Smyger hoggormen seg nordover i Norge?

Hoggormen smyger seg ganske langt nord på norgeskartet, men venter forskere at den vil spre seg lenger nord med et varmere klima? 

Det er spesielt sør i landet du kan møte på Norges eneste giftslange. 

– Spesielt langs Oslofjorden, hele Sørøstlandet og oppover Vestlandet, sier Dag Dolmen til forskning.no. 

Dag Dolmen er pensjonert forsker og spesialist på reptiler ved NTNU vitenskapsmuseet. Han har fulgt med på hoggorm i Norge i flere tiår.  

For eksempel er Færder kommune ved Oslofjorden kjent for svært mye hoggorm. Tønsberg blad har skrevet om en innbygger som fant seks stykker på en halvtime på våren. 

Dolmen trekker også fram Trøndelag og Fosenhalvøya som steder med en del hoggorm. 

Men hvor langt nord kommer egentlig hoggormen seg?

Sikre funn noen steder i nord

Om du ser på artskartet over observasjoner hos Artsdatabanken, er det nesten ingen nord for Saltfjellet. 

Men det er en del observasjoner rundt Mo i Rana. 

Dag Dolmen peker på at han helst vil se en påvist bestand eller i alle fall et levende eksemplar for å si noe om hoggormens utbredelse. 

– Nordover så er det en sikker populasjon på Sømna opp til Brønnøysund, sier Dolmen. 

– Også er det en god del rykter, både fra Sandessjøen, Mosjøen og i Rana-området, ifølge han. 

– Hoggormen tåler mer

Hoggormen er en spesiell slange. 

Det finnes ingen andre giftslanger som lever så langt nord. 

Dolmen peker på at det finnes tre slanger i Norge, men kun en som lever nord for Bergen: Hoggorm, eller Vipera berus. 

– Hoggormen tåler mer enn andre, sier han. 

– Den er reptilet som har størst utbredelse av alle, så vidt jeg vet. Helt fra England til Kamtsjatka (halvøy i Øst-Sibir, rett nord for Japan, red.anm.), sier han. 

Hoggormene har klart å tilpasse seg kulde på flere måter og blitt spesielt hardføre, forteller Dolmen.

Slik har hoggormen tilpasset seg kulde

En av disse kuldetilpasningene er mørk farge, slik at den kan ta til seg sollys. 

En annen tilpasning handler om vinterdvale: De går i dvale om vinteren i en steinrøys eller et hull i bakken. Der nede kan de sove sammen i et stort ormebol hvor de holder litt på varmen. 

Dette kan du lese mer om på forskning.no. 

– I vårt område skjer det i morenemarka. De prøver å holde seg til en viss temperatur, og de tåler ikke mange kuldegradene. 

– Vintertemperatur er en begrensende faktor for dem. 

De må også ha stabile forhold i hiet gjennom vinteren for å klare seg. 

Hva skjer når klimaet blir varmere?

Om Norge går mot høyere snittemperaturer og et varmere klima, så bør det bedre forholdene for hoggormen, tror Dolmen. 

Ser han tegn til at hoggormen sprer seg nordover? 

– Det blir gjetninger, men det er ting som tilsier at den bør gjøre det, blant annet dette med varmere klima. 

Dolmen sier det både er rykter og mulige observasjoner av hoggorm som skal ha spredt seg til steder i nord der det ikke har vært hoggorm før.

Også nord for Saltfjellet, sier Dolmen.

Dette er ikke bare nytt. Det er for eksempel meldt inn en gammel observasjon i Sør-Varanger i Finnmark.

– Den er et gammelt funn som vi ikke helt klarer å finne igjen i litteraturen, sier Dolmen om funnet i Finnmark. 

Men det skal faktisk ha vært en god del hoggorm i Nord-Rana rundt år 1900, som kan ha blitt jaktet på og utryddet av mennesker, ifølge Dolmen. 

Blir det flere ormer der de har vært lenge?

Samtidig som det kommer meldinger om mulige funn i nord, hører han om at det blir flere hoggormer på kjente steder. 

– Derfor gjetter vi at det kan være en viss spredning, men det er ingen som vet dette sikkert. 

Han peker også på at dette kan variere fra år til år. For eksempel har han inntrykk av at en hard vinter kan ha hatt innvirkning på bestanden i Trøndelag i år.

Ingen offisiell telling

Det er vanskelig å få oversikt over hvor langt hoggormen sprer seg, tror Annette Taugbøl. Hun er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og jobber hovedsakelig med amfibier. 

Taugbøl viser til at det ikke er noen offisiell overvåkning av hoggorm i Norge og at det dermed er vanskelig å kommentere om arten sprer seg nordover eller ikke. 

Men det er en generell spredning av arter nordover som følge av klimaforandringer, forteller hun.

Forskerne har dessuten andre måter å følge med på slangene i Norge.

Vil ha dine slangeskinn

En måte er å samle inn slangeskinn eller døde slanger. 

Slanger kaster skinnet når de vokser, og disse kastede skinnene kan fortelle mye, sier Beate Johansen ved Universitetet i Agder. 

Hun har forsket aller mest på slettsnoken, en av de andre slangene i norsk fauna. 

Det er Johansen som skal ha døde slanger og slangeskinn om du har noe å sende inn, ifølge reptil-sidene til NINA. 

– Det kan man bruke til for eksempel DNA-analyse eller til å lete etter soppsykdom på huden, forteller hun. 

Med DNA kan forskerne se på både slektskap, innavl og andre faktorer, forteller hun. 

Skinnene kan også brukes til å kartlegge hvor de er funnet. 

Johansen sier at hun får få skinn i posten, og det meste hun forsker på, samler hun inn selv på Sørlandet.  

Så om du finner slangeskinn, enten i Nord-Norge eller andre deler av landet, vil gjerne forskerne ha dem.

LES OGSÅ

Test deg selv: 10 fakta og myter om hoggorm

Verdens minste slange gjen­oppdaget etter 20 år

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på