Staten krever toppkarakter av forskerne – og ingenting av trossamfunnene

KOMMENTAR: Nylig har Aftenposten skrevet om et trossamfunn som har fått over 39 millioner kroner i offentlige tilskudd. Det islamske kultursenter, en tyrkisk koranskole med internater for tenåringer, har siden 2021 mottatt statsstøtte, momskompensasjon, strømstøtte og byggetilskudd. Trossamfunnet har 4.549 medlemmer. Det utløser automatisk 7,3 millioner kroner i støtte i 2026.

Slik er det med alle trossamfunn. Ingen vurderer innholdet eller nytten i hva de gjør. Tilskuddet er en rett, med fast sum per medlem.

Hvilke andre statlige kroner deles ut helt uten krav til nytte eller kvalitet?

Flaskehalsen for forskning er penger

I andre enden av skalaen finner vi vitenskapene. Nåløyet er svært trangt. Den viktigste nasjonale arenaen norske forskere har for å finansiere den forskningen de selv mener er viktigst, den frie prosjektstøtten (Fripro), er kronisk underfinansiert.

Historisk er bare mellom 5 og 10 prosent av søknadene innvilget. For å øke innvilgelsesprosenten har man den siste tiden ikke økt potten, men innført karantene som hindrer forskere i å søke overhodet. Flaskehalsen er penger, ikke kvalitet: Kun søknader med toppkarakter fra internasjonale fagfeller kvalifiserer – og likevel avslås flertallet.

Et absurd paradoks

Og her står vi i et absurd paradoks: Religiøse miljøer får automatisk støtte uten kvalitetskrav eller karantene, mens de som er kvalifisert til å frembringe ny kunnskap til samfunnets beste, må bruke stadig mer av arbeidstiden på søknader.

En gjennomsnittlig norsk forsker bruker nå bare rundt 30 prosent av arbeidstiden på forskning, og stadig mer går til søknadsarbeid, ifølge SSB.

Kan vitenskap og religion sammenliknes på denne måten? Det kan selvsagt diskuteres, men pengebruken er interessant å merke seg:

• Staten bruker i overkant av 4 milliarder kroner årlig på religionsstøtte. Det inkluderer 2,7 milliarder til Den norske kirke og nesten 1,3 milliarder til andre tros- og livssynssamfunn.

• Fripro mottar 1,3 milliarder i året. Et Fripro-prosjekt koster rundt 10 millioner kroner. For det vi bruker på religionsstøtte, kunne vi altså fått minst 400 nye forskningsprosjekter årlig. Uten at det koster skattebetalerne en krone ekstra.

De fleste nordmenn tror ikke på Gud

Kunne et slikt grep fått støtte i befolkningen? Kanskje. Flertallet av nordmenn tror ikke på Gud. Bare 9 prosent kaller seg sterkt religiøse og 19 prosent litt religiøse, som forskning.no har omtalt.

Selv i Den norske kirke står gudstroen svakt: Bare 29 prosent av kirkens egne medlemmer tror Gud eksisterer, viser kirkens egen undersøkelse. Noen flere er riktig nok tvilere.

Og til tross for dette, at vi blir mindre religiøse, fortsetter religionsstøtten å prisjusteres. Vi opprettholder finansieringen til noe vi som samfunn tror mindre og mindre på.

Vær ikke redd for de vakre kirkene

Mange vil likevel stille seg bak at Den norske kirke får statsstøtte. For mange oppleves kirken som kultur, ikke religion. Det er forståelig.

Men vær ikke redd for de vakre kirkene: De får, uavhengig av religionsstøtten, nær en halv milliard i statlige bevaringsmidler bare i 2026. Og kommunene, som for øvrig står for to tredjedeler av kirkens finansiering, har lovfestet ansvar for byggene.

Kan vi kutte alle de andre, små trossamfunnene?

Selv om det skulle være vanskelig å kutte Den norske kirken, kunne vi bare frede folkekirken og kutte resten?

Andre tros- og livssynssamfunn får alene nesten 1,3 milliarder – et helt Fripro-budsjett i året. Vi kunne altså doblet investeringene i det som er ment å være banebrytende forskning bare ved å kutte ut støtte til andre menigheter og trossamfunn enn Den norske kirke.

Utfordringen er likebehandlingsprinsippet. Selv trossamfunn som skulle bryte alt vi kan se på som medmenneskelig oppførsel, blir nærmest tvangsstøttet.

