Arkeologenes morsomste funn:
Fant noe helt spesielt fra middelalderen på Sørenga i Oslo: – Jeg syntes det var utrolig spennende

– Det var stort. Jeg løp med lette ben i noen dager etterpå, og jeg syntes det var utrolig spennende, sier Knut Paasche til forskning.no. 

Paasche beskriver tiden etter et funn han og kollegene gjorde på begynnelsen av 1990-tallet. 

Arkeologenes morsomste funn

I sommer spør vi arkeologene om å dele sine morsomste funn. 

Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres. 

Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.

Han er arkeolog og avdelingsleder for digital arkeologi ved NIKU. Paasche har jobbet mye med vikingskip og historisk båtbyggerteknikk. 

I 1992 ledet han arbeidet med å undersøke under den gamle containerhavna på Sørenga. Nå er det nye boligblokker som strekker seg ut på piren mot Sørenga sjøbad, men den gangen var dette et industriområde. 

Her har folk levd, losset og jobbet i mer enn tusen år, men da var området lite undersøkt arkeologisk. 

– Vi hadde håp om å finne noe fra middelalderen, spesielt noe som hadde med havnen å gjøre. 

– Det aller første vi fant, var et skip i ren eik. 

– Jeg hadde ikke greie på båt

Eik er kjent som en svært holdbar tresort, og både Oseberg- og Gokstad-skipene er laget av eik. 

Men det var ikke klart at det faktisk var en båt med en gang. 

I dag er Paasche en av arkeologene i Norge som har jobbet mest med vikingskip og andre forhistoriske fartøy, men den gangen var han relativt fersk.

– Jeg er født i indre østland og hadde ikke greie på båt, så jeg sto der og kikket på denne planken som dukket opp og visste ikke helt hva det var. 

En annen arkeolog påpekte at det måtte være et skipsbord. De fant fort mange flere lange skipsbord i eik.

Skipet er fra middelalderen og fikk navnet Sørenga 2. 

Dette var altså det andre skipet som ble funnet her. I årene etter fant de flere skip fra middelalderen her, som er dokumentert i denne NIKU-publikasjonen om utgravningene på Sørenga. 

Det viste seg at skipet kunne være med på å skrive viktig historie, mener Paasche. 

En seilskute fra middelalderen

Skipet er datert til å være fra 1355. Dateringen kan være så presis fordi det er datert med dendrokronologi.

Det er en dateringsteknikk hvor forskere kan sammenligne årringer i trær på tvers av mange forskjellige trær gjennom mange århundrer. 

Da kan man spore treet i skipet til helt spesifikke år. 

Dette er et klinkbygd skip av nordisk type fra middelalderen. Det skal vi komme tilbake til.

Paasche forteller at det var et delvis åpent lasteskip med et lite dekk foran og bak. Det trengte sannsynligvis ikke et stort mannskap for å seile.

Seilet kunne heises eller reves med et spill, som er en type vinsj, noe som gjorde jobben lettere. 

Sånn var det ikke på vikingskipene noen århundrer før dette, da det trengtes et større mannskap for å ro og seile fartøyene. 

– Et hull i historien 

Det var altså et klinkbygd skip.

Dette er en skandinavisk skipsbyggeteknikk som har vært i bruk i flere årtusener, i alle fall siden 200 e.Kr. 

Alle de store vikingskipene er bygd på denne måten, og disse skipene kunne seile over store avstander på havet. Det er noe av grunnlaget for vikingtiden. 

Klinkbygging kjennetegnes ved at skipsbord ligger delvis oppå hverandre for å gjøre skipet tett, og bordene er festet med jernnagler i hverandre, ifølge SNL.

Funnet av et såpass stort, klinkbygd skip fra denne tiden i Oslo hadde stor betydning, mener Knut Paasche. 

Han sier det fantes svært få spor etter såpass store skip bygget på denne måten fra middelalderen. Dette er altså på 1300-tallet, flere hundre år etter vikingtiden. 

– Da har vi tenkt at vikingskipene ble akterutseilt. De var for dårlige til å frakte stor last, og det klinkbygde vikingskipet egnet seg ikke så godt lenger.  

– Jeg visste at det var et hull i historien her. Det tok meg en dag eller to før jeg skjønte at en viktig brikke i historien var på vei til å falle på plass, mener han. 

Funnet gjorde stort inntrykk

– Det må være det mest spennende jeg har opplevd, sier Paasche. 

– Funnet har egentlig åpnet min karriere. Jeg har jobbet mye med skip i ettertid. 

Han forteller at historikere hadde tenkt at tyske hanseater og skipene deres dominerte handelen mellom norske byer og mellom Norge og Europa på denne tiden.

Men det fantes altså større nordiske, klinkbygde skip som ble brukt til frakt på denne tiden. Det er også funnet et slikt skip i Bergen og gjort flere andre senere arkeologiske funn. Paasche argumenterer for at det har dannet seg et mer nyansert bilde av handelen og frakten i Norge på denne tiden. 

– Nå vet vi at det har vært stor trafikk på nordisk kjøl som har gått rundt i Skandinavia og for eksempel til Tyskland og England i middelalderen. 

Paasche mener det har vært en god del norsk handel uavhengig av skipene til de mektige hanseatene. 

Skipet ble senket

Det var gode bevaringsforhold, så bordene var svært intakte. En stor del av både båt og kjøl var bevart. 

Skipet lå ikke her fordi det hadde vært utsatt for en ulykke. Det lå her sammen med flere andre skip fordi det skulle bygges en stor brygge her.

– Da kunne bryggen hvile oppå skipene. Så dette var et vrak som ble senket, sier Paasche. 

Men det ble ikke bygget i Norge. 

Da forskerne undersøkte vraket, ble det klart at det er bygget i dagens Sverige.

– Det er høyst sannsynlig bygget i Bohuslän eller det sydlige Sverige. 

Det er både fordi årringene i eiketreet stemmer overens med trærne som finnes der, og det er bekreftet med pollen. 

I overlappet mellom skipsbordene legges det inn spunnet ull dyppet i tjære for å tette mellom skipsbordene. Da følger også mye pollen med fra flere forskjellige typer trær og planter. 

– Da kan vi se nesten akkurat hvor det er bygget, fordi den pollensammensetningen har vi ikke på norskekysten. 

Dermed er dette en svenskbygd seilskute fra middelalderen som lå under en containerbrygge i Oslo i mange hundre år. Før Knut Paasche fikk skipsbordene ut av glemselen. 

Her er flere av arkeologenes morsomste funn:

Gravde fram noen av de eldste menneskebeina funnet i Norge: – Jeg ble helt svett av alt ansvaret

Dukket opp på 12 meters dyp: – Jeg kunne nesten ikke tro det

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev