Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Derfor sparer edderkoppen den farligste giften til slutt
Holder det å bite bitte litt? Det viser seg at edderkopper er i stand til å styre hvor giftig bittet skal være.
Den australske trakteedderkoppen, Hadronyche infensa, sparer den giftigste giften til sist. Dette er trolig noe alle edderkopper gjør. Bildet viser en Hadronyche infensa.(Foto: Ethan Yeoman / iNaturalist.org. / CC BY 4.0)
Forskerne ble overrasket da de skjønte at edderkopper er i stand til å styre giftdosen og hvem som får det giftigste bittet.
Edderkopper har nemlig ingen kjent måte å gjøre dette på. Likevel får de det til.
– Giften endrer seg etter hvert som den skilles ut, forteller Eivind Undheim ved Universitetet i Oslo.
Det vil si at giften som kommer først, inneholder andre stoffer enn det som kommer ut til slutt.
Undheim mener at årsaken er enkel: Edderkoppen forsøker å spare på ressursene. Det krever en innsats å lage gift.
– Forsøkene viser at edderkopper kan regulere hvor mye, og hvilken, gift de skiller ut, sier han.
Men hvordan gjør de det?
Mange giftige dyr bruker den samme giften til forsvar og jakt – dét er rart
– Mange dyr bruker giften til to vidt forskjellige ting, sier Undheim.
Når dyret forsvarer seg, vil den ofte påføre mest mulig smerte.
Når den bruker gift til mat, er det nesten motsatt: Da er det om å gjøre å drepe det eller få det til å holde seg stille så det kan bli spist.
Han forteller at dette ofte er to typer gift som fungerer på veldig ulike måter.
Likevel lages de ofte i samme giftkjertel hos dyr. Undheim forteller at ulike dyr har ulike systemer for å regulere hvilken gift som brukes til hva.
Giften lages på ulike steder i samme giftkjertel
– Hos kjeglesnegl er det en slags pumpe som regulerer hvilken gift som kommer ut. Rovteger har ulike giftkjertler. Kjempeskolopendere har et komplekst system som de har god kontroll over. Edderkopper har ikke noe av dette. De har én kjertel med muskler rundt, sier han.
Undheim forteller at han og andre forskere tok i bruk en metode der de bruker massespektrometer.
Dette er et apparat som kan måle hva ulike stoffer veier.
Forskerne tok kjertelen hvor edderkoppen produserer gift, og laget et snitt av den.
Annonse
Deretter så de på den med den nye metoden.
Edderkoppen sparer energi ved å bite bare litt først
Da kunne de se at ulike giftstoffer ble produsert på forskjellige steder i den samme giftkjertelen.
– Vi så at den sparer den mest insektdrepende giften til sist, sier Undheim.
Det begrenser den energimessige kostnaden.
Han forteller at edderkoppene kan bite litt og se om dyret blir stille eller dør. Om det ikke er tilfelle, biter den litt mer.
Undheim peker på hoggtennene til en Harpactira pulcripes. Det er ikke samme art som forsøkene er gjort på, men også disse edderkoppene har kraftige hoggtenner, som glinser sort. Denne edderkoppen er ikke levende.(Foto: Elina Melteig)
Forsvarer seg ved å vise fram hoggtennene
Dette har en annen fordel for edderkoppen. Den er nemlig utstyrt med to enorme hoggtenner.
Det er der giften skilles ut.
– Disse edderkoppene har en litt spesiell forsvarsadferd. Kanskje holder det å vise de giftige tennene? Da kan den skremme bort rovdyr uten at det påvirker evnen til å skaffe mat senere. Forsvarsgiften er det som kommer ut først, sier Undheim.
Den bruker om lag tre uker på å fylle en tom giftkjertel
Undheim spekulerer i om lukten av forsvarsgiften er noe som kan bidra til at rovdyrene skygger banen. Dette er ikke studert.
Annonse
Ifølge Undheim er denne edderkoppen helt avhengig av giften for å skaffe seg byttedyr.
Den bruker om lag tre uker på å fylle en tom giftkjertel. Derfor mener Undheim at det er viktig for edderkoppene å ha kontroll over denne ressursen.
– Nå har vi vist at edderkopper også kan det, slik som andre giftige dyr.
Ikke en enkel jobb
Undheim forteller at det er vanskelig å gjøre denne typen forskning.
– Vi har prøvd å lure edderkoppene med liksombyttedyr, forteller han.
Det har ikke fungert.
Så langt er det beste å erte dem med en pipette og så suge opp giften som dukker opp på hoggtennene.
Selv har han aldri blitt bitt, men han har kolleger som har opplevd det.
Her står Eivind Undheim inne på edderkopplaboratoriet. De har ikke australsk trakteedderkopp, men de har flere andre arter.(Foto: Elina Melteig)
Hannene kan være dødelige for mennesker
Undheim forteller at hannene er giftigere enn hunnene:
– Når hannene skal finne en hunn å pare seg med, må den ut på leting. Da er den mer eksponert for rovdyr.
Annonse
Derfor lager hannene mer gift når det nærmer seg paringstid. Måten denne giften virker på, gjør at den er spesielt potent mot mennesker og andre primater:
– Det er ikke like farlig for en hund å bli bitt. Det er en tilfeldighet at det er slik, sier Undheim.
