Universitetet i Sørøst-NorgeUniversitetet iSørøst-Norge
Publisert
– En vanlig misforståelse er at propaganda alltid kommer utenfra, fra fiender eller autoritære regimer, sier David Erland Isaksen.
Han er forsker i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og har en doktorgrad i retorikk.
Propaganda handler ikke bare om løgn og autoritære regimer som Nazi-Tyskland, Russland, Kina eller Nord-Korea. Historisk har også demokratiske stater brukt propaganda systematisk, forteller Isaksen.
Nå ser han tegn til at Europa kan bli utsatt for en ny bølge av mer aggressiv propaganda.
– Budskap som forsøker å endre og undergrave europeisk opinion, kommer nå ikke bare fra Russland og Kina, men også fra vår Nato-allierte USA. Dette er budskap som blir koordinert med det amerikanske militæret. Og de er forankret i den nye amerikanske sikkerhetsstrategien, sier Isaksen.
Ikke gi opp argumentasjon og dialog. Alternativet er diverse former for vold og manipulasjon. Det er mulig å ledes av gode argumenter og bevis, sier forsker David Erland Isaksen.(Foto: USN)
Propaganda fra ambassader
I mars i år sendte USAs utenriksminister Marco Rubio en instruks til amerikanske ambassader.
Der ber han dem om mer aktivt å «motarbeide fiendtlig propaganda», blant annet i Europa. Den anbefalte framgangsmåten er å spre budskap som fremmer Trump-administrasjonens interesser.
Hensikten er å skape en opplevelse av at fortellingene vokser frem organisk og lokalt, heller enn å være sentralt ledet fra USA, forklarer forskeren.
– En av metodene for å oppnå dette blir å rekruttere lokale påvirkere, akademikere og samfunnsledere, sier David Erland Isaksen.
Mediene har allerede omtalt hvordan ambassadørene har blitt oppfordret til å ta i bruk Elon Musks plattform X (tidligere Twitter).
De har også blitt anbefalt å koordinere arbeidet sitt med krigsdepartementets «Psykologiske Operasjoner».
Tre kontroversielle mål for Trump-administrasjonen i Europa
Støtte partier og aktører fra ytre høyre, også i form av økonomiske bidrag.
Motarbeide regulering av sosiale medier.
Motarbeide bredere europeisk sikkerhetssamarbeid i EU, gjennom å skape motstand i land som Italia, Polen og Østerrike.
– Disse målene vil de fleste i Europa være uenige i. Vi står derfor overfor en slags ny front i informasjonskrigen, advarer Isaksen.
Historisk har bevisstheten vår om propaganda vært tett knyttet til krig og mobilisering.
Under første og andre verdenskrig ble befolkningen påvirket gjennom enkle budskap, sterke symboler og konstant gjentakelse, forklarer forskeren.
– Propaganda er et samlebegrep for flere verktøy. Spørsmålet er hvilke verktøy man velger, hvem som bruker det, og hvordan de bruker det, sier David Erland Isaksen.
Annonse
Fra krigsplakater til algoritmer
Allerede under første verdenskrig samarbeidet vestlige myndigheter med kunstnere og forfattere for å påvirke opinionen, forteller han.
Under andre verdenskrig brukte også USA og Storbritannia propaganda aktivt for å tegne et negativt bilde av motstanderne og mobilisere egen befolkning til krigsinnsats.
Prinsippene gjelder fortsatt, men metodene har utviklet seg.Sosiale medier og teknologiselskaper vil spille en viktig rolle i USAs propagandainnsats mot Europa, tror David Erland Isaksen.
– Forskjellen i dag er at propagandaen er langt mer allsidig. Den er mer tilpasset mottakerens interesser og personlighet. Og den spres gjennom plattformer som belønner engasjement, sier han.
Sosiale medier og kunstig intelligens gjør det enklere både å produsere og spre budskap. Samtidig blir det vanskeligere å skille mellom sannferdig informasjon, reklame og statlige påvirkningskampanjer.
Blindsonen: Det du allerede er enig i
Det mest interessante, og kanskje mest ubehagelige, er det Isaksen kaller vår egen blindsone.
– Dersom vi allerede er enige i budskapet, er det mye vanskeligere å oppfatte det som propaganda, sier han.
– Vi opplever det ikke som påvirkning, men som bekreftelse. Og det som gjentas ofte, blir lettere akseptert som sant.
