Forskere har lenge vært opptatt av digitale tvillinger. Det er en type modell som hele tiden justeres med nye data.
– Alle modeller er gale, men noen er nyttige, sier professor i informatikk, Einar Broch Johnsen, ved Universitetet i Oslo.
Han forteller at digitale tvillinger skiller seg fra vanlige modeller ved at de kontinuerlig justeres og forbedres.
Å ha en digital tvilling av et system gir en stor fordel, forteller han.
– Vi kan bruke en digital tvilling til å forstå det som skjer i fjorden. Særlig under hendelser med ekstremvær.
I den digitale versjonen av Drammensfjorden kan forskere lage oversvømmelser, tørke og alle tenkelige former for ekstremvær for å se hva som skjer.
Dette er en digital tvilling
En digital tvilling er en modell av verden hvor forskere kan undersøke hvordan systemet oppfører seg i ulike situasjoner og endringer i omstendighetene.
Til forskjell fra andre modeller blir den digitale tvillingen justert når den får nye data. Det betyr at modellen tilpasses virkeligheten etter hvert som det kommer nye målinger.
Lars Willas Dreyer viser fram Ola-bøyen som han har vært med på å utvikle.(Foto: Elina Melteig)
Modellen blir viktig ved ekstremvær
Det er forventet at det vil komme mer ekstremvær i fremtiden.
– Under uværet «Hans» var det syv ganger så høy vannføring som nå, sier professor i fluidmekanikk, Atle Jensen, ved Universitetet i Oslo.
– Med mye nedbør kommer det også mer rusk nedstrøms, slik som kloakk, legger forsker Lars Willas Dreyer til.
Men for å kunne forberede seg på klimaendringer må forskerne vite hvordan fjorden oppfører seg i normalt.
Ved å logge hvordan vannføringen i elven går, er det mulig å få bekreftet det de allerede vet.
Her er to studenter i ferd med å sette bøyene ut i fjorden.(Foto: Atle Jensen)
Egenutviklet teknologi
Forskeren Willas Dreyer har satt sammen en energieffektiv radiobøye for å kunne gjøre målingene. Disse instrumentene måler bølger og posisjon.
Posisjonen kan måles med om lag tre meters nøyaktighet. Slik kan forskerne følge med på hvordan bøyene beveger seg.
Innmaten består av en GPS, et termometer, en radiosender som sender posisjon og andre målinger, og et batteri. Utsiden er laget av blant annet rør fra butikken Clas Ohlson.
Dersom eksperimentet skal gjentas, har de laget en ny variant. Den kaller de en Ola-bøye fordi datasystemet inni heter Open Logger Artemis. Ola-bøyen er 3D-printet.
Alt materialet er merket. Dersom noen av bøyene skulle komme på avveie og bli funnet, er det mulig å returnere dem. De kan inneholde verdifull informasjon om fjorden.
Annonse
Her ligger bøyene klare på rekke og rad.(Foto: Atle Jensen)
En modell av Oslofjorden er målet på sikt
Til nå er det satt ut to runder med bøyer.
Det er ikke ment å være en spesialstudie av Drammensfjorden, understreker både Willas Dreyer og Jensen. Målet er å kunne si noe om andre fjordsystemer også.
Broch Johnsen skyter inn at en modell av Oslofjorden er målet på sikt.
– Vi kan bruke denne teknologien til å forstå effekten av klimaendringer og hvordan det vil påvirke fjordsystemet, sier Broch Johnsen.
Her er en Ola-bøye i det bølgelaboratoriet ved Matematisk institutt.(Foto: Elina Melteig)
Denne animasjonen viser en simulering av hvordan bøyene kan bevege seg når det blåser. Simuleringen bygger på data som er samlet inn med bøyene.
