiale når noen er stresset eller opplever sterkt ubehag, spør hun.
I studien fikk deltakerne oksykodon rett etter å ha gjennomført krevende oppgaver, designet for å være umulige å løse, som jobbintervju og karaoke foran et kritisk panel.
De fikk også veldig vanskelige matteoppgaver med kort tidsfrist.
Deltakerne møtte opp fire ganger. Hver gang varte eksperimentet i tre timer. For å få større dose måtte deltakerne gjøre en krevende oppgave.
Opioider påvirker atferd og valg
Studien treffer midt i en pågående diskusjon i både Norge og andre land.
– Opioider brukes til å behandle smerte, altså en følelse. Men disse legemidlene virker på kroppens egne opioider – endorfinsystemet, sier Siri Leknes.(Foto: Amund Aasbrenn)
Spørsmålet er hvordan man kan bruke sterke smertestillende medisiner på en trygg måte, uten å øke risikoen for avhengighet og misbruk.
Annonse
I dag vurderes opioider først og fremst ut fra hvor godt de demper smerte.
Leknes mener helsevesenet i større grad må ta inn over seg hvordan slike legemidler også kan påvirke atferd, valg – og risiko for rusmisbruk.
– Opioider brukes til å behandle smerte, altså en følelse. Men disse legemidlene virker på kroppens egne opioider – endorfinsystemet – og påvirker derfor i vel så stor grad hvordan vi oppfører oss, og hvilke valg vi tar, sier hun.
– Jeg tror helsevesenet undervurderer hvordan opioider endrer folks atferd og valg. Kanskje er det nøkkelen til å forstå hvorfor smertestillende fører til så stor risiko for rusmisbruk, sier hun og sammenligner med suget etter godterier.
Sug uten glede
– Jeg er for eksempel veldig glad i potetgull. Når det står en bolle på bordet, kan jeg ikke dy meg. Etter hvert er ikke potetgullet like godt som i starten, men jeg fortsetter å forsyne meg likevel, sier forskeren.
Det «suget» som man kan oppleve da, er kanskje det samme vi så hos mennene i undersøkelsen vår, forklarer Leknes.
Siri Leknes og Marie Eikemo har forsket på opioider i rundt 20 år, finansiert av blant annet Norges forskningsråd og Det europeiske forskningsrådet.
Forskerne holder ofte foredrag om temaet og forteller at folk gjerne kommer bort til dem etterpå.
Noen elsket rusopplevelsen
– Noen sier at de har fått opioider som smertestillende og elska det, men tør ikke å ta det igjen, sier Leknes.
– Det vi vet, er at folk som utvikler rusmisbruk og tenker tilbake, ofte sier: «Første gangen jeg fikk det, syns jeg det var helt fantastisk». Noen sier at «jeg hadde holdt pusten hele livet, og endelig fikk jeg puste.» Andre sier at det var som å få en klem, forteller Leknes.
Annonse
– Kanskje fins det en egen sårbarhet hos noen som virkelig får en enestående positiv opplevelse? spør hun.
Ifølge Eikemo viser funnene fra studien at det kan være uheldig å få en sterk positiv opplevelse av opioider midt i en svært belastende periode i livet.
– Men det vi ser i snitt – på tvers av folk – er altså ikke at opioider oppleves som så deilige. Veldig mange blir utrolig kvalme. Vi hadde flere i lab’en som kasta opp, sier Leknes.