Jehovas vitner ble fratatt sin årlige statsstøtte på 16 millioner kroner på grunn av måten de ekskluderer medlemmer på, som omtalt av Norges institusjon for menneskerettigheter. I april 2026 kom Høyesterett til at staten likevel ikke kunne nekte dem tilskudd.

Likebehandlingen av trossamfunn, slik Høyesterett tolker den, står over statens mulighet til å vurdere praksisen deres. Jehovas vitner krever nå en etterbetaling på over 120 millioner kroner av den statsstøtten som ble nektet dem ulovlig. Det er 12 gode forskningsprosjekter.

To umulige og en mulig løsning

Hva kan vi gjøre? Vi kan utforske tre alternativer:

1) Vi kutter all støtte til religions- og livssynssamfunn. Vi likebehandler ved å kutte alle og putter pengene i vitenskapene i stedet. Vi velger hardt: Vi støtter forskning og kunnskap fremfor fantasi og overtro.

2) Vi kutter støtten til alle andre religions- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Det krever grunnlovsendring og kan vel så gjerne føre til kamper i internasjonale domstoler. Men da får vi i hvert fall redusert støtten til alternative religiøse samfunn som flertallet i Norge ikke stiller seg bak.

Jeg stopper allerede her, for dette er nær umulige politiske standpunkter. Når det gjelder det første alternativet, må vi anerkjenne at 30 prosent av befolkningen tror på Gud og sannsynligvis ikke ønsker å støtte partier som går inn for dette standpunktet. Det er politisk ugjennomførbart.

Alternativ to er sannsynligvis heller ikke gjennomførbart. Å bryte med likebehandlingsprinsippet er et politisk mareritt å skulle prøve å gjennomføre i en demokratisk rettsstat. Ingen norsk regjering vil overleve lenge nok til å kjempe igjennom en slik prosess.

Derfor går jeg videre til det mer gjennomførbare:

3) Vi trapper ned statsstøtten til religiøse formål. Vi trapper ned satsen per medlem fra 1.600 kroner til 1.100 kroner frem mot 2030. Gevinsten vi henter inn i kutt til religiøse samfunn, kan overføres krone for krone til Fripro. Med denne endringen vil vi doble tilskuddene til Fripro innen 2030. Det er i tråd med befolkningens og samfunnets utvikling mot et mindre religiøst samfunn og et mer forskningsinteressert og kunnskapsbasert samfunn.

Staten har kuttet støtte til det uvitenskapelige før

Kunne det latt seg gjøre? I prinsippet, ja. Det er ikke første gang staten tar et slikt grep. I 2021 fjernet staten momsfritaket for alternativ behandling – tjenester som «ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet og/eller systematisert kunnskapsbasert erfaring».

Momsfritak er også statsstøtte, så dette var i praksis kutt i statsstøtte til noe som ikke kunne forsvares ut ifra viktige prinsipper i statens finansieringspraksis.

Det var upopulært blant mange, for til tross for vår manglende religiøsitet, er nordmenn ofte fantasifullt alternative. Men det lot seg gjennomføre.

Kan ikke det samme prinsippet gjelde når vi vurderer statsstøtten til religiøse organisasjoner vi verken kan kontrollere eller kvalitetssjekke? De oppfyller i hvert fall ingen krav til dokumenterbarhet eller vitenskapelighet.

Skades trosfriheten av litt mindre penger?

Motargumentet er selvsagt religionsfriheten. Men skades troen av redusert statsstøtte?

Trossamfunn står fritt til å finansieres av egne medlemmer. Tro rammes ikke av pengemangel. Den krever verken laboratorier eller infrastruktur. Tro er noe du har uansett.

Forskning er noe vesensforskjellig: Det krever timevis i laboratorier, månedsvis med analyser, årevis i arkiver. Svarene er ikke der fra før. Det krever noe annet. Det krever finansiering.

Vi betaler i dag tre ganger mer for tro enn for fri, banebrytende forskning, men det er bare forskerne vi krever toppkarakter av.

Grunnloven står i veien for å kutte trosmiljøer som utøver sin tro i konflikt med individets frihet, men den krever ikke at nivået skal være like høyt som i dag.

Det kan vi gjøre noe med. Og vi kan bruke pengene bedre.

Flere kommentarer fra Aksel Kjær Vidnes:

Vi kan ikke drive med ulovlig forskning i Norge, selv om vi trenger forskningen

Kommentarfeltet kan få oss til å tro at konfliktene i samfunnet er nær bristepunktet. Det stemmer ikke

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på