Denne innsikten er ikke ny. Allerede i 1922 skrev journalisten Walter Lippmann om hvordan massemedier kan forme opinionen gjennom forenklede bilder av virkeligheten, forteller forskeren.
PR-pioneren Edward Bernays, som var nevøen til Sigmund Freud, jobbet med propaganda for USA under første verdenskrig.
Annonse
Etter krigen videreførte han ideene og metodene fra krigspropaganda. Han brukte dem aktivt for å påvirke både forbrukere og politikk, på oppdrag fra blant annet tobakksindustrien.
– Bernays mente at mennesker reagerer sterkest og lettest på symboler og følelsesladede budskap, ikke på lange resonnementer, sier Isaksen.
Propagandaens historie
Begrepet kommer fra det latinske ordet "Propagare". Det betyr å spre, forplante, fremme, utvide/formere.
«Propaganda» som begrep har sitt opphav fra Den katolske kirke. I 1622 ble «Sacra Congregatio de Propaganda Fide» (Sacred Congregation for the Propagation of the Faith) opprettet.
Målet var å lede spredningen av katolisisme i land hovedsakelig utenfor Europa.
Også lenge før dette forsøkte makthavere å styre befolkningen gjennom målrettede budskap som forsøkte å forme deres virkelighetsoppfatning.
En god definisjon på propaganda er i følge forskeren denne fra Jowett og O'Donnel: «Bevisst og systematisk forsøk på å forme virkelighetsoppfatningen, manipulere erkjennelsen og styre adferd for å fremme en respons i tråd med propagandistens mål».
Ulike metoder å være på vakt mot
I dag bruker aktører en rekke strategier for å påvirke.
– Målet er ikke alltid å overbevise, men å skape tvil, forvirring eller polarisering. Dette er spesielt tilfellet i russisk propaganda rettet mot Europa, sier David Erland Isaksen.
Han lister opp forskjellige metoder som er egnet for dette formålet:
Framing: hvordan en sak presenteres, påvirker hvordan vi forstår den.
«Flood the zone with shit»: å oversvømme offentligheten med så mange falske påstander at det blir vanskelig og tidkrevende å skille sant fra usant.
Konspirasjonsteorier: å skape alternative forklaringer som er fengende og kan være vanskelige å motbevise.
«Nutpicking»: å trekke fram ekstreme enkelteksempler for å diskreditere en hel gruppe.
Algoritmestyrte narrativer: å bruke sosiale medier til å skape og forsterke et virkelighetsbilde som passer propagandistens mål.
Tre typer propaganda
Innen forskningen er det vanlig å skille mellom tre hovedtyper propaganda:
Hvit propaganda bygger på reelle fakta og åpne kilder, men er selektiv i hva som presenteres. Poenget er å forme virkelighetsbildet uten nødvendigvis å lyve.
– Dette er mye vanligere enn folk tror, og kan også finnes i redaktørstyrte medier, sier Isaksen.
Grå propaganda blander sant og usant. Avsenderen kan være uklar, og informasjonen vanskelig å etterprøve.
Annonse
Svart propaganda består av direkte falsk informasjon. Her finner vi konspirasjonsteorier, fabrikerte nyheter og manipulerte bilder.
– Vi er ofte opptatt av den svarte propagandaen, fordi den er lett å fordømme. Men det er ikke nødvendigvis den som påvirker oss mest, sier David Erland Isaksen.
Dette kan du gjøre
Så hvordan kan du unngå å la deg lede inn i nye, tvilsomme «sannheter»?
Kunnskap er ditt fremste våpen mot propaganda. Isaksen anbefaler å lære om disse forskjellige metodene, og hvordan du kan motvirke dem:
Forkast grå og svart propaganda som bygger på uredelig fremstilling og faktafeil.
Hold de som lager og sprer det, til ansvar.
Ha en kritisk innstilling til vinklingen i medier. Vær også oppmerksom på hvordan algoritmene i sosiale medier leder deg, og avdekk selv hvit propaganda.
Ikke gi opp argumentasjon og dialog. Alternativet er diverse former for vold og manipulasjon. Det er mulig å ledes av gode argumenter og bevis.
I artikkelen finner du eksempler på hvit, grå og svart propaganda. Du kan også lese hvordan propaganda har blitt brukt opp gjennom historien, både av stater og andre aktører.
NUPI skole er NUPIs tilbud til elever og lærere i videregående skole.
