Jegeren bommet, og pila forsvant. Da den dukket opp igjen, visste ingen hva den var

Året er 1200. Stedet er høyfjellet. Jegere i skinnluer ligger bak nøye oppstablede steiner i ly for vinden. De venter.

Der kommer reinflokken, feite fra sommerbeitet ved kysten. Dyrene stiller seg på en snøfonne for å kjøle seg ned.

Jegerne har god tid til å velge ut hvilke dyr de vil skyte. De spenner buene og lar pilene fly.

En av pilene bommer. Den havner i snøfonna. Jegeren leter, men pila er borte.

Slik kan det ha foregått da pila forsvant. Etter mange århundrer blir den funnet igjen av en ung gutt.

Uten historie

– Slike jernpiler har blitt funnet i flere tiår i nordnorske fjell av reingjetere, rypejegere og turgåere. De har levert dem her på museet, men vi visste ikke helt hva de var og hva de ble brukt til, forteller Ingrid Sommerseth.

Hun er instituttleder og professor i arkeologi på Norges arktiske universitetsmuseum.

Pilspissene ble behørig merket på museet, men lagt i magasinet. Der lå de uten historie og sammenheng.

– De ble forskningsmessig ganske stemoderlig behandlet, sier Sommerseth.

For noen år siden bestemte hun seg for å finne ut mer om pilspissene, og da forskning.no spurte henne om favorittgjenstand ved museet, valgte hun en av dem.

Funnet på Villreintoppen

Pila er av solid jern og datert til tidlig middelalder, det vil si mellom år 1000 til 1200-tallet.

Slike pilspisser ble brukt av samene til jakt på villrein med pil og bue.

– De er funnet på høyfjellet der samene holdt til, i nærheten av skyteskjul. Derfor har jeg god grunn til å anta at dette var spesialisert jakt utført av samene. Nordmennene bodde ute ved kysten, sier Sommerseth.

Det stemmer også godt med stedsnavnene i området. Pilspissen ble funnet på fjelltoppen Goddečorut like ved vannet Goddejávri i Kåfjord i Troms. På norsk er det Villreintoppen og Villreinvannet.

Kjente reinen

Dette var før reinsdyrene ble temmet og tamreindriften startet, men samene kjente reinen godt.

– De visste hvor dyrene gikk fra kysten og innover i fjellet, sier Sommerseth.

Denne typen jakt kalles posteringsjakt.

– Jegerne lå bak skyteskjul bygget av stein. De måtte være høye nok til å skjule jegerne, men ikke så høye at de skremte reinen. Vi har funnet mange slike buestillinger på fjellet, sier Sommerseth.

Handlet med høvdingene

Samene flyttet seg mellom fjellområdene inne i landet og ut til kysten for å handle.

Rundt 890 e.Kr. besøkte Ottar av Hålogaland det engelske hoffet. Der ble hans fortelling om Nord-Norge skrevet ned.

Ottar fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn. Nordover bodde samene - i fjellområdene mot øst. Han sa at rikdommen hans kom fra skatten samene betalte.

– Høvdingene ved kysten, som Ottar og Tore Hund, ble søkkrike fra handel med samer som leverte pels, kjøtt og gevir, sier Sommerseth.

– De hadde en slags plikt til å handle med de norrøne høvdingene, men det ser ikke ut som at det var noe konflikt mellom de to gruppene.

Nordmennene fikk pels av røyskatt, mår og mink og gevirer fra rein.

– Dette var luksusvarer som ble eksportert sørover i Europa, mens reinskinnene antagelig ble brukt her hjemme, sier Sommerseth.

Spesialtilpasset til hver jeger

Jernet i pilspissene kom antagelig fra Trøndelag eller Norbotten i Sverige. Sommerseth tror de kom som halvfabrikata og at samene smidde, pusset og skjerpet pilspissene selv. Det er funnet flere steder for jernproduksjon lokalt.

– Det ser ut som at pilene er tilpasset buen til den enkelte jegeren, sier Sommerseth.

Samene brukte komposittbuer, det vil si en blanding av hardt og mykt tre. Jernspissene ble surret til skaft med dyresener.

– Det er formen på pilspissen som avslører når den ble laget, forteller hun.

De eldste er fra eldre steinalder og er bladformet. I vikingtida har pilspissene dobbel egg. Så fikk pilspissene dobbel tange, en forsterkning nederst som gjør at pilspissen sitter bedre på skaftet.

Skjønte ikke verdien

Nå skal pilspissene undersøkes for jerninnhold med en ny maskin museet venter på. Noen pilspisser har blitt levert med skaft, men de fleste uten.

– Tidligere lå også skaftene synlige i terrenget, men de som fant dem, tok bare med seg pilspissene. De ante ikke hvor gamle og verdifulle disse gjenstandene er, forteller Sommerseth.

Et spyd med intakt skaft fra 1000-tallet ble nylig funnet i høyfjellet. Det viste seg at det lå noen meter inne på svensk side av grensen, så spydet havnet på museet i Norrbotten.

– Det var irriterende. Jeg skulle gjerne hatt det spydet her på museet, sier Sommerseth.

Klar for bruk

Grunnen til at pilspissene blir funnet rundt omkring på høyfjellet, er enkel.

– De ble skutt bort. Jegerne har helt sikkert lett etter denne pilspissen, for den var jo verdifull, sier Sommerseth.

Pilspissen var nok ny.

– Den ser ut som om den bare trenger litt skjerping, så er den klar for bruk, sier Sommerseth.

Museet har rundt 30 slike pilspisser. De er ikke gravd fram av arkeologer, men funnet av folk som ferdes i fjellet. Nå smelter isen der oppe, og flere jernpiler og gjenstander kan dukke opp.

– Jeg sier til alle som går tur i fjellet: «Gi meg beskjed», sier Sommerseth.

LES OGSÅ

Norske utvandrere bygde på stjålet land. Kevins familie sto på begge sider av konflikten

De norske musketerene lærte 43 grep for å avfyre ett skudd

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev