Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Dobling av skoleelever under nedre grense for kunnskap i disse fagene
PISA-målinger viser at norske 15-åringers kompetanse har gått betydelig tilbake i to fag.
En stor andel av de norske elevene presterer under det nivået som regnes som en nedre grense for videre utdanning og arbeidsliv.(Illustrasjonsfoto: Maskot / NTB)
– Nedgangen er bekymringsfull, sier Fredrik Jensen.
Han er prosjektleder for PISA 2025 og forsker på læring og undervisning i naturfag ved UiO.
Resultatene i naturfag er stabile. Men sett i et tiårsperspektiv er det en betydelig nedgang i norske elevers resultater innenfor alle de tre fagområdene.
Jensen peker særlig på at en stor andel av de norske elevene presterer under det nivået som betegnes som en nedre grense for den kompetansen man trenger for videre utdanning og arbeidsliv.
– Dette gjelder 29 prosent av elevene i naturfag, 34 prosent i lesing og 38 prosent i matematikk, presiserer Jensen.
Innenfor lesing og matematikk har det vært en dobling av norske elever under dette nivået siden 2015.
Ikke et særnorsk fenomen
– Vi ser nedgang i resultater i hele Norden og i andre land som ligger nær Norge geografisk og kulturelt. Derfor må resultatene ses i en bredere sammenheng.
Det sier Andreas Pettersen, som forsker på læring og undervisning i matematikk i prosjektet.
PISA-undersøkelsen gir i seg selv ingen forklaring på årsaken til nedgang i resultatene. Jensen og Pettersen peker på større endringer i skolen og i samfunnet for øvrig:
økt digitalisering
endrede lesevaner og lavere motivasjon
en mer mangfoldig elevgruppe
økt fravær i skolen
– I tillegg har elevene som deltok i PISA-undersøkelsen i 2025, hatt deler av skolegangen sin under en pandemi, sier Jensen.
Også i andre rapporter om skolen vises det til en lignende forklaring.
Fellesskole-utvalgets rapport peker på at nedgang i elevers læringsresultater ikke kan forklares med at skolen gjør en dårlig jobb. Utfordringen er at forutsetningene for å oppfylle skolens mandat har endret seg som et resultat av større samfunnsendringer.
Utvalget ble oppnevnt i 2024 for å utrede hvordan fellesskolen må rustes for framtiden for å fortsatt være en bærebjelke i samfunnet
Forskerne Andreas Pettersen og Fredrik Jensen (t.v.) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ønsker å trekke fram at det også er positive trekk i undersøkelsen.(Foto: Shane Colvin / UiO)
Kritisk tenking sentralt
I 2025 var kritisk vurdering av naturvitenskapelig informasjon framhevet i undersøkelsen.
– Elevene møtte blant annet oppgaver der de skulle vurdere troverdighet i ulike kilder. De skulle også reflektere over hvordan bevis kan støtte en naturvitenskapelig påstand, forteller Jensen.
Annonse
Han framhever at det i dag er avgjørende å kunne forholde seg kritisk og undersøkende til tekster og ytringer som publiseres i ulike medier.
– Vi ser blant annet i sosiale medier at ulike aktører kommer med påstander som de hevder at det finnes naturvitenskaplig belegg for.
Slik samfunnet er nå, der en rekke ulike påstander likestilles, trenger vi barn og unge som kan håndtere dette, påpeker Merethe Frøyland. Hun er senterleder ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.
– For å gjennomskue mange av påstandene kreves det at vi kan naturfag. Det betyr at naturfag er viktig for alle uansett om de skal studere det videre eller ikke. Det hører til vår allmenndannelse, sier Frøyland.
Færre er interessert i naturfag
I PISA 2025 besvarte elevene også en rekke holdningsspørsmål knyttet til naturfag og undervisningen i faget.
Blant annet fikk de spørsmål om de liker å lære om naturvitenskaplige emner. Resultatene viser at det er færre elever som oppgir at de er interessert i naturvitenskap i 2025, enn det var i 2015.
Jensen og Pettersen ønsker å trekke fram at det også er positive funn fra undersøkelsen.
Blant annet oppgir en stor andel av norske elever at de trives på skolen og at de føler tilhørighet til skolen sin.
Norsk skole lykkes i større grad med å gi elevene like muligheter
Elevenes hjemmebakgrunn betyr mye også i Norge.
– Men vi ser at elevenes hjemmebakgrunn har mindre betydning for deres resultater enn i mange andre land. Dette kan tyde på at norsk skole i større grad lykkes med å gi elever like muligheter, sier Pettersen.
Annonse
Norge er også blant landene der variasjonen i prestasjon mellom skoler er minst.
Sammenliknet med andre land betyr dette at forskjellene i prestasjoner mellom elever i liten grad kan forklares ut fra hvilken skole de går på.
– Dette bekrefter at enhetsskolen fortsatt står sterkt, forklarer Jensen.
Norsk skole lykkes med å gi elever like muligheter, sier forsker.(Illustrasjonsfoto: Maskot / NTB)
Kunnskap er avgjørende for å delta i demokratiet
De to forskerne framhever at skoleeiere og skoleledere trenger et bredt kunnskapsgrunnlag og ressurser for å kunne møte samfunnsendringer og tilrettelegge for elevenes læring.
De peker på at manglende kompetanse hos elevene kan få store konsekvenser for dem selv, men også for oss som samfunn.
– Samfunnet trenger en befolkning med god kompetanse i lesing og realfag. Det er helt avgjørende for at demokratiet skal fungere, sier Jensen.
Realfagsforskeren viser til at barn som vokser opp i dag, vil erfare konsekvensene av klima- og miljøforandringer i mye større grad enn generasjonene før dem.
– Vi trenger en befolkning som kan møte problemstillinger knyttet til klimautfordringer, ressursknapphet og globalisering. Her vil naturfaglig kompetanse være helt nødvendig.
Pettersen tilføyer at matematisk kompetanse også spiller en sentral rolle i møte med disse samfunns-utfordringene.
– Matematisk kunnskap danner også grunnlag for kritisk tenkning. For eksempel når det kommer til å vurdere tall, statistikk og modeller som presenteres i medier og ellers i samfunnet, sier han.
PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år og er en utvalgsundersøkelse.
Det vil si at et representativt utvalg elever i hvert land trekkes ut til å delta.
Undersøkelsen ble gjennomført for niende gang i 2025. 91 land og omtrent 760.000 elever deltok. I Norge deltok 281 skoler og 6.469 elever.
Oppgavene og spørsmålene til elevene oppdateres jevnlig i tråd med ny forskning og relevante problemstillinger i fagene. Hver gang er ett av de tre fagområdene hovedområde.
2025 var naturfag hovedområde. Det innebar at rammeverket for prøven ble oppdatert og at det ble laget nye naturfagoppgaver.
I undersøkelsen får elevene en faglig prøve med oppgaver innenfor naturfag, lesing og matematikk. De svarer i tillegg på et spørreskjema om hjemmebakgrunn, interesser, holdninger til og meninger om fag, undervisning og skolemiljø.
Undersøkelsen er utformet på en slik måte at det er mulig å si noe om endringer i norske elevers prestasjoner over tid. Det er også mulig å sammenlikne resultater på tvers av land.
PISA-undersøkelsen er én av flere kilder som gir informasjon om det norske skolesystemet.
