Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Legen sa han ville «gjøre noe» slik at hun ikke ble gravid igjen. Kvinnen fryktet hun kunne ha blitt sterilisert
Moderne prevensjon ble vurdert som lite aktuelt blant disse kvinnene.
Tall fra Norge viser at romske kvinnene som pendler fra Øst-Europa i større grad enn resten av befolkningen tar abort.(Foto: Reproductive Health Supplies Coalition / Unsplash)
I en ny studie er romske kvinner fra Øst-Europa som pendler til Norge intervjuet om deres forhold til moderne prevensjon og abort.
Forskning fra andre europeiske land viser at romske kvinner har mindre kunnskap om og bruk av moderne prevensjon enn andre kvinner.
Tall fra Norge viser også at romske kvinnene som pendler i større grad enn resten av befolkningen tar abort.
– Denne intervjustudien viser at det ikke er nok med å bare gi informasjon og tilgang til prevensjon. Det er også viktig å ta hensyn til sosiale og kulturelle faktorene som spiller inn, sier Karoline Hasle Einang.
– For å bedre reproduktiv helse hos romske kvinner som pendler til Norge, må vi undersøke hvordan de lever livene sine, hvilke muligheter de har, og hvilke behov de opplever at ikke blir møtt, legger hun til.
– Prevensjon var særlig vurdert som relevant for gifte kvinner i fruktbar alder som allerede hadde flere barn, sier Karoline Hasle Einang.(Foto: Privat)
Denne gruppen er ofte ekskludert fra jobbmarkedet
Gruppen opplever utstrakt fattigdom og er ofte ekskludert fra jobbmarkedet der de bor og oppholder seg.
Mange har også begrenset tilgang til helsetjenester, også i Norge. Dette påvirker igjen helsesituasjonen, ikke minst for kvinner og når det gjelder seksuell helse og reproduksjon, forteller Einang.
Hensikten med studien var å få en bedre forståelse av hvordan romske kvinner som pendler til Norge oppfatter prevensjon. Studien bygger på kvalitativ metode og det er gjort intervjuer med i alt 12 kvinner.
Kvalitativ metode er en vitenskapelig metode hvor data som samles inn gjennom intervjuer, observasjoner eller tekstanalyse, og ikke gjennom måling, telling eller spørreundersøkelser som i kvantitativ metode.
– Å få barn er sett på som kulturelt viktig
Det ble klart gjennom intervjuene at prevensjon var oppfattet som bra og viktig, men av ulike grunner ikke relevant for studiedeltakerne.
– Prevensjon var særlig vurdert som relevant for gifte kvinner i fruktbar alder som allerede hadde flere barn. Dette for å begrense antall fødsler eller for å sikre nok tid mellom graviditeter, sier Einang.
Forsker Frode Eick veiledet Karoline Hasle Einang i arbeidet med hennes mastergrad.(Foto: UiO)
– Å få barn er sett på som kulturelt viktig blant romske kvinner. Ideelt sett burde en starte med å få barn allerede i 18-20 års alderen, forteller hun.
Kvinnenettverk var den viktigste arenaen for informasjon om bruk av prevensjon. Men informasjonen kunne også handle om at man ikke burde bruke prevensjon.
– Det var en generell oppfatning blant studiedeltakerne at bruk av moderne prevensjon kunne føre til infertilitet. Logistikk rundt bruk, tilgang på og kostnad ved prevensjon ble også trukket fram som barrierer for bruk.
Ulik tilgang til helsetjenesten
Ifølge studieforfatterne har romene dårligere helse og helsetilgang enn den generelle europeiske befolkningen. Det er mye på grunn av sosial ulikhet og diskriminering.
Annonse
Forskningen på seksuell helse og reproduksjon blant romske kvinner i Europa er mangelfull.
Men flere tidligere studier finner likevel at romske kvinner i mindre grad benytter seg av moderne prevensjon. Samtidig ligger romske kvinner høyere på abortstatistikken.
Som EU-borgere har de lov til å oppholde seg i Norge i tre måneder av gangen uten å måtte registrere seg. Men det er forventet at de forsørger seg selv under oppholdet.
I tillegg til å ha dårlig økonomi, mangler mange Europeisk helsetrygdekort. Derfor har de ikke tilgang til den offentlige helsetjenesten.
– Abort var sett på som skamfullt, men nødvendig
I Norge benytter romske kvinner derfor primært helsetjenester rettet mot papirløse migranter.
Her er tilgang på prevensjon og gjennomføring av abort gratis. Selv om prevensjon er gratis, er abort opplevd som mer tilgjengelig blant studiedeltakerne enn prevensjon.
Forsker Sara Rivenes Lafontan veiledet også Karoline HasleEinang i arbeidet med hennes mastergrad.(Foto: Sonja Balci / OsloMet)
– Å gjennomgå abort var sett på som skamfullt, men nødvendig. I Romania, der mange kommer fra, var abort ansett som lettere å få tilgang på enn eksempelvis p-piller, sier Einang.
Siden de kan bo i forskjellige land, opplevde kvinnene i studien at det kunne være krevende å finne ut av alternativene sine i ulike land.
Det gjaldt også når det kom til å få tak i medisiner og resepter på tvers av landegrenser, forklarer hun.
Historier om manglende samtykke
Kvinnene i studien var positive til at døtre og søstre skulle få bedre tilgang til informasjon om bruk av prevensjon. Få mente likevel at dette var en passende samtale å ta selv.
Annonse
Studien avdekket også historier om manglende samtykke. Noen få kvinner beskrev usikkerhet og bekymring rundt hva som hadde blitt gjort med kroppene deres under abort eller relaterte prosedyrer.
Dette gjaldt spesielt prosedyrene som ble utført i andre Europeiske land.
– Før hun ankom Norge, husket en kvinne at en lege hadde spurt om hun ville ha flere barn, og etter at hun sa nei, sa han at han ville «gjøre noe» slik at hun ikke ble gravid igjen. Hun fryktet senere at hun kunne ha blitt sterilisert uten å fullt ut forstå eller eksplisitt samtykke til inngrepet, sier Einang.
Funnene i denne studien viser at marginaliserte kvinner finner løsninger og tilpasser seg begrensede handlingsrom i krevende situasjoner.
– Kvinner i denne studien opplevde begrensede muligheter når det gjaldt deres seksuelle og reproduktive helse, sier hun.
Erfaringene fra denne kvalitative studien kan også gjenspeiles i annen forskning. Ifølge Einang kan diskriminering fra helsevesenet, økonomiske barrierer og andre former for marginalisering forklare kvinnenes erfaringer.
– Få av deltakerne i denne studien hadde noen gang brukt moderne prevensjon, men flere hadde erfaring med tradisjonelle metoder. Dette kan forstås som en alternativ løsning ved manglende tilgang til moderne prevensjon. Det kan også være en forklaring på at kvinnene ikke opplevde et behov for moderne prevensjon, sier Einang.
Det er masterstudent Karoline Hasle Einang ved UiO-programmet International Community Health som har gjennomført alle intervjuene og er førsteforfatter på den publiserte artikkelen. Studien er gjennomført under veiledning fra Frode Eick fra UiO og Sara Rivenes Lafontan fra OsloMet.
